Samene netthetses i nord

Drupal-Skoglund3211861.jpg(image/jpeg)
FORNØYD: Sjefredaktør og adm. dir. i iTromsø, Jørn-Christian Skoglund, er fornøyd med den digitale satsingen og resultatene hittil i 2011. Foto: Tom Benjaminsen / iTromsø

Samene netthetses i nord

“Samen er som gjøken. Sparker ut eggene til andre fugler, legger sine falske egg i reiret og får andre til å gjøre jobben med å fostre opp ungene”, skal vi tro avisa iTromsø.

Eller mer presist: I hvert fall dersom vi skal tro “kråka”, en av mange debattanter på iTromsøs nettsider som ikke legger fingrene imellom i sin karakteristikk av samer.

- Etter at Tromsø kommune i februar foreslo å gjøre kommunen til en del av forvaltningsområdet til det samiske språk er tonen i debatten blitt mye mer hatsk. Avisene Nordlys og iTromsø har, gjennom sine nettdebatter, et betydelig medansvar for det hatske klimaet som er oppstått det siste drøye halvåret, sier Ande Somby, førsteamanuensis ved juridisk fakultet, Universitetet i Tromsø.

- Helt uenig. Vi har ligget tett på debatten og den hatske stemningen, men vi har også hatt en aktiv røkting for å forhindre overtramp. Men et av problemene med saker som omhandler samer er at man i dag er så bekymret for å trå feil at man legger lokk over debatten. Og det ønsker ikke vi. Vi vil heller ha grumset fram i lyset, svarer sjefredaktør Jørn-Christian Skoglund i iTromsø.

- Jeg registrerer Sombys synspunkt, men å skyte på budbringeren - som både Nordlys og iTromsø er i dette tilfellet- blir skivebom. Vi skal ha høy takhøyde og vi ser at det er skarpe fronter, men jeg opplever ikke vår nettdebatt som mer hatsk enn den er hos andre, møter Nordlys sjefredaktør Anders Opdahl kritikken med.

Stort engasjement

Det går hett for seg i den nordnorske nettdebatten. Det samiske språkspørsmålet har skapt stort engasjement og virvlet opp mye gammelt grums. Og i samme slengen aktualisert spørsmålet om hvordan avisene bør forholde seg til nettdebatten. Kreve at alle debattanter debatterer under fullt navn? Lukke “same-saker” for debatt? Eller la den anonyme debatten fortsette, gjerne i demokratiets og ytringsfrihetens navn? Slik at “kråka” fritt kan sammenlikne samer med gjøken?

- Vi har ingen forhåndsmoderering og ønsker det heller ikke. Vi modererer heller i bakkant, og har fjernet mange innlegg som har vært over grensa. Men selv om vi har en aktiv røkting av debatten, så har vi sikkert gjort noen feil og sluppet igjennom noe som vel burde vært fjernet. Og innlegget du refererer til, kan kanskje være et av disse tilfellene, kommenterer Skoglund.

NRK Troms og Finnmark har valgt en mer forsiktig linje. Nettjournalist Robert Greiner, med ansvar for statskanalens lokale nettdebatt, forteller at han ikke ser noe poeng i å åpne same-saker for debatt.

- Vi vet jo at det fører til mye skit og at mange innlegg går langt over streken. Vi har derfor lukket samesakene våre, og i stedet prøvd å løfte noe av debatten over på Facebook, hvor klimaet er litt annerledes, sier Greiner.

Bedre kvalitet

I Rana Blad har de ikke hatt tilsvarende problem med samehat i nettdebatten, men avisa valgte i april i år likevel å kreve at alle debattanter skulle operere med fullt navn.

- Grunnen til omleggingen var at vi ville ha større kvalitet på nettdebatten. Vi følte at noen av de anonyme debattantene ødela og overtok debatten og dermed skremte vekk de mer seriøse deltakerne, forteller sjefredaktør Kirsti Nielsen.

Et drøyt halvår etter omleggingen har hun ikke angret.

- Som forventet opplevde vi en viss nedgang i antall debattinnlegg etter at alle måtte stå fram med fullt navn. Noen av “trollene” forsvant jo. Men etterhvert som tida har gått har aktiviteten tatt seg opp igjen, samtidig som kvaliteten på debatten har økt. For oss har det vært en klart positiv opplevelse.

Få fram rasistene

Nordlys-redaktør Opdahl utelukker ikke at også de kan komme til å kreve fullt navn på sine debattanter på et eller annet tidspunkt. Men det blir i hvert fall ikke med det første, og Opdahl er ikke sikker på at det ville fått så mye å si for selve samedebatten.

- Vi vet jo at hver gang vi kommer med en samesak, så blir det heftig debatt. Men problemstillinga, at det er rasister i Norge, er ikke ny, og lukker vi debatten så vil bare skittkastinga fortsette andre steder. Da er det bedre at debatten ligger på Nordlys sider, slik at man får et overblikk over situasjonen og også har mulighet til å ta til motmæle, sier Opdahl.

Han presiserer at Nordlys følger nøye med i debatten, og at de har utestengt noen debattanter de mener har gått over streken. Avisa stenger også debatten om natta, for å sikre seg mot upassende innlegg på et tidspunkt redaksjonen er ubemannet.

Ansvarsfraskrivelse

NRK-journalist og same Johannes E. Kalvemo lar seg likevel ikke overbevise, og gir uttrykk for at de to Tromsø-avisenes liberale nettpraksis i for stor grad er preget av ansvarsfraskrivelse.

- Samene er ikke de første som tar til motmæle, og ordspråket om at “den som tier samtykker” passer dårlig på det samiske folk. Det er heller slik at “de som tier, samtykker ikke”, kommenterer Johannes Kalvemo. Han skulle gjerne sett at flere kom på banen i debatten, men etterlyser ikke minst at Nordlys og iTromsø blir mer tilstede i debatten.

- Jeg kan skjønne åpen debatt-argumentet, men savner avisenes vilje til å løfte innholdet opp redaksjonelt. Hvis man mener at det er så viktig å slippe til de grumsete meningene, burde man også sette “kloakken” mer i kontekst og analysere de strømningene som gjør seg gjeldende også redaksjonelt.

Annonser

Ledige stillinger:

Sjefredaktør i Nordlys; Anders Opdahl Foto: Yngve Olsen Sæbbe Sjefredaktør i Nordlys; Anders Opdahl Foto: Yngve Olsen Sæbbe
Johs. Kalvemo 200105 Brukt i 0203 Johs. Kalvemo 200105 Brukt i 0203
Kirsti Nielsen. Sjefsredaktør i Rana Blad. Kirsti Nielsen. Sjefsredaktør i Rana Blad.

Les også

Jarle Aasland er bekymret for de unge fotojournalistene som ikke lenger kan livnære seg på faget sitt.

Ansvarlig redaktør Arne Reginiussen er ikke redd det svekker tilliten til avisen. 

Første episode kommer allerede torsdag.