Vil gi den lykkelige frilanser et ansikt

Inger Merete Hobbelstad.jpg(image/jpeg)
GLAD: Dagbladets Inger Merete Hobbelstad gir den lykkelige frilanser et ansikt. Foto: Aslaug Olette Klausen

Vil gi den lykkelige frilanser et ansikt

Inger Merete Hobbelstad tar inn nesten dobbelt Dagblad-lønn og kunne ikke tenkt seg annet yrke.

I fjor tjente hun nesten dobbelt så mye som hun ville gjort som fast ansatt i Dagbladet. I tillegg skrev hun et par artikler for Minerva og noen profilintervjuer for BIs magasin BI Advantage. Hun gjorde også en del sceneintervjuer, foredrag og debattledelse for forskjellige festivaler og institusjoner. 

 – Du må ha et uromantisk forhold til det du driver med. Du skal levere det du har avtalt å levere, og huske at det du skriver ikke alltid er et uttrykk for din sjel, sier frilanser Inger Merete Hobbelstad.

Hun synes det legges for lite vekt på de fine sidene og mulighetene i den frie journalistrollen. Derfor gir hun gjerne ansikt til den lykkelige frilanseren.

(Vi har endret inngangen på artikkelen etter innspill fra Hobbelstad og andre frilansere. Omsetningen hennes er bruttoinntekt hun selv må finansiere forsikring, pensjonsspaering og løpende kostnader med. Også i de andre frilanssakene bruker Journalisten bruttotall.)

Jobb på fest

Hobbelstad begynte å frilanse i 2008, to år etter at hun var ferdig utdannet litteraturviter. Inngangen til journalistikken kom da hun som student gikk feil i kjelleren på Sofus Bugges hus på Blindern, og snublet inn på kontoret til studenttidskriftet Filologen. Etter det ble det arbeid for blant annet Spirit, Woman og Scanorama før hun fikk den berømmelige vikarfoten inn i Dagbladet. Der leverer hun stoff nesten tilsvarende full stilling.

– Jeg har i liten grad oppsøkt jobbene. De har stort sett kommet gjennom folk jeg kjenner eller har møtt på fest. Dagbladet begynte en kveld jeg var på fest og kom i snakk med Jane Throndsen, som den gang var redaktør i Magasinet.

Under tiden i Dagbladet søkte hun for øvrig på en fast jobb som kulturreporter, uten å få den. Det var da hun skjønte at det var frilanser hun var.

– Jeg hadde frilanset hele tiden under både studiene og vikariatene, og gjennom det brukt flere år på å bygge opp en frilanspakke. Det jeg også visste godt var at er du kritiker, så er du frilanser. Ingen blir ansatt for å gjøre det lenger. Det er bare noe å forholde seg realistisk til.

– Det å slutte i jobben og gå rett over til frilansing, det tror jeg er vanskelig. Da tror jeg du må belage deg på en stund hvor det går litt sakte. Du trenger nok å gjøre noe, og jeg anbefaler sterkt å skaffe deg en eller flere faste avtaler der du leverer en gitt mengde i måneden.

Nesten millionlønn

Avtalen hun selv har med Dagbladet er muntlig, men langsiktig og forutsigbar. Hun understreker likevel at det er akkurat nå hun lever det gode frilanslivet. Hva som vil skje fremover vet hun ikke.

Kuttene i mediebransjen har også rammet henne. Da Dagbladet la ned søndagsutgaven fikk hun en flate mindre å levere til. Hun leverer ellers halvparten av avisens filmanmeldelser, kommentarartikler og har den faste spalten Bokettersynet.

– I blant blir jeg spurt om hvordan jeg kan tenke at det jeg mener om en bestemt sak fortjener en plass i offentligheten. Men jeg tenker egentlig ikke slik. Jeg leser aviser og ser meg rundt og får mine idéer, for så å fortelle dem til redaktørene. De tar avgjørelsen om dette er noe de vil ha.

I fjor tjente hun nesten dobbelt så mye som det hun ville gjort som fast ansatt i Dagbladet. I tillegg skrev hun et par artikler for Minerva og noen profilintervjuer for BIs magasin BI Advantage. Hun gjorde også en del sceneintervjuer, foredrag og debattledelse for forskjellige festivaler og institusjoner.

– Jeg vet jeg er i en heldig situasjon, og det er jeg takknemlig for.

– Hva vil du anbefale andre som vil lykkes som frilanser å gjøre?

– Det er to hovedspor å velge: Du kan satse på å bli en nisje som Andreas Viestad, som har blitt en tydelig stemme på mat. Eller du kan være veldig allsidig.

• Du bør være utadvendt, like å møte mennesker og ikke være redd for å selge inn prosjektene din.

• Du bør være idérik og allsidig, og finne ut hva slags stoff, og hvilken tone, som passer for ulike publikasjoner.

• Du bør være effektiv og profesjonell. Det er viktig å levere i tide, eller be om godt begrunnet utsettelse. Jeg må tilstå at jeg har syndet mot dette selv i blant, men det synes jeg ikke man skal.

• Orienter deg om hva dine kolleger tar for jobben, og da særlige de mannlige frilanserne. De er ofte flinkere til å forhandle lønnen opp.

• Du må levere det du blir betalt for å levere.

Tid er penger

Hobbelstad trekker også frem at tid er penger. Selv jobber hun ikke gratis eller for underbetaling med mindre det er snakk om idealistisk arbeidsgiver med lite penger, eller et oppdrag hun brenner for.

– Jeg synes det er viktig at frilansere ikke lar seg presse til å jobbe gratis eller for for dårlig betaling. Du er en profesjonell som gjør en jobb du kan, og det skal du ha anstendig lønn for.

Det å kunne skape en balanse ved å bruke en godt betalt rutinejobb til å finansiere en spennende, men tidkrevende og lite innbringende dybdeartikkel, trekker hun frem som en av fordelene ved frilanslivet.

– Jeg sier nei til jobber der jeg føler at jeg ikke er rett person. Vil noen ha en kommentar om Miley Cyrus så sender jeg dem videre noen andre. Jeg er så heldig at jeg alltid har noe å gjøre, så jeg pleier å si til nye oppdragsgivere at de må matche honoraret med det jeg ville fått for det jeg ellers ville brukt tid på. Noe annet vil føre til at jeg går med tap.

Kan lykken vare evig?

Spørsmålene som stadig kommer om hva hun gjør i stille perioder vet hun ikke hva hun skal svare på. Hun har ikke slike. Det kan ha sammenheng med at hun har valgt allsidigheten fremfor å dyrke kun ett felt. Og gjennom det funnet drømmejobben.

– Det er ikke noe poeng for meg å få fast jobb, for å få fast jobb. Hadde jeg fått et fantastisk jobbtilbud ville jeg vurdert det. Men det skulle vært en arbeidsdag som jeg ville trives bedre med enn den jeg har i dag, og det skal godt gjøres. Jeg har det veldig fint.

Hun er imidlertid klar over at det kan være at den profesjonelle lykken ikke vil vare evig. Den ene trusselen er endringene i mediemarkedet, som ingen ennå vet konsekvensene av. Det andre er hennes livssituasjon. I dag har hun ikke barn, og med det mulighet til å jobbe så mye som frilanslivet krever.

– Jeg har spart penger og prøvd å tenke økonomisk langsiktig. Jeg vet jo at hverdagen fort kan bli annerledes.

Annonser

Ledige stillinger:

Søknadsfrist
25.01.2017
Søknadsfrist
27.01.2017
Søknadsfrist
27.01.2017

Les også

Utvalget har samlet seg om å felle avisen for brudd på god presseskikk på to punkter «etter en samlet vurdering».

Norges Idrettsforbund har måttet investere i utstyr for å dekke medienes behov.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Sandnesposten ukritisk formidlet PR-stoff og ikke merket kommersielt innhold tydelig nok.