Du har rett til å vite

Inneholder solkremen miljøgifter? Hvilke utslipp kommer fra sementverket, og hvordan påvirker utslippene omgivelsene?

For å ta de rette valgene, trenger vi alle kunnskap. Som journalist kan du bidra til at vi får den kunnskapen vi trenger.

Miljøinformasjonsloven 10 år

Myndighetene er pålagt å hente inn tilgjengelig kunnskap om miljøtilstanden, mens virksomheter skal ha kunnskap om hvordan miljøgifter, utslipp og arealinngrep påvirker miljøet. Alle har rett til å få del i denne miljøinformasjonen.

Grunnloven fikk i 1992 en ny paragraf 110 b som fastslår at enhver har rett til en viss miljøkvalitet og til miljøinformasjon for å ivareta denne retten. Miljøinformasjonsloven bidrar til å sikre denne retten i praksis. I år fyller Miljøinformasjonsloven 10 år, samtidig med at Grunnloven fyller 200.

Vi er alle avhengig av et stabilt klima og et rent og mangfoldig miljø for å overleve. Likevel er natur og miljø under press, også i Norge. Arter forsvinner og klimaet endrer seg. For å løse disse utfordringene, må vi, både hver for oss og sammen, ta de rette valgene.

[quote:1-center]

Da trenger vi kunnskap. Miljøinformasjonsloven pålegger myndigheter å ha kunnskap om hvordan det står til med miljøet. Den informasjonen skal de gjøre tilgjengelig for alle. Derfor har vi nettsider som miljostatus.no og erdetfarlig.no.

Loven pålegger også virksomheter å ha informasjon om hvordan deres virksomhet påvirker miljøet, for eksempel om produktene de selger har et innhold eller er produsert på en måte som kan skade publikum eller miljøet.

Både myndigheter og virksomheter skal gi denne informasjonen når de blir spurt.

Informerte borgere er viktige i et demokrati. Når de har kunnskap, kan de si sin mening og påvirke beslutningstakere, for eksempel i viktige spørsmål om miljøet.

Det er også viktig at de som kunder vet hvordan et produkt eller en virksomhet kan påvirke dem eller miljøet. Da kan de velge bort de produktene som ikke er miljøvennlige. Økt etterspørsel etter miljøvennlige produkter skaper et større marked og bidrar til at det tas i bruk ny teknologi.

Det er også viktig at journalister kan finne ut om myndighetene tar beslutninger, eller om virksomheter driver på en måte, som er skadelig for miljøet. Slik kan dette bli offentlig kjent og bidra til forbedringer.

Publikums rett

Publikum har rett til å spørre i butikken, og de har krav på å få svar på, om maten, klærne, lekene eller møblene de vil kjøpe, inneholder miljø- eller helseskadelige stoffer. De har også rett til å få vite om produktene er laget på en måte som skader miljøet, uansett om de er laget i Norge eller i utlandet. Hvis de ikke kan svare i butikken, har de plikt til å undersøke det nærmere.

Publikum har rett til å få vite om en større veiutbygging vil føre til trafikkstøy og luftforurensning og hvordan det kan påvirke nærmiljøet..

De har også rett til å kreve opplysninger fra en bedrift om hva den slipper ut av miljøfarlige stoffer og hvilken virkning utslippene har på miljøet og helsen.

Regnskogfondet har brukt miljøinformasjonsloven til å bidra til at palmeolje forsvant fra mange vanlige matvarer. Produksjonen av palmeolje bidrar hvert år til at det hugges og brennes enorme områder med regnskog. Hogsten truer klimaet fordi skogen som hugges, lagrer store mengder CO2. Og når regnskog hugges, frigis det CO2 som har vært lagret.

Klagenemnd

Hvis du ikke får den informasjonen du ber om fra en virksomhet, kan du klage til Klagenemnda for miljøinformasjon. Nemnda har åtte medlemmer med bakgrunn fra blant annet næringslivet, miljøorganisasjoner, forbrukerinteresser og mediene. Den har behandlet klagesaker både fra privatpersoner, presse og organisasjoner.

Hvis du får medhold, må den du har klaget inn, gi deg det du har bedt om. Vil de ikke det, må de bringe saken inn for retten. Løvenskiold-Vækerø gikk i 2008 til sak mot Naturvernforbundet for å slippe å utlevere detaljkart for skogarealer i Nordmarka. Løvenskiold-Vækerø tapte i Høyesterett, måtte gi ut informasjonen og betale både egne og Naturvernforbundets sakskostnader.

Hvis det er en offentlig myndighet som ikke gir deg informasjonen du ber om, kan du klage til nærmeste overordende organ eller Sivilombudsmannen.

Jubileumsåret 2014 er en god anledning til å gi miljøinformasjonsloven ekstra oppmerksomhet. Klima- og miljødepartementet ser på hva som kan gjøres for at loven skal bli bedre kjent og mer brukt. Denne uken arrangerer derfor departementet i samarbeid med Norsk Presseforbund et seminar for journalister i bruk av loven.

Ina Lindahl Nyrud er advokat i NJ. Foto: Birgit Dannenberg

Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag oppfordrer journalister til å bruke loven. En undersøkelse utført av Stiftelsen for Kritisk og undersøkende presse viser at loven er lite kjent og brukt av journalister.

Også organisasjoner og forbrukere kan spørre mer. Eldbjørg Heimstad, leder av miljøgiftforskningen ved Framsenteret i Tromsø, mener forbrukerne må være på vakt og gjerne stille kritiske spørsmål til stoffene vi omgir oss med. Slik kan vi også være med på å påvirke produsentene til å ta i bruk mer miljøvennlige produkter.

Derfor denne oppfordringen til å ta loven i bruk og få informasjon du som journalist kan bruke til beste for offentligheten og for vårt felles miljø.

Det er bedre å vite og selv velge om du vil ta konsekvensene av kunnskapen, enn ikke å vite og måtte ta konsekvensene. Det er det du ikke vet du kan ha vondt av. Loven er 10 år i år. Den beste bursdagsgaven er å ta den i bruk.