NRK:

Færre folk og like mange oppgaver kan bidra til økt sykefravær og dårligere kvalitet på det som leveres fra distriktene og inn til Marienlyst.

Tillitsvalgt frykter økt sykefravær

Kuttes antall ansatte i distriktene, må også arbeidsoppgavene reduseres, slår NRKJ fast. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Den siste uken har den såkalte standardiseringsrapporten i NRKs distriktsdivisjon skapt frustrasjon i NRKs distriktskontorer. 

Særlig rammer denne stemningen de sammenslåtte kontorene i de to Trøndelag-fylkene og i Hedmark og Oppland, som må ta brorparten av kuttene. 

Journalisten har gått gjennom rapporten som ble presentert for litt over en uke siden. 

LES OGSÅ: Slik kan distriktskuttene bli

Ambisjonen bak prosjektet er å standardisere distriktskontorene målt ut fra antall kanaler innholdet publiseres i, slik at like mange skal gjøre de samme oppgavene uansett hvor i landet de befinner seg. For de to sammenslåtte kontorene gir det ekstra negative utslag fordi sammenslåingen i 2002 strakk seg utover administrasjon og til felles sendinger på nett, radio og TV. Dermed må disse kutte mer. 

– Vi føler vi blir straffet voldsomt for noe som tidligere er gjennomført, sier klubbleder Reidar Kjæstad i NRK Oppland.

LES OGSÅ: Føler ledelsen straffer dem

NRKJ sendte brev til distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen i NRK i håp om å få utsatt eller i hvert fall bremset framdriften. Men i dag er det tenkt at kringkastingssjefens månedlige ledermøte skal beslutte hva som vil skje videre i omstillingene. 

Tirsdag møtte ledelsen NRKJ for at fagforeningen skulle komme med sine synspunkter. 

LES OGSÅ: Distriktsnedbemanning kan bli utsatt

- Jeg opplever vi fikk gjennom våre synspunkter på møtet. Vi har gjennomanalysert rapporten fra 18 av våre klubber i hele landet. Inkludert Dagsrevyen og Dagsnytt, sier nestleder Richard Aune i NRKJ. 

Richard Aune i NRKJ.

Aune satt selv i utvalget som presneterte standardiseringsrapporten, men stiller seg ikke bak forslagene.

Han forteller at gruppen først fant ut at dagens arbeidsoppgaver og sendeforpliktelser tilsier en oppbemanning med 14,1 årsverk. Men ledelsen gjorde det klart at bemanningen skal reduseres, ikke økes.

Ostehøvel fungerer ikke

- Hvis NRK mener vi må ned i antall ansatte ved kontorene, må vi kanskje finne oss i det. Men vi kan da ikke leve med at vi blir stående igjen med like mange og arbeidskrevende oppgaver, sier Aune.

Siden han tok på seg tillitsverv mot slutten av 1990-tallet har mantraet vært at kutt etter ostehøvelprinsippet ikke fungerer. Siden den gang er nye publiseringskanaler og -former kommet til. Men, sier Aune, lite er gjort med ressursene. 

Frykten er at om det ikke gjøres noe med mengden arbeidsoppgave, kan det gi økt sykefravær. Og gå ut over kvaliteten. På dette er de samstemte i NRKJ, ikke bare ute ved distriktskontorene, men også i de sentrale redaksjonene på Marienlyst, i Bergen og i Trondheim.

- Handler ikke dette bare å jobbe annerledes?

- Jo, og noe av dette kan man kanskje ta igjen ved å jobbe annerledes. Vi har fått produksjonssystemer som bidrar i den retning, men de klarer ikke ta av for økningen i arbeidsoppgaver.

Distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen sier til Journalisten at det har vært to saker på agendaen til ledelsens drøftingsmøte: Standardiseringsprosjektet og de foreslåtte reduksjonene i arkiv og research. Onsdag kveld tar ledergruppen i NRK stilling til hvordan dette skal realiseres. 

Powered by Labrador CMS