- Hver femte journalist må gå

nett Amedia Stokstad (93 of 143).jpg(image/jpeg)
Konsernsjef Are Stokstad i Amedia må kutte kostnadene kraftig innen utgangen av 2014. Foto: Birgit Dannenberg

- Hver femte journalist må gå

Her er redaktørenes betraktninger om kuttene som venter i Amedia.

Journalisten har over snakket med flere redaktører som var til stede på ledersamlingen i Amedia på Gardermoen i begynnelsen av april. De er blitt lovet anonymitet for at de friere skal kunne drøfte hva avisene deres må gjennom. Redaktørene sitter spredt i Norge, og de leder aviser av forskjellig størrelse med ulik satsing på nett.

- Det er knapt noe igjen å ta av. Bedriftene er kuttet til beinet og litt til, særlig i tidligere A-pressen. Dermed står produktet igjen, sier en redaktør og viser til at utgivelsesfrekvensen kan bli lavere og at sporten også kan forsvinne. Det vil si som egen redaksjon med dedikerte medarbeidere.

Dette samtykker andre redaktører i. Samtidig frykter de lavere utgivelsesfrekvens og viser til Østlandets Blad hvor dette ikke var noen suksess. Bekymringen er at det fører til svekkelse av produktet, særlig hvis nettstedet ennå ikke er veldrevet.

Bakgrunn

Vi vet ikke nøyaktig hvordan reklamemarkedet blir i 2014 og har ikke sikre tall som beskriverer hvordan året er begynt. Men det finnes indikasjoner. Mediebyråforeningen viser en omsetningssvikt på 16,6 prosent fra byråene i dagspressen. I region- og lokalavisene kuttet mediebyråene reklameplasskjøp med 23,7 prosent. Det er nesten hver fjerde krone.

I samtaler med medieledere i store papiraviser fortelles det om tall som tilsvarer dette. Og om en marsmåned som er enda verre for papiravisene.

Det betyr kutt. Først i Aller Media og Dagbladet, og så i Amedia. Stadig flere venter på meldinger fra Schibsted og Polaris.

Og det er snakk om store summer. Journalisten skrev først om tresifret millionkutt i Amedia. Senere er tallet økt til en halv milliard innen utgangen av 2015. Flere av dem vi har snakket med mener det er for lavt. Noen antyder at kuttbehovene i Amedia kan være så høye som 700 millioner kroner. Spørsmålet er da hvor de skal tas.

Neppe nedleggelser

Da redaktørene forlot møterommet like nord for Gardermoen, var de klar over store kuttbehov. De visste at det handler om mer enn bare et fall i konjunkturene. Det er en strukturendring. Kuttene som tas oppleves blant redaktørene vi har pratet med som nødvendig. Problemet er at da redaktørene vendte snuten hjem til sine respektive tuer, visste de ikke hvor mye de skulle kutte. Bare at de må kutte og at hver stein skal snus.

Dermed må det etableres dialog med klubbene uten at målet er helt sikkert.

At enkelte aviser driver med overskudd, og andre i minus, gjør ingen forskjell. Alle må kutte. Angivelig ønsker konsernledelsen å unngå nedleggelser slik de vedtok med Moss Dagblad i mars 2009.

Noen redaktører sier det kanskje likevel kunne vært en idé å avvikle titler. Amedias gratisaviser i Oslo er blant titlene som nevnes. Disse har til gode å gå med overskudd.

For redaktører i overskuddsaviser er det vanskelig å se underskuddsforetakene drive videre. Men, sier en redaktør, det er samtidig forståelig at konsernet ønsker å opprettholde disse posisjonene på grunn av distribusjonsnett og annonsesamkjøringer.

Likevel mener flere at selv om det ikke kommer nedleggelser i denne runden, kan de komme senere. Det som er riktig i dag, er ikke nødvendigvis riktig ved juletider.

Regionale nettdesker?

En annen ting som kan skje er at de forskjellige mediehusenes nettaviser samles på regionale desker. For eksempel at Fredriksstad Blad tar ansvar for nettsidene til Moss Avis, Sarpsborg Arbeiderblad, Halden Arbeiderblad og Smaalenenes Avis. Det samme kan skje i Buskerud hvor Drammens Tidende tar kontroll, mens BA - eventuelt Haugesunds Avis - holder hånd om Amedias nettaviser på Vestlandet.

Dette er et punkt flere av redaktørene stiller seg positive til. For de mindre avisene betyr det at selv om ressursene reduseres internt, vil digital styrke kunne opprettholdes gjennom felles løsninger.

Samtidig som det trolig er lettere å hente inn erfarne frontdeskere fra de store nettmiljøene i Oslo om det tilbys mulighet til å ha ansvaret for flere avisers nettforsider.

Men det betinger at det ikke går utover det lokale engasjementet. Dessuten, sier en redaktør, det trenger ikke å være regionale løsninger. Kanskje er mindre enheter også mulig.

Nettet er uansett kjernen i alle tiltak som gjøres i tiden fremover.

Frykter for frekvensen

Innledningsvis ble lavere utgivelsesfrekvens nevnt som mulig kostnadstiltak. Det kan skje i noen regioner, men med tanke på scenarioet Østlandets Blad, hvor abonnentene sa opp avisen, eller i Notodden hvor lokalbefolkningen nærmest aksjonerte mot en fådagersavis, vil man høyst sannsynlig unngå et slikt tiltak så langt det lar seg gjøre.

Flere redaktører påpeker at det er idioti å redusere papir og heve betalingsmur på nett uten at tilbudet er godt etablert i forkant.

Likevel tror de fleste av redaktørene at de vil måtte vurdere frekvensen til avisen før eller siden. Intet er fredet.

Tynnere avis

Å redusere sidetallet er et annet tiltak. Det er enklere å gjennomføre og blir trolig et slags «stille grep» i avisindustrien de neste årene. Kanskje ikke i helgen, men på hverdager. Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen innrømmet for en tid siden at avisen produserer for mye papir, særlig på ukedagene.

Å nappe ut fire sider av gangen vil redusere kostnader, kanskje så mye som et årsverk eller to. Og det er nødvendig ettersom antall annonsesider reduseres.

Noen aviser har allerede gjort dette over lengre tid, andre har nettopp tatt tak og kuttet betydelig. Forventningen er at sidetallet vil bli ytterligere redusert over de neste tre årene.

For aviser med flere legg kan det være aktuelt å redusere til én rygg. Men det er ikke sikkert det slår an. I Bergens Tidende er dette gjennomført. 

Bort med sport

Noen tenker nytt om stoffinndeling og seksjonering. For eksempel, sier en redaktør, kan nok sporten i mange aviser kuttes. Det kan det være at redaksjonen på sikt ikke vil ha rendyrkede sportsjournalister eller kulturjournalister. Kanskje må alle kunne litt om alt.

Flere av redaktørene påpeker at å legge sporten helt død vil kunne bety krise for flere aviser, mens det for andre ikke er unaturlig.

En sier at fagkompetansen vil vernes om, men de som sitter i slike stillinger vil ikke lenger kunne la andre store begivenheter passere ved å argumentere for at sportssaken må skrives ferdig.

Deadline og turnus

Deadline er også en mulighet til å spare. Om avisene legges til sengs først sent på kvelden, betyr det også at redaksjonene er bemannet fram til det skjer. Hvis redaksjonen avsluttes fire timer tidligere, innebærer det et halvt dagsverk per ansatt per kveld. Da er turnuser og kveldstillegg ikke tatt med i beregningen. Amedias større aviser som Romerikes Blad, Haugesunds Avis, Drammens Tidende, Fredriksstad Blad eller Tønsbergs Blad, vil kunne spare inn god en del på et slikt tiltak.

Dette er noen av redaktørene i gang med å prosjektere, mens andre teller på knappene om å gå i forhandlinger med trykkeriene. Særlig i de mindre avisene er kveldsvaktene og turnusen død, tror en redaktør.

- Skal vi overleve, må vi ha unik journalistikk. Og den unike journalistikken skjer ikke mellom 18 og 22 på kvelden.

Redaksjonene

Ingen er skjermet i denne prosessen, og særlig er det ventet at det vil gå ut over redaksjonene. Som en redaktør sier, det er tatt store kutt i støttetjenester, salg og administrasjon i tidligere runder. Nå vil det trolig i større grad gå på journalistene.

Dersom mediehusene (til forskjell fra trykkeri, distribusjon m.m.) må ta 400 millioner av de forventede kuttene på 500 millioner, betyr det at journalistene havner høyt på kuttlistene, sier flere vi har snakket med.

Men også her er det delte meninger. En redaktør påpeker at det trolig fortsatt er en del å ta ut på regionalt nivå.

En av dem vi snakker med tror at hver femte journalist i det aktuelle mediehuset vil forsvinne. Mens en annen antar at så mange som hver fjerde journalist må gå.

Effektive aviser

Men det stopper heller ikke her. Amedias egne fremskrivninger for inntektene om bare noen få år viser en svikt på hele 700 millioner kroner. I fjor var inntektene på 5,3 milliarder kroner.

Derfor venter flere av redaktørene at når kuttene som skal være effektuert neste år er på plass, kommer det nye. Redaktørene har til før sommeren med å snu steinene og finne sine bidrag.

A-pressens gamle Vei-tall skal ifølge sentraltillitsvalgt Britt-Ellen Negård ligge til grunn når kuttene skal vurderes. Vei-tallene er basert på fem avisgrupper med sammenlignbare aviser i hver sin gruppe. Det vil si at Drammens Tidende ikke sammenlignes med Bygdeposten, men heller med Romerikes Blad.

Ifølge redaktørene vi har vært i dialog med, er det plukket ut pilotaviser i de forskjellige klassene. Her skal økonomer inn for å finne ut av hva om skal til å gjøre de andre bedriftene like effektive som de beste i klassen.

Nesten 700 årsverk er ventet kuttet innen utgangen av 2015.

Annonser

Ledige stillinger:

Les også

Flertallet i utvalget følte med klager, men VG fikk bare mindretallet mot seg. 

Men fikk påtale for argument om at feil og mangler skyldtes at redaksjonen hadde hatt dårlig tid.

Mathias Fischer skriver om politikk, selv om han ikke skulle det. PFU gir Bergens Tidende kritikk.