Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
I midten av april i fjor intervjuet Journalisten et knippe redaktører om hvordan de så for seg at kostnadskuttene i Amedia kunne løses. I dag presenterer Amedia sitt resultat for 2014. Et år da mer enn en halv milliard kroner er kuttet på kostnadssiden.
Et av tiltakene som ble gjennomført var nedbemanning. Mens redaksjonene tidligere til en viss grad har vært skjermet for slike kutt, var det i fjor ikke til å unngå bemanningsreduksjoner også blant innholdsprodusentene.
Ansvarlig redaktør René Svendensen i Fredriksstad Blad forteller at 2014 bar preg av nedgang i annonseomsetningen på papir. Men der andre medier begynte å merke svikten i 2013, ble det i Østfold-avisen konsentrert på ett år. Svikten ligger på rundt 10 prosent, eller 15 millioner kroner, forteller han.
Driften endte under budsjett, men langt bedre enn fryktet tidlig i 2014. Også i Fredrikstad har ansatte tatt sluttpakker som følge av omstillingen. Svendsen sier at de har klart å kutte på en såpass smart måte at de arbeidsmiljømessig kom godt ut av det, og at det gode miljøet i staben er blitt ivaretatt.
Svendsen, som flere av de øvrige redaktørene vi har snakket med, forteller at de nå jobber på en smartere og mer effektiv måte enn for bare et par år siden.
– Det var ikke slik at vi ikke hadde noe å gå på. Og så mener jeg det er skjedd uten at leserne har sett særlig forskjell på produktet.
Han sier at det med fallende omsetning vil bli behov for nye kutt og erkjenner at mediehuset ikke nødvendigvis er spesielt godt skodd om det kommer nye store omveltninger.
– Vi strakte oss veldig langt for å unngå kutt i staben i fjor. Det betyr at vi har tatt ut ganske mye på andre områder. Ikke bare gjennom kutt, men også ved å reforhandle avtaler. Prosentmessig kuttet vi mer på varekostnader enn i personalkostnader i fjor. Sånn sett er personalet mer utsatt for fremtidige kutt enn vi var i fjor.
Svendsen vet ikke når eventuelle nye kutt kan komme. Januar i år var bra, men det betyr bare at omsetningssvikten er litt mindre enn ventet. Redaktøren mener det likevel er mer forutsigbar drift i år enn tidligere år. Særlig i fjor, da de følte det raknet. I det lokale annonsemarkedet får avisen god respons.
Som de fleste andre avisene i Norge, opplevde Drammens tidende fallende inntekter i fjor. Selv om avisen ifølge ledelsen har bedre utvikling enn riksavisene - forsvinner inntektene på papir i større volum enn de klarer å hente inn digitalt.
- Derfor var vi og er fortsatt nødt til å tilpasse kostnadene kontinuerlig, skriver ansvarlig redaktør Kristin Monstad og administrerende direktør Victoria C. Schultz i en epost.
2015 har begynt bedre enn budsjettert. Særlig er veksten i den digitale inntektsstrømmen sterk sammenlignet med tilsvarende periode i 2014. Samtidig fortsetter trenden med dalende papirkurver, slik den gjør i den øvrige delen av industrien.
- Mediebransjens store omstilling er ikke i havn.
I Drammmen er endringene i annonsemarkedet først og mest dramatisk i riksmarkedet. Ifølge Monstad Lund møter de flere trender, blant annet økt sentralisering av varekjøp. Spesielt innen varehandel og i de store nasjonale kjedene. Samtidig opplever mediehuset fortsatt etterdønningene av finanskrisen, samt at konverteringen til digitale plattformer generelt gir lavere inntekter per leser.
- Lokalt ser vi noen av de samme trendene, men ikke like dramatiske. Her fokuserer vi kontinuerlig på å skape verdi for leserne og derigjennom annonsørene.
I Tromsø bar 2014 ikke bare preg av kutt, men også nysatsinger. Som Nord24, NordlysTV, Nordnorsk debatt og Buzzit. Sistnevnte kom som ei kule men ble senere beskutt av kritisk journalistikk fra Aftenposten. Nå er den overført til Amedia, fått større stab og egen redaktør, men holder fortsatt til i samme by.
Anders Opdahl i Nordlys
Sjefredaktør Anders Opdahl tegner et bilde mange kjenner igjen: Inntektene på papir stuper og de digitale vokser, men ikke nok til å demme opp for papirsvikten. Dermed svikter også omsetningen. Sparetiltakene i fjor var ifølge redaktøren adekvate. Men det må tas høyde for at disse fortsetter i år, neste år og i 2017.
[quote:1-left]
- Vi vil bli færre. Så forventer jeg at eierne viser samme moderasjon og er like realitetsorienterte. I Nordlys jobber vi nå med en offensiv plan for å digitalisere økonomien vår raskt. Det innebærer både investeringer og dårlig lønnsomhet i en periode. Alternativet er at vi ikke tar oss råd til å bridge Nordlys’ posisjon helt og fullt. Det vil være trist og et eksempel på dårlig eierskap. Jeg har tillit til at våre eiere forstår disse utfordringene.
Nordlys opplever at de nasjonale reklameinntektene stuper, mens det lokale er mer stabilt. Inngangen på 2015 skal være tilfredsstillende, men målet er å bryte ut av det han karakteriserer som resesjonen.
I Bodø eier Amedia 62 prosent av Avisa Nordland. Resten er på Polaris Medias hender. Også her rapporteres det om et år hvor papirinntektene falt, og de digitale inntektene økte, men uten at de klarer å matche inntektsbortfallet. I tillegg møtte tapte avisen kirurgsaken i Høyesterett, kostnadene i denne saken bidro til at 2014 ble langt fra noe godt år i Bodø.
Jan Eirik Hanssen i Avisa Nordland.
Sparetiltakene opplever sjefredaktør Jan Eirik Hanssen som gode og effektive. Men om det må kuttes mer, avhenger av hvordan driften utvikler seg.
- Vi følger nøye med og gjør tilpasninger underveis, forteller han. Inngangen på 2015 viser sunnhetstegn. Avisen leverer over budsjett i januar. Også februar ser bra ut.
- Lokalt har vi hatt en god start på året - det ligger større utfordringer i det nasjonale markedet for vår del.
Nummer to-avisen Bergensavisen leverer driftsoverskudd i 2014. Større enn avisen hadde i 2013, forklarer sjefredaktør Anders Nyland. Det skyldes to ting, kostnadene ble redusert med sju millioner og avisen fikk tilført mer penger i pressestøtte enn de hadde ventet.
Anders Nyland. Foto: Birgit Dannenberg
- Annonseinntektene holder seg godt, vår utfordring ligger i bortfall av løssalget. Strukturendringene gjør at færre folk kjøper avis over disk, sier Nyland og viser til en nedgang i opplaget på 2,4 prosent i fjor.
I BA var det riktig å kutte kostnadene. Det viste seg da 2015-budsjettet ble satt sammen. Med prognoser om ytterligere fall i løssalgsmarkedet vil det by på utfordringer siden det representerer betydelige inntekter.
[quote:3-left]
Nyland tror at selv om omstillingene i fjor gikk hurtig, var det mest gunstig. Fordi det ikke er bra å bli stående for lenge i slike prosesser.
- Vi kommer aldri til å bli ferdig med omstillinger. Vi må prøve å jobbe klokere og mer effektivt, samtidig som vi sørger for å holde kontroll på kostnadene. Vi har ingen mål om en ny skrell, sier han.
Det nye året har begynt bra. Ifølge Nyland leverer BA bedre enn budsjettert i januar.
Mens brukerinntektene i Tønsbergs Blad er forholdsvis stabile, opplever avisen et fall i reklameinntektene. Sjefredaktør Sigmund Kydland sier at avisen leverte likevel et godt økonomisk resultat som følge av omstillingene. Med smartere drift, forklarer han, er inntektsfallet mer enn kompensert gjennom reduserte inntekter.
Sigmund Kydland i Tønsbergs Blad. Foto: Kathrine Geard
Redaktøren sier at omstillingene var nødvendige. De var store, men dette mener han også har gjort organisasjonen flinkere enn i fjor. Avdelingsskiller er borte og mange gjør mer, eller har fått helt nye oppgaver. Særlig er han fornøyd med de nye samarbeidsløsningene i Vestfold, gjennom felles nettdesk og reportasjegruppe.
Om omstillingene som er gjennomført holder på lang sikt, eller det må nye kutt til – er han ikke sikker på.
– Vi må bare følge med. Slik verden ser ut er vi ikke ferdig med kostnadstilpasning siden inntektene våre er under press.
[quote:4-left]
Inngangen på 2015 er ganske lik utgangen av 2014, forklarer han. Inntektene fortsetter å falle, men avisen forsøker å kompensere gjennom sterk kostnadskontroll. Lokalt er fallet lite, men i riksmarkedet er det betydelig, sier Kydland.
– Vi er blitt flinkere til å organisere oss og til å finne nye måter å jobbe på, som vi vil ha glede av. Vi har fått en mer effektiv redaksjon. Å tro papirinntektene kommer tilbake er å lure seg selv.
Leder for NJs konsernlag i Amedia, Britt-Ellen Negård, sier til Journalisten at hun er redd for hva nedbemanningen gjør for lokalavisenes særpreg. Med stadig færre redaksjonelt ansatte som skal gjøre flere oppgaver, påvirker dette innholdsproduksjonen. Og med internett øker behovet for innhold.
Britt Ellen Negård
– Nettet er et sultent dyr som aldri blir mett. Det tar aldri slutt. Og da er det en overhengende fare for at redaksjonene benytter seg av Fri flyt-avtalen for å møte behovet. Det vil igjen bety at samme innhold benyttes i flere nettaviser. Det øker faren for at vi utsletter særpreget vårt, at nettavisene i Amedia blir likere. Og det er vel ikke noe konsernet ønsker, sier hun.
Negård forteller at det er kommet reaksjoner på nettopp dette i Vestfold. Hun tror at med likere aviser øker faren for at betalingsviljen hos forbrukerne faller.
[quote:2-left]
Turnusen er en annen problemstilling. Når redaksjonene teller færre ansatte, hvordan skal da turnusen løses? En mulighet er at ledelsen bruker frilansere for å dekke opp eventuelle hull.
– Vi ser at det brukes frilansere for å få turnusen til å gå opp. Det vil si at oppsagte folk erstattes av løsarbeidere. Dette vil vi følge nøye med på.
– Og så har jeg forventninger til nyskapning. Jeg forventer at når det spares et uvisst antall millioner kroner, at noen av disse pengene sendes tilbake til mediehusene for å brukes til nyskapning. Det er en måte å møte fremtidige utfordringer på. Hvis ikke kommer vi til å spare oss til fant.
