Norge mest åpne land i Norden

Oluf Jørgensen ved Danmarks Medie- og Journalisthøjskole har forsket på åpenheten i Norden. Foto: Anders Hviid

Under kan du gå på oppdagelsesferd og se forskjellene i kartet over åpenhet i Norden, laget av våre kolleger i danske Journalisten. Innholdet er basert på et prosjekt utført av Oluf Jørgensen, som inntil nylig var forskningssjef ved Danmarks Medie- og Journalisthøjskole.

Nå er Jørgensen rådgiver om offentlighet i forvaltningen ved samme skole. Han har brukt mer enn to år på den første store sammenlikningen av åpenhet i de nordiske landene. Resultatet er boka “Offentlighed i Norden”, som utkom i oktober på forlaget Nordicom ved Göteborgs Universitet.

Her sammenlikner Jørgensen mulighetene for medier og borgere til å kontrollere myndigheter og politikere i Danmark, Sverige, Norge, Finland og Island.

[factbox:1-center]

Konklusjonen er at Jørgensens hjemland kommer dårligst ut i Norden når det gjelder åpenhet i offentlig forvaltning. Norge og Finland er de mest åpne landene her i nord.

Resultatet bygger på alt fra de faglige vurderingene bak landenes lovverk til selve det politiske arbeidet med utformingen av lovene. Jørgensen sier til danske Journalisten at manglende åpenhet i Danmark gir grobunn for skandaler som kun kan avsløres av journalister gjennom tilfeldigheder eller ved tips fra varslere.

– God lov, men…

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund betegner Jørgensens studie som spennende og viktig, men er ikke fornøyd med den norske åpenheten.

[quote:1-left]

– Vi mener at vi har en god offentlighetslov i Norge, men ser samtidig at det ofte er så som så med hvordan den blir etterlevet. Prinsippet om meroffentlighet er egentlig et ønske om å etablere en åpenhetskultur, at det er viktig å ha en refleks som nettopp sikrer at offentlig informasjon blir gjort tilgjengelig. Men i praksis ser vi at refleksen hos de som forvalter informasjonen er den motsatte, at man mener at hemmelighold er av det gode, sier Løken Stavrum.

Hun forteller at NP svært ofte får henvendelser fra fortvilte lokaljournalister. Det kan handle om møter som lukkes vilkårlig, uten hjemmel i loven, eller at offentlige foretak forsøker å omgå loven ved å kalle styremøter for forberedende møter.

[factbox:2-right]

– Det er fortsatt en holdning om at arbeidsro eller fred fra innsyn gjør ting bedre. Så vi har en vei å gå med å skape en forståelse for at hemmelighold og arbeidsro resulterer i dårligere beslutninger. Det offentlige er i så måte på kollisjonskurs med tidsånden, som handler om åpenhet.

Finland i front

Ett av områdene som er lukket i Danmark, men der journalister i andre nordiske land har avslørt mange historier, er skatt. I de fire andre landene er det åpenhet om private borgeres skattepliktige inntekt og skattebeløp. Dette ble avskaffet i Danmark i 1960.

Ifølge Jørgensen er Finland ledende i Norden når det gjelder tilgang til skatteopplysninger, noe som fører til at journalistene lager mange historier om skatt. En journalist kan møte opp på skattekontoret, der det står datamaskiner med full adgang til databasen. Mediene kan ta kontakt på telefon og få opplysninger – for eksempel om navn eller regioner. Alternativt kan man få utlevert et gratis USB-minnepinne med alt man har bruk for i databasen.

[quote:2-left]

– Mediene går amok i november når skatten vår fra året før blir lagt fram. Det er alt fra “Se hva din nabo tjente i fjor” til undersøkende prosjekter, forteller Minna Knus-Galán, gravejournalist ved den statlige finske tv-kanalen YLE til danske Journalisten.

Skattemaskin

Den finske avisa Helsingin Sanomat har en såkalt “skattemaskin”, som oppdateres løpende. Der kan folk gå inn og søke i en database over landets rikeste borgere for å se hva de har betalt i skatt.

Løken Stavrum understreker viktigheten av at mediene svarer med god journalistikk når de ber om innsyn i saker, slik at de viser at åpenheten bidrar til å styrke samfunnsoppdraget.

Kjersti Løken Stavrum er ikke fornøyd med hvordan offentlighetsloven etterleves. Foto: Birgit Dannenberg

Det gjelder blant annet journalistikk om skatteoppgjørene. Norske medier får fortsatt tilgang på skatteopplysninger, men adgangen til å publisere skattelistene er blitt begrenset de siste årene. Folk flest må nå hente ut opplysningene enkeltvis. De kan ikke lenger søke i utlagte papirlister eller på nettavisene.

– Dermed er det blitt mer hemmelighold rundt hva vi betaler i skatt, sier NP-sjefen, som for øvrig også ønsker seg den svenske ordningen med at journalister får utlevert politidokumenter når det blir tatt ut tiltale mot en person.

– Da kunne mediene i større grad ettergå politimakten kritisk i forbindelse med rettssaker.

En rekke avsløringer

I Sverige har journalister også i årevis hatt adgang til befolkningens skatteforhold.

– Det har resultert i en rekke avsløringer, sier journalist Helena Bengtsson. Hun har arbeidet for Sveriges Television (SVT) i mange år og er nettopp blitt ansatt for å lede britiske The Guardians datajournalistiske redaksjon.

Et aktuelt eksempel er SVTs liste over kandidater ved det svenske riksdagsvalget nylig. SVT la åpent fram inntektene til over 5.000 kandidater til Riksdagen, basert på skatteforhold.

[quote:3-left]

Minna Knus-Galán fra Finland understreker at åpenhet om for eksempel skatt også kan misbrukes av journalister.

– Det er flere finske medier som misbruker opplysningene til historier som ikke er vesentlige for samfunnet. Spesielt tabloidene går etter skatten til kjendiser, sportsstjerner og kunstnere. Det er ren sladder. Nettopp derfor er det viktig å vise at vi også kan bruke åpenheten til avsløringer, sier hun til danske Journalisten.

Danmark halter etter

På avgjørende områder halter Danmark etter andre nordiske land. Det er blant annet tilfelle for åpenhet om miljø- og helsefarer og elektronisk tilgang til dokumenter. Norge er i front på begge felter.

– Det mest alvorlige hull i den danske åpenheten er at journalister ikke kan følge med i selve lovgivningsprosessen, poengterer Oluf Jørgensen i intervjuet med danske Journalisten.

Den offentlige åpenheten ble ytterligere svekket med den nye danske offentlighetsloven som trådte i kraft i januar 2013. Loven innebærer viktige innstramninger når det gjelder dokumenter på ministernivå og mellom statsråder og medlemmer av Folketinget.

Finland er for eksempel fremst når det handler om adgang til regjeringens møtedokumenter. Her blir dagsordener, referater og bilag fra regjeringsmøter offentliggjort på regjeringens hjemmeside.

I Sverige er lovgivningsprosessen svært grundig, og den sikrer offentlighet underveis om de enkelte utredninger, uttalelser og forslag.