Dagbladet: – Vi hadde dekning for oppslagene

  Negative medieoppslag over lang tid kan føre til alvorlig psykisk sykdom hos medieoffer. Det var bildet overlege Øivind Roar Ekeberg i psykiatri tegnet onsdag, på syvende dag av ankesaken mellom Dagbladet og tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken. Ekeberg har behandlet Schjenken for en posttraumatisk stresslidelse og medieoffersyndrom siden våren 2008.

Legen forklarte at symptomer på medieoffersyndromet er at en pasient unngår TV og aviser, og trekker seg unna kolleger og venner. Han var i retten tydelig på å knytte Schjenkens sykdom til mediedekningen av den såkalte Ambulansesaken.

Hjernevask

– Det kan sidestilles med en hjernevasksituasjon, altså at man begynner å tro på påstandene. Det betyr at selvbildet blir truet, sa Ekeberg.

Senere forklarte han at medieoffersyndromet er resultat av langvarig eksponering av saker som fokuserer på dårlige personlige egenskaper. Ekeberg mente medienes dekning av det som skjedde i Sofienbergparken var kraftig overdrevet.

– Det var kanskje ikke mer enn ett oppslag på substansen i dette. Her har det vært uker og måneder og år, forklarte Ekeberg om betydningen av negative oppslag over lang tid.

På spørsmål fra Dagbladets advokater viste Ekeberg senere til det han omtalte som gjentatte påstander om at ambulansesjåførene var rasister. Legen mente også pressen var uinteressert i å fortelle om kronologien i hendelsene 6. august 2007.

Ond eller god vilje

Dagbladets advokater ville også vite om Ekeberg har utfordret Schjenkens tanker om at noen vil ham ondt.

– Jeg hører på beretningene. Har reportasjene tydet på at noen vil ham vel? svarte legen retorisk.

– Men kan det tenkes andre forklaringer enn ond vilje? ville Dagbladets advokat Frode Elgesem vite.

– Ja, det kan tenkes, medgikk Ekeberg.

Senere forklarte nåværende sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet seg for retten. Han overtok stillingen i 2011 etter Lars Helle, som hadde det øverste redaksjonelle ansvaret i avisen i 2007.

Anken ble ifølge Markussen opprettholdt i frykt for at en rettskraftig tingrettsdom vil ha en kjølende effekt på ytringsfriheten.

– Jeg kom raskt til konklusjonen om å opprettholde anken. Grunnen var både slutningen i tingretten og erstatningsbeløpets størrelse. Min vurdering var at saken har stor prinsipiell betydning for å utøve nyhetsjournalistikk og meningsjournalistikk. Dommen slik den står er komplisert å leve med.

– Ville ikke vondt

Deretter ga hans egen advokat redaktøren anledning til å svare på om Dagbladet vil eller ville Schjenken noe vondt:

– Jeg vil forsikre deg Schjenken at det er ingen i Dagbladet som vil deg vondt, eller som har villet deg vondt. Dette har vært nyhetsjournalistikk på en hendelse som har funnet sted et offentlig sted. Det har vært utgangspunktet hele veien. Det har ikke hatt noe med deg som person å gjøre.

Schjenken sitter stort sett og blar eller skriver i papirer i retten, men hevet da blikket og sendte et raskt blunk tilbake til Markussen.

Faktamakerne

Under tidligere vitneavhør av Dagblad-journalister var særlig Schjenkens advokat Carl Bore opptatt av hvem som utformet faktaboksene til sakene. Markussen utdypet det svaret de hadde gitt om at det var desken som utformet disse. På spørsmål fra egen advokat gikk Markussen videre med å beskrive hvordan samspillet mellom desken og journalistene fungerte.

Markussen utdypet også det vitner som tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen og generalsekretær Nils Øy i generalsekretæren har sagt om pressens rolle.

– Jeg kan ikke se at vi trekker konklusjoner. Vi rapporterer. Vi kan ikke vente med å rapportere fra Syria. Eller In Aménas, selv om Statoil hadde sett at vi ventet. Dette er store samfunnsspørsmål. I den parken i 2007 lå en mann, Ali Farah. Som er sakens egentlige offer. Spesielt i Dagbladet har vi lang tradisjon for å ta tak i saken til den lille mann. Han lå i parken denne dagen. For oss er ambulansetjenesten ansiktsløs. Vi identifiserer ikke Schjenken. Det skjedde ikke før langt ut på neste år da han selv gjorde det. Jeg mener det er tatt gode hensyn her.

Dekning for dekningen

Senere gjentok hoveddommer Anne Ellen Fossum spørsmålet hun tidligere har stilt Dagblad-ansatte:

– Du kjenner saken minst like godt som oss. Mener du i dag det er dekning for det som fremkom i Dagbladet hvor ambulansetjenesten blir beskyldt for at det er rasisme som ligger bak forløpet i Sofienbergparken?

– Svaret er ja i hovedsak, svarte Markussen kort uten at dommeren ønsket utdyping.