Klipper mindre enn før

Ingrid Indseth.jpg(image/jpeg)
Ingrid Indseth. Foto: Privat

Klipper mindre enn før

KLIPPJOURNALISTIKKEN: Og blir samtidig sitert oftere enn før.

For snart fire år siden satt Dagens Næringslivs sjefredaktør Amund Djuve og kritiserte medier som klippet hans avis. Djuve sa den gang at de talte på knappene om hvorvidt de skulle gå videre med problemet at andre forsynte seg fritt av journalistikken hans avis finansierte.

Siden har det vært stille. Blant mediene Djuve pekte ut er E24. Der i gården har de tatt tak i rutinene. Fortsatt er det slik at morgenvaktene går gjennom både Dagens Næringsliv og Finansavisen for å få oversikt. Samt internasjonale nettaviser. Men mengden innhold som hentes ut av disse mediene er sterkt redusert.

Kraftig reduksjon

- Klippfrekvensen vår har gått ned kraftig de siste årene. Fra E24s «ungdom» til hvor vi i snitt klippet mellom fem og seks saker fra DN og FA hver dag var vi i fjor nede i 1,1 sak, forteller nyhetssjef Ingrid Indseth.

Selv om målet er å gi leserne et så komplett og oppdatert nyhetsbilde som mulig, med en god stoffmiks, forteller Indseth at det ikke lenger er volumet som er det vesentlige.

Men, sier nyhetslederen, med et slikt mål må man i redaksjonen også akseptere at konkurrentene kan ha gode saker som også er viktig for E24s lesere og at de er en del av miksen.

Når så journalistene i E24 først klipper ligger det noen føringer i bunnen. Som vesentlighet for leserne. Kortfattet klipp og at mediet som brøt saken skal få skikkelig kreditering.

- Vi skal også supplere med eget stoff der det er naturlig for å gi leseren den meste komplette opplevelsen.

Utenlandske kilder

For en publikasjon hvor børsene i New York og Frankfurt er vel så viktig som børsen i Oslo er utenlandske medier viktige kilder i stofftilfanget. Indseth forteller at de nok ofte klipper mer fra utenlandske kilder enn fra de norske. Noen ganger, forklarer hun, er det nødvendig for å gi leserne forståelse av hva saken faktisk handler om.

- Vi skal ikke underslå at den geografiske avstanden nok gir følelsen av mer «frihet», samtidig som vi ikke er i direkte konkurranse med dem. Men i motsetning til noen av de etablerte papiravisene siterer vi allikevel alltid.

E24s innhold er også interessant for andre medier. Og nyhetssjefen opplever at de fleste som klipper deres saker for det meste er ryddige med siteringene. Men samtidig opplever hun at kollegene i konkurrerende medier er dårligst på å kreditere opphavsmediet tydelig og tidelig i sine klippsaker. Alt for ofte ser hun krediteringen skjult et godt stykke ned i saken. Som om journalisten som klippet saken hadde funnet det vanskelig å «gi E24 denne».

Nyhetslederen forteller videre at det virker som om det i norsk mediebransje er lettere å være raus med sitering til de store mediene enn mot de små.

Mindre klipp, mer sitering

- Hvordan ser utviklingen for klippjournalistikken ut, tror du? 

- I kampen mot klokka kan det være lett å ta snarveier, og den kampen blir jo stadig tøffere. Det ser jeg på som den største trusselen mot kollegial klipping. Jeg er jo av dem som mener at det går an å drive «ordentlig» journalistikk i nettaviser, så jeg er ikke bekymret for at vi tilslutt er en gjeng som siterer i loop.

- Om man ser på utviklingen i E24, som en rendyrka nettavis med kun sju år på baken, så er det grunn til optimisme. Vi har aldri klippet mindre og aldri blitt sitert mer.

 

Annonser

Ledige stillinger:

Fem kjøreregler for klipping:

1. Saken skal en blank nyhet og være relevant for leserne våre.  

2. Vi skal kreditere mediet som har saken i løpet av de to første setningene, og ved alle sitater.

3. Klippsaken bør være mellom fire og sju avsnitt.

4. Vi skal bygge ut med eget stoff der det er mulig for å gi leseren det beste tilbudet. 

Les også

Målet er å hjelpe til i kampen mot falske nyheter.

Han er en av dem som kritiserer Brennpunkt-redaksjonen for billedbruken i tiggerdokumentaren Lykkelandet.

Morgenrutinen:

– Død over tullespråket! Men når det kjem til denne kampen, er han uansett nyttelaus.