Jakter på eks-studenter

Den nystartede Alumniforeningen tilknyttet Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) inviterer til sitt første møte torsdag 30.oktober. På programmet står faglig debatt med tittelen ”Hva skal vi med journalistutdanningen?”

Ingerid Salvesen. Foto: privat

Leder for styret i Alumniforeningen, Ingerid Salvesen, forteller at det er lagt ned et betydelig arbeid for å finne flest mulig av dem som har gått på journalist- og fotojournalistutdanningen ved høgskolen og dens forløpere.

- Vi har nå en facebook-gruppe med 451 medlemmer.  Det er også sendt ut eposter til ca 1500 adresser, så får vi se hvor mange flere innmeldinger vi får, sier hun.

Møteplass

Målet med foreningen er å være en faglig og sosial møteplass for tidligere studenter og lærere.

- Tanken er å holde kontakt på tvers av mediebransjen og ta opp aktuelle problemstillinger som har utdanningen til felles.

De har sporet opp mange via skolens gamle klasselister som går tilbake 25 år, men har også dykket ned i arkivene på Sognsvann for å grave fram studenter av eldre årgang.

- Den største gruppa nå er yngre folk, men vi håper å komme i kontakt med flere fra den eldre garde og vil legge inn mer arbeid for å få det til.

Undersøkelse

Som oppspill til debatten på det kommende vil det presenteres  studentundersøkelser som blant annet forteller om hvor det er blitt at studentene etter utdanningen. Ingrid Kvitrud, som er sisteårs student  ved HIOA, skrev før sommeren fordypningsoppgave  med problemstillingen “Hva blir journalistutdannede annet enn journalister, og hvorfor ble de ikke journalister? ”

Et hovedfunn er at rundt 60 prosent av de tidligere journaliststudentene fra HiOA  fortsatt jobber som journalister i dag.

Og at av de 40 prosentene som ikke er journalister, er størsteparten informasjonsmedarbeidere av ulike slag.

-  Den vanligste grunnen til at de ikke er journalister i dag er vanskeligheter med å få jobb, og spesielt fast jobb, sier Kvitrud. 

Den nest vanligste grunnen er at de ikke syntes de fikk jobbet nøye og lenge nok med sakene sine.

- En del oppgir også mangelen på fordypning som grunn.

Men alle informantene sier at de likevel har hatt nytte av journalistutdanningen i sitt nåværende yrke. Språk og budskapsformulering er det flest trekker fram som nyttig.

Små tall

Kvitrud har konsentrert seg om 1990-kullet, 2004-kullet og 2010-kullet.  Hun benyttet både spørreundersøkelse og intervjuer, men understreker at tallmaterialet er lite.

Av ca 250 som ble kontaktet svarte 96.

-  Det er en liten andel og man kan ikke generalisere i særlig grad, men undersøkelsen viser likevel klare tendenser, sier Kvitrud.

Salvesen sier det er viktig å løfte blikket i en situasjon der journalistene har det vanskelig og bransjen preges av nedbemanning.

- Vi må stille spørsmål om hva journalistutdanningen kan brukes til, debattere hvorfor det er viktig å ha en slik utdanning og hvorvidt det skal være dens oppgave å utdanne også til andre yrker.

Ulike veier

I panelet  som skal diskutere noe av dette sitter tidligere journaliststudenter som utenriksreporter Anders Sømme Hammer og  Susanne Kaluza (Foreldre.no), samt kommunikasjonsrådgiver i Kripos Ida Dahl Nilsen og Andreas Fay (VG).

- Dette er folk som har gått ulike veier og vi vil be dem reflektere rundt hva de har brukt utdanningen til, hvorfor de har endt opp der de er i dag, og om de mener utdanningen spiller en viktig rolle i norsk mediebransje - altså om det er noe vits i den, sier Ingerid Salvesen.