Bente Sabel har vært med på seks NJ-streiker. – Protokollene viser at vi oppnådde resultater som vi aldri hadde fått til gjennom frivillige forhandlinger, sier hun. Foto: Birgit Dannenberg

Kampen fortsetter uten Sabel

Overlater ledelsen av tariffbataljene til andre, drar til Kreta for å nyte pensjonisttilværelsen og skrive bok.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Fra nyttår går Bente Sabel (62) over i 20-prosent stilling i Norsk Journalistlags sekretariat, kombinert med Avtalefestet pensjon. I 30 år har hun kjempet for å sikre NJ-medlemmene bedre arbeidsmiljø og høyere lønn. Kollega Stein Larsen (57) overtar som tariffansvarlig i NJ og skal lede sitt første hovedoppgjør til våren.

På det tidspunktet akter Sabel å koble av i familiens hus på favorittøya Kreta, uten å bry seg nevneverdig om minstelønnskala og helgeskjermingstillegg. Helt virkesløs blir hun dog ikke. En fagforeningsbok for journalister er allerede under forberedelse. Etter sentraloppgjøret i mai kommer hun tilbake på jobben og skal i perioder bistå i lokale forhandlinger og kurs.

– De 44 jobbedagene i året skal jeg bruke på ting som bare er gøy, smiler den erfarne NJ-forhandleren.

Urkraft

Sabel, for mange medlemmer selve urkraften i organisasjonen, har faktisk opplevd å bli ekskludert fra NJ. Det skjedde da hun, pur ung og nyutdannet fra Norsk Journalistskole i 1971, tok seg jobb i Morgenpostens gratisavis DU (Denne Uke). Det kunne ikke daværende NJ-leder Trygve Moe akseptere.

– Jeg ble innkalt til formann Moe, som redegjorde for NJs syn på gratisaviser. Jeg var i prinsippet helt enig, men jeg måtte jo ha en jobb og orket ikke mer pendling. Vi skiltes som gode venner. Jeg betalte kontingent for den perioden jeg var ekskludert, og beholdt sammenhengende medlemskap.

Sabel startet karrieren som journalistlærling i Østlandets Blad på Ski i 1968, rett fra gymnaset. I løpet av det ene året i ØB jobbet lærlingen på seg magesår, før ferden gikk videre til den ettårige journalistutdanningen. Etter skolen og oppholdet i DU fulgte ni år i Allers-huset, som journalist i KK.

Sabel begynte tidlig å engasjere seg i faglig arbeid. Hun utmerket seg tidlig som lønnsstatistikker, forhandler og arbeidsmiljøentusiast.

Etter ni år med kvinnefokus i KK gikk Sabel i 1980 til den andre ytterlighet, ved å jobbe som fast frilanser med kontorplass i Vi Menn.

– Det holdt i ni måneder, så var jeg lei, forteller hun.

Arbeidsmiljø

Ferden gikk videre til jobb som faglig sekretær i NJ i 1981, med et spesielt ansvar for arbeidsmiljøspørsmål. Siden den gang, med unntak av en permisjon i årene 1988–90 for å jobbe i Allers, har Sabel fylt arbeidstiden – og vel så det – med faglig bistand til NJs kraftig voksende medlemsflokk. Siden 1995 har hun hatt den viktige funksjonen som tariffansvarlig, med hovedansvaret for de sentrale forhandlingene med Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og andre arbeidsgivere.

– Hva vil du trekke fram som det viktigste NJ har oppnådd  i din tid i organisasjonen?

– Jeg har et hjerte som banker for arbeidsmiljø. Et godt arbeidsmiljø er nøkkelen til det aller meste, både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Folk som trives på jobben og har det bra, leverer bedre. Det er blitt en økt bevissthet rundt dette. Vi brukte funnene i NJs første arbeidsmiljøundersøkelse i 1979 til å utarbeide kurs for medlemmene og til å fremme tariffkrav. Det har vist seg at man kan regulere arbeidsforholdene også i dette yrket, uten å drepe kreativiteten. Utviklingen har vært positiv. Det samme kan vi si når det gjelder statistikkarbeidet og tariffpolitikken. NJ er blitt en mye mer profesjonell fagforening i løpet av disse årene.

Lønnstap

– Hvorfor har da NJ mislyktes i lønnspolitikken? Statistikken viser at journalistene i mediehus tilsluttet MBL er blitt hengende langt etter andre yrkesgrupper?

– Lønnssystemet vårt forutsetter at lønnsutviklingen skjer i to trinn. Først det vi tar ut i de sentrale forhandlingene og deretter det som forhandles fram lokalt. Rammene i oppgjørene regnes ut fra en forventet lokal lønnsglidning. Det er den som har sviktet. Arbeidsgiverne undergraver legitimiteten til hele lønnssystemet vårt ved overdreven bruk av styringsretten sin lokalt.

Sabel ser ikke noe åpenbart alternativ til dagens forhandlingssystem. En viktig del av løsningen i hennes øyne er at det føres reelle lokale forhandlinger i den enkelte bedrift. En annen er streik.

– Jeg er ikke helt sikker på om lokal konfliktrett er veien å gå. De siste årene har vi hatt en bedre utvikling ved at vi har fått ut mer i de sentrale oppgjørene. For øvrig er det tøys og tull å si at streik er en gammeldags måte å løse ting på. Det er det maktmiddelet vi har som arbeidstakere. De seks streikene jeg har vært med på i NJ, siden den første i 1990, har vi tjent til dels ganske godt på.

Videreføring

Stein Larsen er jurist med 16 års fartstid som rådgiver i NJ og med tidligere erfaring fra den kommunistdominerte gruvefagforforeningen Nordens Klippe i Kirkenes. Larsen understreker at det ikke vil skje noe linjeskifte når han overtar etter Sabel.

– Bente og jeg har samarbeidet lenge om NJs tariffpolitikk. Jeg oppfatter ikke at jeg representerer noe annet enn det hun har stått for. Det blir min jobb å føre videre det beste i denne politikken, forankret i NJs folkevalgte organer.

Powered by Labrador CMS