Derfor identifiserte VG politibetjenten i Brevik

Politimannen som er mistenkt for å ha drept Linn Madelen Bråthen har klaget VG og TV 2 inn for Pressens Faglige Utvalg. Bakgrunnen for klagen er at de to mediene har identifisert ham.

Sjefredaktør Torry Pedersen i VG sier det ikke var en vanskelig avgjørelse i dette tilfellet. For ham var det en prinsipiell avgjørelse fordi politiet er en av få yrkesgrupper i Norge som er tildelt særlige maktmidler. Pedersen sier at som borgere må vi kunne forvente at politiet søker sannheten og at de hjelper folk i nød. Vi skal kunne ha tillit til politiet, sier han.

Falsk forklaring

– Mannen har forklart seg falskt. Han har ikke slått alarm om en kvinne som etter hans oppfatning har tatt sitt eget liv. I tillegg er han også siktet for lovens mest alvorlige forbrytelse, å ha tatt et annet menneskes liv. Jeg mener prinsipielt at man ikke kan være politimann, og en uavhengig rettslig instans kommer fram til å fengsle deg mistenkt for å ha drept noen, uten at kommer ut i full offentlighet.

Pedersen understreker at yrkesbakgrunnen hadde stor betydning for identifiseringen. Han sier at om det hadde vært for eksempel en rørlegger, ville nok navnet ikke kommet ut. Men om det hadde vært VGs sjefredaktør mener han identifisering ville vært naturlig å se for seg.

Pedersens forgjenger, Bernt Olufsen skriver i dagens VG at det er oppsiktsvekkende at Politiets Fellesforbund slår fast at tilfellet ikke har noen sammenheng med at mannen er politibetjent. Og at forbundet mener det er en god praksis at man ikke identifiserer før vedkommende er dømt.

Uenig med forbundet

Den argumentasjonen er Pedersen enig i at er oppsiktsvekkende.

– Kan du se for det et samfunn hvor Anders Behring Breivik eller Arne Treholt ikke ble navngitt før dom forelå? Jeg tror ikke det er et samfunn vi ønsker, sier Pedersen.

– Vi navnga ham ikke før retten fant det var sannsynlig overvekt for at han kan ha drept kvinnen. Det betyr ikke at han har gjort det, og det er ikke reist tiltale mot ham ennå. Han kan ende med å bli frifunnet.

– Men er det ikke da å forhåndsdømme ham gjennom identifisering?

– Jeg kan ikke begripe at identifisering er å forhåndsdømme. Det er eventuelt det man skriver som forhåndsdømmer. Om dette ender i renvaskelse tror jeg han er tjent med identifisering. Det er uansett mange som visste hvem han er i lokalsamfunnet.

Finner ikke grunn

I Telemarksavisa sitter sjefredaktør Ove Mellingen og undres over hvilke aktverdige grunner VG har for å identifisere. Selv klarer han ikke å finne dem. Men han utelukker ikke at det eventuelt skulle kunne oppstå en situasjon som tilsier identifisering.

– Men dette er ikke en fremtredende person. Han har ikke oppsøkt verv eller offentlig tillit utover stillingen. Det som veier mye for meg i dette spørsmålet er at den siktede har to barn som går i barneskolen. Det synes jeg er ganske vesentlig. Men hadde det vært slik at vi med stor sannsynlighet kunne vente å få inn nye og viktige tips i saken gjennom identifisering, ville det vært en aktverdig grunn.

Mellingen sier han ikke synes spesielt synd på politimannen som har avgitt falsk forklaring, men sier han samtidig har fryktelig vondt av kona, barna og vennene som står oppe i det redaktøren karakteriserer som en grusom tragedie.

– Greit nok, VG gjør sine redaksjonelle valg og vi gjør våre. Men i det man identifiserer et menneske med en slik historie i et nærmiljø, gjør du samtidig livet for de nære pårørende vanskeligere enn det var.