Vaginalplastikk uten byline

KOMMENTAR: Frilansjournalist Terje Carlsen fikk navnet operert bort da VG skiftet system.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Tenk deg at du hadde utgitt en singel eller en film og mange år senere oppdaget at den verserte på mobil og nett uten at navnet ditt var nevnt, eller uten at du hadde fått del i den reelle merverdien av det du hadde skapt? Fildeling er et liknende problemkompleks. I 2009 ble aktører i fildelingstjenesten Pirate Bay dømt til fengsel for brudd på opphavsrettslige regler. Saken vakte stor oppmerksomhet og medier verden over fulgte den tett.

Eiendomsretten står sentralt i den vestlige kulturkrets. Det samme gjør derfor opphavsretten til åndsverk. Det var de tidlige liberalister som John Locke som ga det teoretiske grunnlag for en juridisk diskurs rundt åndsverk.

Det er ifølge Locke individets arbeid som gir individet rett til å eie den bearbeide gjenstanden. Hos oss har denne tenkningen materialisert seg i en rekke lover, deriblant lov om opphavsrett. Alt det mennesket rykker ut av naturtilstanden er dette menneskets eiendom. Prinsippet utgår fra at mennesket eier seg selv, og den eiendomsretten kan mennesket kapitalisere ved å bruke seg selv på å bearbeide naturen.

Prinsippet er altså at den som med egne hender og eget hode tilveieskaffer en musisk komposisjon, et maleri eller en tekst, har opphavsretten til verket. Det ble derfor stor oppstandelse for en del år siden da det ble kjent at skribenten Karsten Alnæs hadde tatt seg til rette i andres åndsarbeid da han skrev fembindsserien Historien om Norge.

Opphavsrettens immaterielle rettigheter ble videreutviklet av forfatteren Victor Hugo, og er etter hvert kjent som den såkalte Bernkonvensjonen. Her stilles det krav om opphavsrettsvern uten noen forutgående avtaler. De fleste land i verden har etterhvert sluttet seg til denne konvensjonen.

Opphavsretten har en økonomisk og en ideell side. Den økonomiske siden angår retten til å mangfoldiggjøre en gjenstand for å kapitalisere den. Den ideelle siden angår retten til å ha sitt navn forbundet med gjenstanden eller åndsverket, og har således et vern mot krenkende endring av verket.

Rundt milleniumsskiftet var jeg en svært aktiv frilans nyhetsjournalist, og leverte nyhetsartikler til VG, Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet, med flere. I de aller fleste tilfellene lar de seg gjenfinne på nettet eller i Atekst. Så ikke når jeg søker på mitt forfatternavn i VG i det aktuelle mediets søkeboks. Jo, artiklene finnes. Men byline er fjernet. Så jeg må være kreativ med søkene.

Hvis jeg for eksempel søker i VG på ‘vaginal plastikk’, så popper min artikkel Flere kvinner pynter på underlivet, opp. Min byline og min case er utelatt på nettet. Det samme skjer i nye kreative søk etter søk. Jeg får opp mange av mine artikler, fortsatt uten byline.

Det er ikke det at jeg ikke fikk godt betalt av VG for artiklene. For det fikk jeg. Men mange av artiklene jeg skrev krevde en del research og forkunnskaper. Disse kunnskapene har jeg ervervet gjennom studier og hardt arbeid. Like fullt, det er formen, og ikke innholdet, som er opphavsrettsbeskyttet. Jeg solgte artiklene til engangs publisering og har ikke overdratt opphavsretten til artiklene til VG-nett og republisering. Men nå er det altså storavisen VG som kapitaliserer den økonomiske siden av mine artikler.

Mine muligheter til viderebearbeiding og videresalg er forringet. Det representerer økonomisk tap for meg.VG er etter loven en juridisk person. Denne juridiske personen VG, er fri til å gjøre avtaler, men dog ikke ved fullstendig å ignorere den andre avtaleparten. Men de er fri til å komme til meg for å arrangere en slik avtale.

Jeg har vært i kontakt med en høytstående, og trolig høyt gasjert person i VG, angående dette. NN skriver i sin siste mail til meg:

«Hei Terje, Jeg har nå sjekket litt mer på hva som har skjedd med artiklene dine i VGNett. Vi skal bytte system (det journalistene skriver saker i) og det foregår en stor eksporteringsjobb for å få med alle bylinene fra det gamle til det nye systemet. Utviklerne våre har ikke kommet så langt at de har dratt med seg alle frilanserne og dette kan være årsaken til at bylinen har falt ut av sakene dine. Jeg holder deg oppdatert når jeg vet mer.»

Mailen fra VG kom til min innboks 23. april. Nå er det gått fire måneder, jeg har ikke hørt noe mer. Jeg sjekket selv  i VG arkiv. Det tok meg fem minutter å utrede dette. Men man skal ha respekt for at den digitale eksporteringsjobben i VG-huset i Akersgata tar tid. Jeg venter jeg. Jeg har ikke annet å gjøre overfor et av Norges mektigste mediehus.

 

Powered by Labrador CMS