- Vi tror på lavmoms

Bruno PACHENT og Valdo LEHARI Jr. håper og tror på superlavmoms også for digitale medier. Men da må bransjen stå samlet, på tvers av landegrenser. FOTO: Birgit Dannenberg

- Vi tror på lavmoms

Med Frankrike i bresjen og Tyskland som støttespiller, tror avisutgiverne det blir lavmoms også på digital journalistikk.

Siden nyttår har franske mediehus betalt 2,1 prosent moms på innhold de får brukerbetaling for. Kriteriene er enkle. Innholdet må redigeres av journalister. Kan du bevise at det er journalistisk innhold, får du superlavmoms. Og det gjelder alt av redaksjonelt innhold, uansett form.

Det har mediehuset Groupe la Depeche du Midi i Toulous trukket fordeler av, forteller direktør Bruno Panchent. Han har ansvaret for utvikling og markedsføring og er i Oslo i anledning møte i den Europeiske avisutgiverorgansisasjonen (ENPA).

i Frankrike gjennom­fører vi revolusjoner mens andre prøver seg med reformer

Panchent forteller at han er usikker på om ordningen franske myndigheter satte i gang ved nyttår uten godkjenning fra EU vil bli permanent, det han derimot vet er at den var sårt tiltrengt.

- Du vet; i Frankrike gjennomfører vi revolusjoner mens andre prøver seg med reformer. Vi tenkte ikke på om det ville få andre til å ta samme skritt, bare at det måtte gjøres, sier han og humrer.

Han kaller det likevel en felles kamp, ikke bare i Frankrike, men i hele Europa. Panchent innser at alle er nødt til å være enige om hvordan dette skal gjøres.

For de franske utgiverne har det naturligvis betydd mye at momsen på digitale medier ble redusert fra 20 til 2,1 prosent. Det har gjort at særlig de mindre mediene har fått økonomisk drahjelp.

- Men jeg kan ikke tallfeste hvor mye det har betydd for bunnlinjen, eller om hvor mye via har økt investeringen i de digitale kanalene. Likevel gir det våre selskap større mulighet til å gå i den retning.

Ikke misunnelig

På Penchants venstre side sitter Valdo Lehari Jr. Han eier familieavisen Reutlinger General-Anzeiger. Avisen har en lang historie og han forteller stolt at den ble stengt av Hitler under krigen. Lehari er også visepresident i ENPA. Men som Pachents «nabo», er han misunnelig på momsregimet i Frankrike?

kanskje går de sin egen vei om de ikke får gjennomslag

- Nei, jeg er glad for alle regjeringer og naboer som dytter politiske diskusjoner eller juridiske prosesser i riktig retning for å hjelpe avisindustrien. Å hjelpe industrien er å hjelpe demokratiet. Den franske regjeringen tok det første trekket, Merkel og den tyske regjeringen støtter det. Nå jobber våre regjeringer sammen for å få EU-kommisjonen til å redusere moms på digitale medier til samme nivå som papiravisene.

Lehari forteller at den juridisk kampen Frankrike nå fører for å beholde momsen er en av årsakene til at Tyskland ikke vil følge etter nå. Heller vil landets representanter arbeide med å overbevise kommisjonen om viktigheten ved å få redusert momsen på digitale medier.

- Jeg kan ikke forutse den tyske regjeringens valg, men kanskje går de sin egen vei om de ikke får gjennomslag på EU-nivå og heller gjør som Frankrike. Men først Brussel.

Nesten alle må få

I Norge går diskusjonen i regjeringskvartalet rundt notifikasjon og avgrensning. I Finansdepartementets proposisjon 1 til budsjettet står det at PDF er det enkleste å notifisere. Jo mer innhold som tas med, som for eksempel levende bilder, desto vanskeligere blir det få det godkjent.

LES OGSÅ: Hvem skal egentlig få lavmoms

I Frankrike har de gjort det enkelt: Har du journalister som lager innhold og kan bevise det, så får du superlavmoms. Alt som produseres av innhold får momslette så fremt brukerne betaler for det - også video.

Vi er ikke en vanlig industri

- Det er kjernespørsmålet. Hva er årsaken til å redusere momsen? Vi er ikke en vanlig industri. Vi har et stort ansvar som en del av det demokratiske systemet. Det kan ikke erstattes av TV eller andre medier. Det kommer fra innhold og journalistisk arbeid. Det kommer ikke fra eiendomsportaler eller taxi-apper. Denne type aktiviteter tviler jeg på vil kunne nå opp til å få lavmoms. Jeg vil heller si til utgiverne å skille slikt fra deres kjernevirksomhet. På den måten har vi grunnlag for større tro på at vi klarer å overbevise politikerne om at vi bør få lavere moms.

- Du sier ikke TV, men hva med den tyske nyhetskanalen N24, eller for den saks skyld RTL som er til stede i flere europeiske land?

- Alt av innholdet deres er gratis i dag. Men snakker vi om innhold som tekst, bilder, video og nyheter - da er det ok. Da burde også tv-selskapene få lavmoms. Men om vi snakker om tegnefilmer, underholdning så åpner det en boks som jeg tror for avisutgiverne vil være uheldig, sier Lehari.

Enstemmig

De to utgiverne sier at det er viktig å huske at EU-kommisjonen trenger en enstemmig avstemning. Det er et problem og en ekstrem utfordring. Dersom bare ett land er i mot endringen, så stopper hele prosessen. Lehari viser til at noen land har null-moms og at disse ikke vil endre på momsen, for det betyr alltid minst åtte prosent.

- Det kritiske er å overbevise kommisjonen og få til en enstemmighet.

Han sier det nå handler det om å prate og forklare for kommisjonen hvorfor dette er så viktig. Kommisjonen ble samlet i forrige uke, og da med ny visepresident for den digitale agendaen.

- Vi må ha ett klart bilde og én strategi, slik at vi ikke kan utsettes for kritikk for å være utydelig.

En generell retning er bedre enn ingen retning

Lehari er relativt optimistisk når vi spør hvor sikker han er på at det går gjennom. 62 prosent, svarer han etter kort betenkningstid.

- Vi må være optimistiske. Det er en økende forståelse for de dramatiske endringene markedet går gjennom. Og for Google som misbruker sin posisjon. Derfor er jeg optimistisk over 50 prosent.

Tror Norge bidrar

En utfordring på kontinentet er aktører fra andre land som etablerer seg i lavmomsland for å dra nytte av skattelette, men det tviler Pachent vil være en aktuell problemstilling her. Han mener at juridiske og sosiale kostnader vil gjøre at regnestykket blir for dårlig.

Kommisjonen, sier Lehari, arbeider ikke utfra prosentsatsen Frankrike, eller for den saks skyld Sverige, har lagt seg på. Snarere forholder de seg til tre mulige nivåer: Superlav (for eksempel nullmoms), lav (åtte prosent) eller vanlig.

At politikerne på Stortinget ønsker at den norske regjering skal notifisere prinsippet om lavmoms fremfor selve momssatsen på digitale medier, tror de to kan bidra i riktig retning for momssaken i EU. Faren er at politikerne legger for mange innholdsløsninger inn i notifiseringen.

- Det vil kunne hjelpe diskusjonen. En generell retning er bedre enn ingen retning. Jo mer man diskuterer hva som skal innbefattes, desto større er sjansene for å ende opp med ingenting. 

Annonser

Les også

I ytterste konsekvens risikerer også en tredje hittil uløst sak oppsigelse.

Prestens oppfordring til annnonsørene om å finne andre kanaler var å gå for langt.

Egen gruppe skal se på hva hver enkelt journalist kan gjøre for å skape bedre relasjoner til leserne.