John Olav Egeland på Skup-konferansen fredag. Foto: Martin Huseby Jensen

Villig til å begå sivil ulydighet

TØNSBERG (Journalisten): Dagblad-redaktør John Olav Egeland vil ikke uten videre føye seg dersom mediene går på tap i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det kom fram under innledningsdebatten om medieetikk og samtidig imøtegåelse på gravekonferansen Skup i Tønsberg fredag. Det var advokat Carl Bore som har vunnet fram i Schjenken- og Kunda-sakene for Høyesterett som utfordret Egeland:

- Har pressen tenkt til å bøye seg hvis pressen taper i Den europeiske menneskerettsdomstolen, spurte Bore etter at PR-rådgiver Anders Cappelen sa at Schjenken- og Kunda-dommene er gjeldende norsk rett dersom mediene ikke vinner fram med sine anker til Strasbourg.

- Etter min oppfatning, hvis pressen oppfatter at rettspraksisen er klart i strid med grunnleggende menneskeretts- og ytringsfrihetsprinsipper, vil hvert fall jeg i min tankegang sette det over hva rettspraksis er. Det er et så viktig spørsmål at der kan sivil ulydighet i høy grad være på sin plass. Det får vi se om skjer. Det vil være en klassisk kollektiv opgave for norsk presse å utfordre en slik rettspraksis og kjøre den i senk, svarte Egeland til applaus fra salen.

Terrorlovgivning

Overfor Journalisten viste Egeland etter debatten til at mediene har en lang tradisjon for å holde kildevernet hellig.

- Der har vi ikke fulgt rettsvesenets påbud. Dagbladet har for eksempel blitt bøtelagt for at vi ikke har oppgitt navn på hjemmelsmann for opplysning. Den såkalte Versting-saken. Så det fins en presedens for at vi ikke aksepterer loven eller rettspraksis hvis vi mener den strider mot prinsipper som er overordnet i forhold til ytringsfrihet eller menneskerettighetene, sier Egeland.

Det var i 1995 at daværende Dagblad-journalist Arne O. Holm ble ilagt 20.000 kroner i bot for å nekte å oppgi en kilde.

Egeland vil ikke trekke opp en grense for når han vil være villig til å begå sivil ulydighet, men han sier at dersom pressen mener ytringsfriheten er truet må den vurdere hvordan man kan gå mot det.

- Du kan ikke definere den grensen. Det kan for eksempel være aktiv innskrenkning av muligheten for kritikk mot ulike makthavere eller at muligheten for kritikk i samfunnet innsnevres, sier Egeland, og viser til terrorlovgivning og innskrenkning av kommunikasjonsfriheten som mulige områder.

Naive spørsmål

Under diskusjon om samtidig imøtegåelse i innledningsdebatten kom det fram tydelig uenighet mellom medierepresentantene og kritikerne om forklaringen på reduksjonen i antallet 4.14-fellelser i PFU.

- Betyr det at presseetikken er blitt bedre? spurte Torp Anders Cappelen.

- Nei, det betyr at den tolkes på en ny måte.

Det var NRK-redaktør Alexandra Beverfjord uenig i. Hun forklarte nedgangen med økt fokus på samtidig imøtegåelse i mediene, blant annet den såkalte 4.14-skvadronen fra Redaktørforeningen.

Beverfjord la blant annet til at det er viktig å skape miljø i redaksjonene for naive og utfordrende spørsmål, og at mediene må gå i dialog med de mediene har begått urett overfor. PFU oppfordrer i alle klagesaker mediet til å inngå minnelige løsninger for å unngå behandling i utvalget.

Jussifisering

Egeland uttrykte under debatten også bekymring for utviklingen av en jussifisering av medieetikken.

- Det må være rom for fortolkning, ikke bare regelstyring. Det er tendensen til regelstyring jeg er bekymret for. Jussen er bare en metode. Det betyr ikke at jussen er underlegen, det betyr bare at jussen er annerledes, sa Egeland.

Les alt om Skup her.

Powered by Labrador CMS