VG i London

Selv om han er VGs første stringer i London, er han langt fra VGs første stringer i utenrikstjeneste. Når Journalisten besøker byen, befinner han seg på den franske rivieraen på ferie. Som Helle Skjervold forteller under intervjuet; det nytter ikke å ha ferie i England. Det blir for tett på jobben.

Atle Jørstad har blant annet bakgrunn i VGs Rampelysavdeling.

- Hvordan sikrer man seg en stringerjobb?

- Stringerjobben, som mye annet i dagens mediebilde, handler om allsidighet. For å kvalifisere seg til jobben, må man vise at man kan mye forskjellig. Du må kunne dra på NATO-toppmøte den ene dagen og på fotballkamp dagen etter. Og både lage raske ting til nett og en sak til papiravisen. Og TV, hvis det er noe å lage god TV av. Og så skal man gjerne tvitre eller instagramme litt, og.

- Hvordan er en ordinær arbeidsdag for deg?

- Jeg har vært så lite hjemme at jeg fortsatt har kontantkort på mobilen, ikke fått ordentlig TV, internett eller bank. Men jeg er ikke her for å sitte hjemme og skrive saker fra skrivebordet, så at det ordinære foreløpig er å være ute på jobb, er veldig fint. Det som utkrystalliserer seg er å skape tilstedeværelse. Ofte prate med briter på gata, om det er å få reaksjoner på Will og Kates nye baby, valget i Skottland eller Alice Gross’ forsvinning.

Ved de store hendelsene handler det ifølge Jørstad om sanntid. Da skal det sendes mange artikler til Akersgata. Men også han har mulighet til å bruke lenger tid på reportasjer, slik de andre som rapporterer fra England har.

Utenrikssjef Frode Holst i VG sier det ikke er stor forskjell mellom å ha korrespondent og å ha stringer. Utover det økonomiske. For da avisen hadde korrespondent, måtte de betale for bolig. Jørstad og de andre stringerne avisen har betaler for sin egen.

- Men i praksis er det ikke noen forskjell på det de produserer av innhold, eller mengden. Vi har samme løpende dialog med stringeren som vi har med korrespondenten, sier Holst og slår fast at han er godt fornøyd med Jørstads arbeid.

Hva med Jørstad. Hvordan ser terkselen for hans innhold ut fra London?

- Det er alltid plass på internett! Så terskelen er foreløpig lav, og vi har god dialog på hva jeg holder på med. Hvis jeg kommer over en sak jeg må løse først og ringe hjem om etterpå, går det helt fint, det også. 

Les også: Å løpe med harehjerte