- Regjeringen bommer

Drupal-Tajik (77 of 156)_2.jpg(image/jpeg)
Kulturminister Hadia Tajik Foto:Kathrine Geard

- Regjeringen bommer

Forslag til endringer i medieloven er for dårlig, mener medieeierne.

– Medieeierskapsloven er et viktig virkemiddel for å sikre et mediemangfold i hele landet. På grunn av den raske utviklingen vi har sett i mediesektoren, er det nødvendig med endringer i det eksisterende  lovverket. Endringene vil sikre en fleksibel regulering som kan møte endringene i mediesektoren, sier kulturminister Hadia Tajik i en pressemelding.

Digitale utfordringer

I punktene som nå sendes til Stortinget ligger det blant annet at loven gjøres gjeldende for elektroniske massemedier som har som formål å drive journalistikk og debatt.

Samtidig opprettholdes dagens markedsinndeling på nasjonalt nivå, altså regnes radio, TV og avis som separate marked på nasjonalt nivå. Medietilsynet gis hjemmel til å utvide med et fjerde elektronisk mediemarked i forskriften. Inntil dette er på plass blir for eksempel dekningen til papiravisene og dets nettpublikasjoner regnet som et felles marked for dagspressen. Det samme gjelder for radio og fjernsyn.

Mens Berner-gruppen mener det er sentralt å holde på prinsippet om tre store aktører, påpeker Amedia i sin høringsuttalelse at med en økende grad av sammensmelting av mediene, bør også markedet sees på som ett samlet marked.

Amedia mener også at loven for elektroniske medier bør omfatte alle medier som har innflytelse på meningsdannelse i samfunnet. Schibsted derimot mener at det elektroniske mediemarkedet overhodet ikke bør lovreguleres. Telenor synes på sin side at det er et komplisert marked å regulere siden flere internasjonale aktører opptrer i dette markedet.

Regionale begrensninger

Regjeringen velger å opprettholde begrensningen på en tredjedel av det nasjonale mediemarkedet, samtidig som det foreslås innført en nedre inngrepsgrense på en fjerdedel av nasjonalt eierskap.

Regelen som begrenser krysseierskap oppheves, men tilsynet skal likevel kunne legge vekt på det når de skal vurdere konkrete oppkjøp.

På regionalt nivå foreslår regjeringen å opprettholde reglene, men det legges opp til at eierskapsgrenser skal fastsettes i forskrift av tilsynet.

Det er stikk i strid med Amedias ønske som mener eierskapet bør reguleres nasjonalt og at dagens regionale eierskapsbegrensninger bør fjernes fra loven. Det får de støtte fra Schibsted på. I sin høringsuttalelse tar landets største mediekonsern til orde for at denne delen av loven bør avvikles.

Norsk Journalistlag mener på sin side at loven må opprettholdes, men skriver at et hovedmål med geografiske avgrensninger bør reflektere de reelle markedene for frambringelse og formidling av informasjon. Med det mener NJ at beregningen bør baseres på nedslagsfelt og ikke utgiversted.

– Som mange av høringsinstansene har pekt på er lokal- og regionavisene inne i en omstilling til et hardere konkurranseklima. Departementet mener derfor at de regionale grensene bør settes noe høyere enn i dag. I tillegg varsles en egen evaluering av  konkurransesituasjonen og forholdene for meningsmangfold regionalt i løpet av tre år.

Skuffet

For medieselskap med multimedieeierskap blir regelverket forenklet og gir aktørene større handlingsrom til kjøp. Dersom selskapet har passert grensen på en tredjedel av nasjonalt eierskap, vil dagens lovverk begrense eierskapet til 20 prosent. Men dersom forslagene går gjennom vil grensen være på 25 prosent.

– Regjeringen ser i stor grad ut til å ha fulgt rådene fra høringsgruppen og ekspertene. Det er ingen radikale endringer i dette forslaget, sier direktør for utgiverspørsmål Stig Finslo i Amedia.

Han forteller at mediekonsernet tidligere har gitt uttrykk for behovet om å tenke nytt og annerledes, særlig på regionalt plan, men forslaget fra regjeringen oppfatter han snarere i stor grad som en videreføring og tilpasning av dagens lov.

– Vi er skuffet over at regjeringen fortsatt viderefører regionale begrensninger, selv om det her ligger an til noen oppmykninger. Men det er likevel mange usikkerhetsmomenter i dette, fordi så mye skal reguleres i forskrift senere.

Skivebom

Mediebedriftenes Landsforening mener regjeringen bommer på målet med sine forslag. De mener lovforslaget ikke avspeiler dagens medievirkelighet, snarere er det et forslag på å regulere fortiden, skriver foreningen i en pressemelding.

– En forutsetning for at vi skal lykkes i den digitale transformasjonen som pågår for fullt, er at det ikke legges unødvendige begrensninger på aktørene. Gode rammebetingelser er en viktig  forutsetning for at avisene kan utføre samfunnsoppdraget på en god måte. Dagens eiere i det  norske mediemarkedet er gode eiere. De investerer i bedriftene med tanke på at de skal klare transformasjonen, og på den måten, sier styreleder Are Stokstad i MBL.

 

Annonser

Ledige stillinger:

Les også

Det var Norges viktigste land i Afrika, nå brukes medielover vi var med å ta initiativ til, til å skjule noen av verdens verste forbrytelser. NB: sterke bilder

– Modellen med å distribuere en konkurrerende avis er i seg selv problematisk.