Geir Terje Ruud er i New York for å snakke med selskaper som Vox, Quartz, Mashable og andre om hvordan de bygger arbeidsverktøy og rutiner for journalistene. Foto: Thomas Nilsson
Gründere som tapte og vant
Oppstartsbedrifter fra nettets barndom til i dag: 11 eksempler på suksess og fiasko.
Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Geir Terje Ruud har skrevet boka “Journalistiske Entreprenører”.
Geir Terje Ruud ga i høst ut boka Journalistiske entreprenører som vi omtaler i et intervju i siste magasinutgave. Som lovet bringer vi her en liste over 11 av oppstartsbedriftene den tidligere VG-journalisten og senere digirtalredaktør i danske Ekstra Bladet, omtaler i boka.
1. Nettavisen, ofte omtalt som den viktigste grunnen til at norske avishus for alvor satte fart i nettvirksomheten. Dagbladet.no hadde riktignok eskistert i et år allerede. Introduserte ifølge Ruud løpende nyhetspublisering på nett i Norge og utnyttet fordelene det ga ikke å ha en papiravis å verne.
Investorene satset 30 millioner kroner. 22 millioner var borte etter 14 måneder. Senere sjefredaktør Gunnar Stavrum hadde ikke tro på forretningsmodellen og takket nei til å være med fra start.
2. Newstapes aggregerer andres nyhetsinnhold og forteller hvor lang tid det vil ta deg å lese artiklene. Mobilapp for iPhone startet av franske Marie-Catherine Beuth.
Skjermdump: Altinget.dk
3. Bsafe, sikkerhetsapp som vil lede unge og eldre trygt hjem. Utviklet av Silje Vallestad, som flyttet til Silicon Valley: “Egentlig er det tullete å bli gründer i Norge”.
4. Malaysiakini, startet i 1999 i Kuala Lumpur. Myndighetskritisk nettavis på fire språk, to gratis, to betalte.
5. Nyhedsavisen gikk på en spektakulær konkurs høsten 2008. Husstandsdistribuert gratisavi med islandsk kapital. Hardt motarbeidet av de etablerte avisene.
6. Elon Musks oppstartsbedrifter: PayPal, SpaceX og Tesla.
7. Quartz, næringslivsnyheter, 25 reportere i 2014.
8. Plot. Startår 2011, kjøpt av Medier og Ledelse i år. Ifølge Kampanje 8 millioner i underskudd siden starten.
Skjermdump: Realityportalen.dk
9. Altinget, den kanskje mest utvetydige nordiske suksesshistorien i boka. Startet av Rasmus Nielsen i 2000 og eksempel på “nisjen i nisjen”. 22 ansatte i 2013.
10. Fiaskoen Dagen i Danmark. Levde i 40 dager og brente av 75 millioner kroner i 2002.
11. Også en utpreget nisje i nisjen, i motsatt ende av vektskalaen fra Altinget: Danske Realityportalen. Startet av Jeanet Rosenkjær Hostmann mens hun gikk på dagpenger i 2012.
