GENERAL: Arne Jensen skal tale for 750 redaktører. Foto:Kathrine Geard
Kronprinsen tar over
Men Arne Jensen tenkte seg om før han ville hoppe etter Øy.
– Etter ti år som assisterende generalsekretær i Redaktørforeningen tiltrer du som nye generalsekretær 1. september. Var det en selvfølge for deg å ta steget helt til topps?
– Nei, det var det nok ikke. Jeg har virkelig tenkt meg grundig om. Ikke fordi jeg tviler på at jobben er morsom og spennende. Det vet jeg den er. Det er to grunner til overveielsen. For det første overtar jeg etter Nils Øy, som er svært respektert i bransjen og har vært et faglig ankerfeste, også for undertegnede. Det kan man jo bli litt svett på ryggen av. Det andre er at jeg skal representere 750 redaktører. Et ganske heftig oppdrag, som jeg er ydmyk i forhold til. I antall er vi ingen stor forening, men det som mest kjennetegner redaktører er at de er engasjerte, taleføre, skriveføre, meningsbærende og selvstendige. Da trenger man ikke flere enn 750 før det blir mye artig, spennende og krevende.
– Hva blir forskjellen på å være assisterende generalsekretær og generalsekretær?
– At jeg dessverre ikke har Nils her til å søke råd hos … Vi har funnet vår måte å jobbe på. Vi har gjort de fleste oppgaver begge to og vært litt backup for hverandre. Nå blir det en prosess der vi skal ansette en ny etter meg og da er det naturlig at man også ser på roller og organisering.
– Ja, hva jobber dere egentlig mest med?
– Hovedsakelig tre ting. Vi rådgir medlemmene om juridiske, etiske og organisasjonsfaglige spørsmål. Vi arrangerer kurs, seminarer og møter med faglig og kompetansehevende innhold. Og vi driver lobbyvirksomhet og jobber politisk med høringsuttalelser og lignende overfor forvaltningen. I tillegg er vi sekretariat for blant annet Oslo Redaktørforening og presseinstituttet IPI. I sum bruker vi nok mest tid på å ha kontakt med medlemmene i stort og smått.
– Du er gift med Vibeke Hollekim, som er rådgiver for både kronprinsparet og kongeparet. Hva gjør du hvis Se- og Hør-redaktør Ellen Arnstad vil ha råd om, la oss si, publisering av bilder av kongelige på ferie?
– Jeg kan ikke gi råd til Arnstad i konkrete saker som berører kongehuset. Etter at jeg og min kone ble sammen i 2007 måtte jeg også relativt raskt orientere om at det var en og annen debatt jeg måtte si nei til. Nå har vi et system for å håndtere etiske spørsmål gjennom PFU og NP. Men det betyr ikke at vi i NR ikke kan si noe om journalister ringer. Men spørsmål om knyttet til kongehuset må jeg altså sende videre. Det er ikke noe stort problem. Jeg kan ikke huske en eneste telefon om dette fra noen redaktør så lenge jeg har vært her.
– Bransjen er i kraftig endring. Hvordan gir det seg utslag for arbeidet i NR?
– Vi merker at redaktørene i større grad enn før må tenke på hvor de skal få pengene fra. Her i NR driver vi nå litt mindre med mediepolitikk og noe mer med å serve medlemmene. Vi har mer fokus på kompetansebygging, blant annet gjennom konkrete ting som håndbøker og faglige kurs. Det eksperimenteres mye i norske medier og jeg tror man vil finne modeller som gjør at man har råd til å lage god journalistikk i framtida også. Men jeg har to kjepphester. Vi må slutte å snakke om betalingsmur. Hvor har man fått det ordet fra? Nei, ta betalt er det riktige. Vil man ha et kvalitetsprodukt, må man betale for seg. Det andre er at man ikke skal snakke ned produktet sitt. Det er krevende å be om betaling samtidig som man indikerer at kvaliteten går ned. Det er dårlig innsalg. Og det er ingen grunn til det heller. Norske journalister har aldri vært mer kompetente og hardtarbeidende enn i dag. Det skal vi være stolte av.