Skaffet fadderbarn til journalistene

Tonje Sagstuen.jpg(image/jpeg)
- Det er behagelig å snakke med leserne som er fornøyde. De som er misfornøyde og har sagt opp avisen er noe helt annet, sier redaktør Tonje Sagstuen og har funnet 15 slike tidligere abonnenter som hun og journalistene ringer for tilbakemeldinger hver måned. Foto: Birgit Dannenberg

Skaffet fadderbarn til journalistene

Hver måned ringer Tonje Sagstuen og 14 journalister hver sin misfornøyde abonnent. Da får de passet sitt grundig påskrevet.

Som så mange andre aviser landet rundt, ser også Oppland Arbeiderblad (OA) på Gjøvik at opplaget faller. Abonnentene sier opp sitt forhold til avisen, enten for å spare penger, eller fordi de er misfornøyde.

Og som så mange, mange andre aviser har OA tidligere gjennomført leserundersøkelser, markedsundersøkelser og så videre. Men kanskje det ikke har hjulpet slik man håpet. For på nesten ti år har hver femte avis i opplaget forsvunnet ut av rotasjonen.

Da er det behov for å tenke nytt. Avisen hadde nettopp leid inn VG-desker Ken André Ottesen som vikar for nyhetsredaktøren. Han foreslo at journalistene skulle kontakte hver sin abonnent som var misfornøyd med avisen, tilby dem et abonnement mot at de ga tilbakemeldinger om produktet en gang i måneden.

Kan gi ubehag

– Det er litt ubehagelig å kontakte folk som har sagt at de ikke lenger vil ha avisen vår. Det er nok mange som har mannet seg opp før de ringte, sier ansvarlig redaktør Tonje Sagstuen.

En liste over mulige «fadderbarn» ble utarbeidet. Det skulle være stor bredde blant dem som var valgt ut, både på kjønn og alder. Og så måtte journalistene ringe opp de mulige kandidatene. Sagstuen fikk selv nei på forespørsel, men det skyldes nok mest at personen skulle flytte ut av dekningsområdet.

Dermed skrev hun en lederartikkel om prosjektet og forklarte om tankene bak. Da tok tidligere rektor Lars Ligaarden kontakt. Han hadde riktignok ikke sagt opp avisen ennå, men det skal heller ikke ha vært langt unna og han ville gjerne gi redaktøren tilbakemeldinger om avisen.

I det han karakteriserer som en relativt omfattende epost uttrykte han at det var mye ved avisen han mente burde være annerledes.

– Jeg vurderte på dette tidspunktet om jeg skulle forsøke å leve uten Oppland en stund, for å se om det lot seg gjøre, sier han.

Overfladiske nyheter

Det var da han ble med på ordningen. Ligaarden sier han synes det er flott at en avis ønsker klare og tydelige tilbakemeldinger. Selv om han ikke forventer at avisen endres dagen etter innrapportering, har han klare meninger.

Den tidligere læreren, som også har fortid som engasjert lokalpolitiker i Gjøvik kommune,  forteller om en frustrasjon over den overfladiske nyhetsdekningen. Det oppfatter han som signal på økende «tabloidisering» hos journalistene, manglende dybde i artikkel og svakere oppfølging fra redaksjonen med tanke på å utvikle avisens profil.

–  Kanskje er jeg ikke fremtidens avisleser siden jeg nettopp har bikket 60, men det smerter meg – for jeg er veldig glad i aviser – når avisen blir så dårlig at jeg vurderer å si opp.

Ligaarden ønsker blant annet mer kritisk journalistikk fra OA. Han ønsker at de skal stake opp utviklingstrender. Og at avisen skal finne tilbake til substansen i reportasjene igjen.

Og så ønsker han seg mer engasjert rapportering. Ofte når lokale kulturevenement dekkes er det mest interessante for de som har vært der, ikke for alle andre. Det blir oppramsing.

– Jeg er usikker på om det er gode vekstvilkår for å dyrke den gode pennen i lokalavisene, sier han.

Det er ikke slik at Ligaarden tror dagens journalister er dårligere enn gårsdagens. Men avkastningskravene er blitt så strenge, mener han, at det er vanskelig å få alt til å henge i hopes.

Refleksjoner

– Og hva er så en god artikkel. Skal papiravisen overleve tror jeg nok det må gå mer bak sakene. De må invitere leserne inn i rom vi ikke finner igjen på nett. De må utfordre oss intellektuelt.

Ligaarden sier han opplever holdningen til OA som ydmyk når de går ut på denne måten og ber om oppriktige svar. En spenstig tanke, kaller han det. Men han tror ikke på umiddelbare endringer.

– Det er ikke snakk om et unisont kor når vi gir tilbakemeldinger til OA fremover, men om det skaper en møteplass hvor det kan reflekteres over kvalitet, så er det et skritt i riktig retning.

– Å diskutere kvalitet er vanskelig, men ikke umulig, legger han til.

Ærlige svar

Redaktør Sagstuen forteller at dette er indremedisin for avisen. Så langt har hun samtalet med Ligaarden to ganger.

– Å høre hva «fadderbarna» har å melde er matnyttig. Det er mer forpliktelser i tilbakemeldingene når vi oppsøker dem på denne måten. Det leser oss kanskje litt bedre enn de gjorde før.

Ønsket er å kunne levere et produkt som lever opp til lesernes forventninger, selv om redaktøren likevel regner med at Oppland Arbeiderblad likevel vil miste noen abonnenter.

– Omdømmet er viktig. Å være oppriktig interessert i hva de vil lese om styrker det. Det er jo ikke sikkert at vi vet så godt hva de faktisk vil ha.

Ken André Ottesen forteller at det er nettopp det siste som var bakgrunnen til forslaget.

– Jeg har alltid tenkt at vi journalister sitter inne på møterommene våre og tror vi vet hva folk vil ha og hva leserne tenker. Vi gjør ikke det, altså. Så jeg tenkte at det ville være nyttig å finne ut hva leserne virkelig synes om oss og hvordan vi gjør jobben vår.

Ottesen mener at i og med leseren har tatt et valg, veiet avisen og funnet den for lett, gir det et godt utgangspunkt for konstruktive tilbakemeldinger.

– Jeg har alltid ment at det er mest å lære av folk som er kritiske til det vi driver med.

Annonser

Ledige stillinger:

Søknadsfrist
31.07.2017
Søknadsfrist
01.08.2017
Søknadsfrist
04.08.2017
- "Fadderbarna"har tatt et valg og gjort seg opp en mening om produktet. Vi er blitt veid og funnet for lette. Slike folk skal en ha respekt for, sier Ken André Ottesen. Foto: Martin Huseby Jensen - "Fadderbarna"har tatt et valg og gjort seg opp en mening om produktet. Vi er blitt veid og funnet for lette. Slike folk skal en ha respekt for, sier Ken André Ottesen. Foto: Martin Huseby Jensen

Les også

I Mosulkrigen har journalister sluppet ekstremt tett på, mener NRKs Kristin Solberg.

Morgenrutinen:

Men de beste sakene finner Bergensavisens redaktør i samtale med fellow bergensere | bysborgere.

Driftsresultatet redusert med mer enn fjerdedel på ett år.