Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Vi vokser, og vokser gjerne videre. Men ikke for enhver pris. Drømmen om å bli for stor kan drepe, sier Alf-Einar Kvalavåg.
Tysvær Bygdeblad-redaktøren ser ut på fotballbanen. Der skal to skolelag fra henholdsvis Tysvær og Haugesund gjøre opp om hvem som er best. Uansett resultat står en vinner på sidelinjen.
[quote:1-left]
Det ukentlige bygdebladet fra Tysvær kan se tilbake på flere år med solide overskudd og vekst i opplag. I fjor kunne avisa glede seg over at opplaget økte med 102 eksemplarer til 2180, mens overskuddet endte på 660.000 kroner, av en omsetning på rundt 4,5 millioner kroner.
– Akkurat det var litt eksepsjonelt, så det forventer vi ikke å få oppleve i år igjen. Men rundt halvmillionen bør vi kunne klare, mener Kvalavåg.
«Rundt halvmillionen» er omtrent det Tysvær Bygdeblad får i pressestøtte.
– Eller mer presist: 472.000 kroner i fjor, korrigerer daglig leder Irene Stuhaug Ørke etter å ha konferert med en av de utallige permene i hylla bak seg. Hun og staben i Tysvær Bygdeblad er, som «alle andre», spent på hva som nå vil skje med mediemoms og pressestøtte, men er takknemlig for at Bygdebladet kan møte en turbulent medietid med «en god drift med sunn økonomi».
– Nylig kunne vi utvide redaksjonen med 0,3 årsverk. I absolutte tall ikke så mye, men for en redaksjon som fra før besto kun av redaktøren og en journalist, er jo det ikke så verst?
Sjokkert over søkere
Det syns heller ikke Alf–Einar Kvalavåg. Spesielt ikke som det skjer i et år hvor nedbemanningskarusellen i norske medier snurrer stadig raskere, og nå synes i ferd med å bevege seg vekk fra frivillige ordninger til oppsigelser.
– Da jeg så søkerlisten til vår 30 prosent-stilling ble jeg nesten sjokkert. Mellom 20-30 seriøse henvendelser, hvorav noen fra journalister i Fædrelandsvennen og Haugesunds Avis. At så mange søker en deltidsstilling hos oss er utenom det vanlige. At det i tillegg var journalister fra større regionaviser blant søkerne, er enda mer eksepsjonelt. Det sier det meste om dagens Avis-Norge, kommenterer Kvalavåg.
Han har selv fortid som sportsjournalist i Haugesunds Avis, men nøler ikke med svaret når vi spør om han kunne tenke seg en retur?
– Aldri! Jeg treffer jo noen av mine gamle kolleger innimellom, og det de har å fortelle handler nesten utelukkende om frustrasjon og fortvilelse over hva avisa er blitt. Og hva de frykter blir det neste.
Annonse
Søgne på topp
Kjører vi 290 km sørøst fra Kvalavågs kontor i Aksdal senter kommer vi til Søgne og Roar Vigeland Osmundsen. Han er redaktør i Schibsted-eide Søgne og Songdalen Budstikke, som i fjor økte opplaget med 234 eksemplarer til 3306. I antall er det mer enn noen andre aviser tilsluttet Landslaget for lokalaviser (LLA) klarte.
Roar Vigeland Osmundsen er redaktør for Søgne og Songdalen Budstikke. Foto: Kathrine Geard
– Jeg velger å tro at det reflekterer det at vi har vært bevisst samfunnsoppdraget vårt. Vi er kritisk der det trengs, og selv om det innimellom har vakt reaksjoner i lokalmiljøet, så har det i sum styrket oss, analyserer Vigeland Osmundsen.
[quote:2-right]
Foruten det redaksjonelle produktet mener han avisas geografiske beliggenhet, som nabokommune til Kristiansand, gavner vekstmulighetene.
– Det er mye tilflytting til Søgne, og fortsatt har vi bare en husstanddekning på rundt 50 prosent. Vår erfaring er at innflytterne er vanskelig å nå det første året, da er de liksom inne i en prøveperiode for å se om de vil bli eller ei. Men deretter er de mer modne for aktiviteter og engasjement i lokalmiljøet - og for oss. Vi har derfor et potensial å ta av, og en vellykket vervekampanje høsten 2012/vinteren 2013 bidro sterkt til fjorårsresultatet. Av diverse grunner har vi ikke vært like aktive i år, så 2014-veksten blir nok en del lavere enn fjorårets.
Fotball bygger tilhørighet
I Tysvær har Kvalavåg nå forlengst forlatt fotballbanen for denne gang. Men han kommer garantert tilbake, for i motsetning til mange andre små lokalaviser satser Tysvær Bygdeblad tungt på fotball. Avisa har som regel et dobbelsideoppslag hver uke med referat fra lokale kamper. Og med spillerbørs for samtlige spillere.
– Fotballstoffet er viktig fordi det er noe vi er helt alene om. Det bygger den lokale identiteten og tilhørigheten, og vi har lesere fra hele landet som følger sidene. Våre fotballreferater samler oppimot tusen lesere, og det er mye for en liten lokalavis som oss, fastslår Kvalavåg.
GOD STYRING: I 20 år har daglig leder Irene Stuhaug Ørke sørget for sunn drift i Tysvær Bygdeblad. Foto: Kathrine Geard
Han har som snarest vært en tur innom redaksjonslokalene i annen etasje i Aksdal senter, før han tar på jakka igjen og beveger seg videre i retning Rådhuset.
Der venter en avtale med varaordfører Kristine Aurdal (KrF) i Tysvær kommune og gruppeleder Torunn Vestbø Gjerde (V) som skal diskutere skolepolitikk. Mens vi venter på de to på en benk i det fine høstværet, forteller Kvalavåg at det store denne uka likevel er noe helt annet: Kommunestyret stemte få dager tidligere å si nei til å delta i et forprosjekt for kommunesammenslåing i Haugaland-regionen.
– De aller fleste var sikre på at kommunestyret ville si ja, så dette kom veldig overraskende. For oss betyr det at vi utvider ukas avis med 12 sider til 44. Deadline er i morgen, og vi har fortsatt mange sider igjen som skal fylles, men det skal vi klare, fastslår Kvalavåg tilsynelatende ustresset.
Om kontakten med lokalpolitikerne vedgår han at «makta» ofte kan være irritert på bygdebladet, men også at de verdsetter avisas engasjement for lokalpolitiske saker.
– Vi er blitt et av de viktigste talerørene og en av de viktigste debattarenaene i kommunen, og vi har som ledetråd at vi skal være kritiske uten å være sytete.
Annonse
Kontinuerlig vekst
LYKKELIG SOM LITEN: Alf-Einar Kvalavåg og Tysvær Bygdeblad merker lite til aviskrisa. Foto: Kathrine Geard
Som sambygding leser LLA-leder Rune Hetland Bygdebladet fast, men han avviser bestemt at det er lokalpatriotismen som får han til å omtale avisa som en suksess.
– Samlet har LLA-avisene hatt kontinuerlig vekst i 20 år, men også blant våre medlemmer varierer bildet. Det er ikke mange som år etter år kan vise til økt opplag og solid overskudd, slik som Tysvær Bygdeblad. Det som gjør bladet ekstra interessant er at det er en uavhengig avis med småaksjonærer fra Tysvær som eiere, kommenterer Hetland.
Kvalavåg trekker også fram eierstrukturen som viktig for avisas suksess.
– Avisa har hatt beilere, men det har aldri vært aktuelt med salg. Heldigvis, for jeg er ikke i tvil om at faren for avkastningskrav ville økt betraktelig dersom vi hadde vært del av et konsern. Slik det er nå, pløyes alle pengene tilbake inn i bedriften. Alt vi tjener går til å utvikle og lage en bedre avis, ikke til å fylle aksjonærenes lommer.
Uavhengig vs konsern
Mens Tysvær-redaktør Kvalavåg priser uavhengigheten, mener Søgne–redaktør Vigeland Osmundsen at «det å være eid av et konsern er som et ekteskap. Det har både positive og negative sider».
[factbox:1-left]
– For å si det litt flåsete: Har du lyst å gå på byen en lørdag, er det litt enklere dersom du er singel. Som avisredaktør i en konserneid lokalavis mister du noe frihet og byråkratiet oppleves som større. Men samtidig har du flere å dele utviklingskostnader med, og du får tilført midler når det trengs. Svartmalinga som mange i aviser utenfor konsernene tegner av tilstanden innenfor, virker derfor noe fortegnet på meg, sier Vigeland Omundsen.
Han tilføyer samtidig at da avisa var «singel og ung» (den ble stiftet i 1999) var den på vei til skifteretten.
– Redningen ble Fædrelandsvennen. De kjøpte opp 50 prosent, og hadde de ikke gjort det, hadde avisa ikke eksistert i dag.
I dag eier Schibsted over 90 prosent av Søgne og Songdalen Budstikke. Men at avisa så seint som i juni måtte kutte ett redaksjonelt årsverk (av totalt fire) til tross for et overskudd på halvmillionen i fjor, hevder Vigeland Osmundsen har lite med Schibsted og konsernkrav å gjøre.
– 2013 var et bra år for oss, men i 2014 har det buttet mot. Budsjettet vi legger for 2015 er derfor på et lavere nivå enn det vi la for i år.
Ut blant folk
I Aksdal-senteret nikker Kvalavåg vennlig først til noen i en butikk og så til noen på senterkaféen. I en kommune med 10.000 innbyggere kjenner mange mange - og de aller fleste «kjenner» redaktøren.
[factbox:2-left]
– At Bygdebladet går så bra, skyldes ikke minst at avisa er godt synlig i lokalmiljøet. De er mye ute blant folk, og de byr på seg selv. Dessuten er Bygdebladet flinke til å få vanlige folk i spaltene, hevder LLA-leder Hetland.
– Egentlig er vi ikke så mye ute som noen synes å tro. Det bare virker sånn, svarer Kvalavåg med et smil. Ifølge ham selv handler nøkkelen til suksess om «struktur og effektiv bruk av ressurser».
– Vi er ultralokale og har mange faste innslag i avisa. Vi er myke på den ene siden og knallharde på den andre. Dette er helt avgjørende for tillitsforholdet til leserne, uttaler Kvalavåg som har vært på noen møter i redaktørklubben. Men han innrømmer at han ikke alltid føler seg like hjemme der.
– Mens de andre snakker om problem med dyre helgevakter, så er det jeg som er helgevakta i avisa. Ute i felten, med papir og penn i hånda og kamera rundt halsen. Det er en litt annen virkelighet enn den mange av mine redaktørkolleger opplever, smiler Kvalavåg og tilføyer:
– Noen vil kanskje mene at jeg er på jobb hele tida. Men jeg føler meg fri. Det handler litt om livsstil.
Forsiktige på nett
LOKAL POLITIKK: Redaktør Alf-Einar Kvalavåg i Tysvær bygdeblad intervjuer Torunn Vestbø Gjerde gruppeleiar i Venstre og varaordfører Kristine Aurdal (Krf) utenfor rådhuset. Foto: Kathrine Geard
Mens de fleste i Medie-Norge snakker om den digitale transformasjonen, har våre to lokalaviser så langt vært nokså tilbakeholdne på nett.
– For oss er papiret hovedkanalen, mens nettet er et supplement. Teknologisk har vi en nettside som tillater oss å gjøre langt mer enn det vi gjør i dag, men i forhold til hva du får igjen i antall lesere og annonsekroner er det så dyrt at vi holder igjen, kommenterer Kvalavåg.
– Fram til nå har nettet mest vært en lekegrind, hvor vi kan eksperimentere litt med fasongen på journalistikken. Inntil videre er papiret uansett det viktigste for oss, for det er der pengene er. Vi ser også at oppslag i papiravisa setter dagsorden på en helt annen måte enn en nettsak gjør, bekrefter Vigeland Osmundsen.
– De små LLA-avisene har aldri gitt innhold gratis på nett, bortsett fra noen få hendelsesnyheter. Våre medlemmer har en større andel av inntektene fra abonnement og har derfor ikke kunnet gamble så mye på nett, sammenfatter Hetland.
Når regionen blir lokal
Studerer man opplagsutviklingen til LLA-aviser, vil man se at mange av de som vokser ligger i nærheten av større byer. Det betyr gjerne befolkningsvekst også i nabokommunene, noe som kan påvirke opplaget til lokalavisene positivt.
Både Kvalavåg og Vigeland Osmundsen tror likevel regionalavisenes kutt og tilbaketrekking til kjerneområder er vel så viktig som forklaring på lokalavisenes framgang.
– Når Haugesunds Avis legger ned lokalkontorene i Odda og Sauda så skapes det tomrom andre kan fylle. Regionalavisene er mye mindre regionale i dag enn de var for noen få år siden. Det styrker lokalavisene i randsonen, og jeg er ikke i tvil om at Bygdebladet er blitt viktigere for tysværinger etter at Haugesunds Avis reduserte sin aktivitet her, sier Kvalavåg.
– For Søgne og Songdalen Budstikke er situasjonen en litt annen. Søgne er definitivt et satsingsområde for Fædrelandsvennen, men bortsett fra det er jeg helt enig i analysen om vekst i randsonen. Men jeg er betenkt over denne utviklingen. Mange statlige organer og funksjoner er blitt interkommunetale, men hvem passer på dem når regionavisene ikke lenger vil være regionale? Dette er en samfunnsmessig utfordring, fastslår Roar Vigeland Osmundsen.
