Redaktører:

Det er ikke de beste lønningene redaktørene i fagpressepublikasjonene får.

Langt fra rekordlønninger i Fagpressen

En redaktør i fagpressens mange publikasjoner tjener i snitt 623.162 kroner. Og da trekker kvinnene ned.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Av i alt 239 spurte redaktører i Fagpressen, har 122 valgt å svare på spørsmål om lønningene deres (47 prosent). Og de varerier som følge av flere faktorer.

Ikke overraskende er det også i fagpressen lønnsskille mellom menn og kvinner. 26.000 kroner skiller mellom kvinnelige redaktører og de mannlige. Førstnevnte har en snittlønn på 606.249 kroner i året. Av de spurte er 36 prosent kvinner.

Lønn ikke drivkraft

Til sammenligning er gjennomsnittslønna til journalistene i VG 704.698 kroner. Styreleder Jan Erling Espelid i Fagpressens redaktørforum sier til Journalisten at det er mer naturlig å sammenligne med redaksjoner i lokalpressen enn i Akersgaten. Dersom man sammenligner med lønningene til redaktørene i lokalpressen mener han forskjellen ikke er nevneverdig stor. 

Statistikken fra Norsk Redaktørforening viser at gjennomsnittslønna for utvalget av redaktører i små og store mediebedrifter lå på 854.694 kroner i 2014. 

Hvordan tror du det påvirker rekrutteringen?

– Egentlig tror jeg ikke lønnen i veldig stor grad påvirker rekrutteringen. Lønn er neppe den største drivkraften for å ta en jobb i et fagblad. For mange er det å få jobbe journalistisk innen et spesialfelt, å kunne fordype seg innen ofte smale fagområder, det attraktive.

Jan Erling Espelid. Foto: Golferen.no

Lang fartstid

Nær tre av fire (74 prosent) som opptar redaktørstolene i fagpressen er mellom 40 og 59 år. 15 prosent er sågar over 60 år. 69 prosent av de spurte er ansvarlig redaktør/sjefredaktør. Ytterligere 16 prosent er eneledere.

Redaktørvirket i fagbladene er ifølge undersøkelsen ikke særlig for nybegynnere. Ganske nøyaktig halvparten av dem har arbeidet i mediene i mer enn 20 år. Mer enn halvparten av de spurte har vært redaktører opp mot ti år. 13 prosent har vært redaktører i over 20 år. I den nåværende jobben har nesten halvparten av de responderende vært i underkant av 5 år.

Tre av fire redaktører jobber for et fagmedium eid av en forening eller organisasjon, som Journalisten. Hver tiende er eid av private. Journalisten skrev på tampen av fjoråret at medlemmene i Fagpressen har redusert, eller planlegger å redusere, antall årlige utgivelser. Ifølge undersøkelsen arbeider majoriteten (40 prosent) av redaktørene for tidsskrifter som kommer ut mellom 5 og 9 ganger i uken. 52 prosent arbeider for blader som har opplag under 10.000. Og hver tredje av de spurte er alene i redaksjonen. 13 prosent av de spurte har mer enn 5 ansatte inkludert dem selv.

Uten tariffavtale

Ironisk er det at sju av ti redaktører står uten tariffavtale med tanke på at opptil flere av dem jobber for en publikasjon eid av en fagorganisasjon.

– Isolert sett ser ikke det pent ut. Men det kan virke som om en del har svart på om de er del av en tariffavtale for redaksjonelle medarbeidere. I organisasjoner med tariffavtale for funksjonærene er det meg bekjent vanlig at såvel redaktører som journalistene er omfattet av tariffavtaler som ellers finnes i organisasjonen. 

-–Og hva med kvinnene? Hvorfor ligger de lavere enn mannfolka?

– Først og fremst viser det at likelønn fortsatt er en issue, og som det fortsatt må jobbes med. Men i den grad vi kan se noe positivt, så er det at lønnsforskjellen mellom kvinnelige og mannlige redaktører i Fagpressen er mindre enn lønnsforskjellene i pressen for øvrig. I alle fall om vi sammenligner med Norsk Redaktørforenings lønnsundersøkelse.

Over halvparten av redaktørene har fem uker ferie, mens hver tiende har sju uker. For 56 prosent kommer det noe attått i tillegg til lønn, som andre ytelser. Bare 4 prosent svarer at de får sluttvederlag ved oppsigelse.

Les alt om Fagpressen her.

Powered by Labrador CMS