– Enkelte har forsynt seg for grovt

Beverfjord.jpg(image/jpeg)
Alexandra Beverfjord. Foto: Martin Huseby Jensen

– Enkelte har forsynt seg for grovt

KLIPPJOURNALISTIKKEN: Da sender Dagbladet regning.

– Svaret avhenger av hvordan man definerer en klippsak, svarer nyhetsredaktør Alexandra Beverfjord i Dagbladet. Vi har spurt henne om i hvor stor grad Dagbladet bruker klippsaker.

Beverfjord forklarer at det å sitere andre medier under løpende nyhetssaker gjøres i utstrakt grad. Her er også sitatretten romslig, forteller hun, siden dette gjøres ut fra et formål om samfunnsopplysning.

Viktig for miksen

Nyhetsredaktøren understreker at det ikke skal skje at journalistene baserer hele artikler på et annet mediums arbeid alene.

Så hvor viktig er siteringsjournalistikken og klippsakene for stoffmiksen, og for økonomien? Beverfjord er usikker på om det handler om medieøkonomi, men stoffmiksen tviler hun ikke på.

Kjappe sitatsaker, forklarer hun, er viktig for redaksjoner som ønsker å tilby fullverdig dekning av nyhetsbildet. Hun legger til at det i journalistikken er slik at det er en sentral oppgave å oppsøke andre medier på jakt etter nyheter og gode fortellinger.

Grenseløst

Dagbladet, som andre medier, siterer også fra utenlandske kilder. Hvordan behandles disse? Står redaksjonen friere til å forsyne seg?

– Under store nyhetssaker i utlandet er det ofte helt avgjørende å kunne sitere i stor grad fra lokale medier, det er gjerne der de første øyenvitnebeskrivelsene kommer. I praksis tolkes sitatreglene videre når det er snakk om utenlandsk media, og vi ser den samme tendensen når utenlandske medier siterer oss.

Beverfjord viser til at Dagbladet har flere samarbeidsavtaler med utenlandske aviser hvor de deler stoff seg mellom uten å være påvirket av sitatrestriksjoner.

– Dette har vært gjort både på løpende nyhetssaker og på eksklusive egensaker.

Landeveistyveri

For det meste opplever Dagbladet at konkurrerende medier forholder seg til det Beverfjord karakteriserer som gjeldende regler når de siterer Dagbladet. Men enkelte medier har forsynt seg i altfor stor grad av deres egensaker. Dette skjer uten at de aktuelle mediene har tilført saken noe eget.

– Vi har også opplevd rent stofftyveri av videoer og bilder som ikke omfattes av noen nyhetsbegrunnet sitatrett, både fra norske og utenlandske medier. I slike tilfeller tar vi kontakt og sender regning.

– Hvordan opplever du norske mediers sitatraushet?

– Jeg tror vi alle er tjent med en rausere krediteringspolicy.

 

Annonser

Ledige stillinger:

1. Kilden/opphavsmannen skal alltid oppgis. Dette er både en rettslig og etisk plikt vi har.

2. Dersom kilden/opphavsmannen er ukjent for lesermassen er direktelenking å anbefale slik at brukeren selv kan oppsøke primærkilden.

3. Det er begrenset hvor mye som kan siteres: Tommelfingerregelen er at du ikke skal direktesitere mer enn lengden på en tommelfinger.

4. Saken bør tas videre, og flere kilder bør benyttes.

5. Selv om selve nyheten ikke er beskyttet av opphavsretten, defineres ofte det som kommer i tillegg (bakgrunnsartikler, kommentarer, sidehistorier og så videre) som et eget verk.

Journalisten.no ser i en periode nærmere på klippjournalistikk. Over flere dager vil vi intervjue redaksjonelle leder om deres betraktninger rundt klippjournalistikk. Se alle sakene her.

Les også

Målet er å hjelpe til i kampen mot falske nyheter.

Han er en av dem som kritiserer Brennpunkt-redaksjonen for billedbruken i tiggerdokumentaren Lykkelandet.

Morgenrutinen:

– Død over tullespråket! Men når det kjem til denne kampen, er han uansett nyttelaus.