Foto: R/DV/RS/Flickr.com

Vil ha kontroll og bøter

Sterke reaksjoner på rapport om mediesituasjonen i EU.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

EU-kommisjonens visepresident Neelie Kroes inviterer til politisk debatt om en fersk rapport om pressefrihet og pluralisme i EU. Rapporten, som ble lagt fram tidligere denne uka, inneholder en rekke omstridte forslag. Den tar blant annet til orde for strengere kontroll med mediene i EU-landene og innføring av bøter for brudd på presseetikken.

Norsk Journalistlag er blant medieaktørene som advarer mot forslagene fra EU-utvalget. Det pågår for tiden en frisk debatt også her hjemme om å gi Pressens Faglige Utvalg myndighet til å ilegge medier bøter.

– Risikerer snillere medier

– Mediene sliter allerede i dag med å få endene til møtes. Faren for høye bøter kan få mange redaktører til å velge bort kontroversielle saker som utfordrer makthavere. Vi risikerer snillere medier og bedre arbeidsvilkår for korrupsjon, maktmisbruk og byråkratisk udugelighet, sier nestleder Thomas Spence i Norsk Journalistlag.

I denne oversikten kan du lese bakgrunnen for den norske debatten om PFU og bøtelegging.

Det var EU-kommisjonen som nedsatte utvalget i oktober 2011. Visepresident Kroes betegner rapporten som “bemerkelsesverdig omfattende”.

– Den er også svært politisk og berører en del komplekse juridiske problemstillinger, skriver Kroes i et blogginnlegg. Hun fortsetter:

“Den riktige neste trinnet er en svært seriøs og EU-bred politisk
debatt, inkludert en offentlig høring”.

Ungarn skremmer

I sin begrunnelse for å nedsette utvalget viser Kroes til den siste tids hendelser vedrørende pressefrihet og pluralisme, ikke minst i EU-landet Ungarn. Også situasjonen i Frankrike og Italia ligger til grunn for kommisjonens begrunnelse.

De ansvarlige for rapporten har dessuten hentet erfaringer fra den pågående mediereguleringen i England, i kjølvannet av skandalen med telefon-hacking og de vidtgående kontrollforslagene i den såkalte Leveson-rapporten.

Harmonisering

Utvalget foreslår at EUs nasjonale medielover skal være harmonisert, spesielt når det gjelder ærekrenkelse og personvern.

“Mange - inkludert mange journalister - har klaget over at EU ikke gjør nok, og ikke har tilstrekkelige fullmakter til å handle for å beskytte frihet og pluralisme. På den annen side er jeg også klar over at for mye makt og for mange inngrep representerer en fare for friheten og pluralismen”, skriver Kroes.

Rapporten foreslår at det innføres felles europeiske etikkstandarder som skal forvaltes av “media councils”, det vil si medieutvalg eller presseråd, som igjen skal overvåkes av EU-kommisjonen.

Bøter og avsertifisering

Forslaget skisserer ikke tydelig hvilket juridisk mandat slike organer skal ha. Men forslagsstillerne tar til orde for at utvalgene skal ha myndighet til å dele ut bøter, tvinge medier til å offentliggjøre beklagelser og frata journalister deres yrkesstatus.

Det er ikke åpenbart hvordan det siste skal skje, ettersom journalist ikke er en beskyttet yrkestittel man kan avsertifiseres fra. I rapporten er det heller ikke definert hva en journalists status består av.

– Blindspor

– Det meste av dette har vært forkastet tidligere. Reguleringene av presseetikken vil antakelig kjøre inn på et blindspor, er den umiddelbare reaksjonen fra Sven Egil Omdal, mediekommentator i Stavanger Aftenblad og tidligere NJ-leder og leder av PFU.

Omdal har dekket EU-spørsmål tett. Han mener like PFU-systemer i hele EU ville blitt et minste felles multiplum og en svekkelse av PFU-ordningen.

Utvalget lanserer også forslag til tiltak som kan sikre pressefriheten og pluralismen i EU-landene, inkludert mediestøtte i land som ikke har dette. Omdal er mer positiv til forslag om å skrive nettnøytralitet inn i EU-lovgivningen og gjøre det mulig å slå av Googles algoritmer.

Reagerer sterkt

Journalistorganisasjonene i både Norge og Danmark slår hardt tilbake mot det EU-nedsatte utvalget. Thomas Spence avviser tanken om at EU-byråkratene skal utforme et felles europeisk regelverk, og innføre høye bøyer for mediesyndere.

– Vi har kanskje verdens beste selvdømmeordning. Alt kan bli bedre, men debatten og virkemidlene må tilpasses det enkelte lands kultur, rettsfølelse og mediebilde. Jeg har ingen tro på et etisk regelverk, utformet i Brussel , som skal favne alt fra en dansk lokalavis via Storbritannias tabloider til et gresk nettsted.

Kontaktet statsministeren

Lederen av Dansk Journalistforbund, Mogens Blicher Bjerregaard, betegner utvalgets forslag som “uhyrlig”, skriver danske Journalisten.

DJ-lederen har oppfordret statsminister Helle Thorning Schmidt til å distansere seg fra rapportens konklusjoner.

(For ordens skyld: Thomas Spence er styreleder i Journalisten.)

Powered by Labrador CMS