Ina Lindahl Nyrud.

Garantier for kildevern

Det er en menneskerettighet at anonyme kilder har mulighet til å kommunisere fritt med journalister, mener NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det må Regjeringen ha med seg når den i disse dager utreder hvordan den skal lage regler om lagring av datakommunikasjon.

Denne kommentarartikkelen ble først publisert på Aftenposten.no, og er gjengitt på Journalisten.no med forfatterens tillatelse.

Først et lite historisk tilbakeblikk: EUs datalagringsdirektiv skulle regulere lagring av data fra telefon, internett og e-post. Dataen skulle gi informasjon om hvem man har hatt kontakt med, samt når og hvor man har hatt det. Formålet var å kunne benytte dette for å bekjempe kriminalitet.

Ifjor konkluderte EU-domstolen i Luxembourg med at direktivet er «ugyldig», fordi det ville innebære et for omfattende inngrep i respekten for personvernet. EU-direktivet krenket altså menneskerettighetene, ifølge EUs egen domstol.

Ekspertutvalgets frist

Like etter gjorde regjeringen Solberg klart at den vil komme med egne forslag om lagring av trafikkdata. Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som utreder hvilke tilpasninger i norske regler som er nødvendig for at Norge ikke skal krenke menneskerettighetene. De har frist til neste uke med å komme med sine råd.

Norsk Journalistlag mener reglene må sikre journalisters rett til å verne sine anonyme kilder. Det må etableres ytterligere garantier for at kildevernet skal respekteres.

Fri og uavhengig journalistikk er avhengig av at enkeltmennesker tør å videreformidle samfunnsmessig relevant informasjon.

Noen ganger kan dette bare skje mot løfte om anonymitet. Det kan være ulike grunner til at kilder ikke ønsker å tre frem i offentligheten. Informanten vil for eksempel varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen som allmennheten bør vite om, men er engstelig for negative reaksjoner fra arbeidsgiver. Kilder kan også frykte hevn ved åpent å gi ut informasjon om kriminelle miljøer.

Kjøreregler

Siden mer og mer kommunikasjon foregår elektronisk, er det ekstremt viktig å sikre at anonyme kilder får være anonyme. Det må være mulig å garantere at elektronisk kommunikasjon ikke blir brukt av politi eller andre offentlige myndigheter bare fordi den finnes der. Det må være kjøreregler for hva av lagret informasjon som kan brukes.

Skjult overvåking og systematisk lagring av data vil kunne innebære omfattende begrensninger i tillitsforholdet mellom journalister og anonyme kilder.

Vissheten om at noen kan lete frem kontakter og bevegelser, vil være nok til at kilder blir mer tilbakeholdne. At for eksempel politiet går bakveier og avdekker kilders identitet der anonymitet er lovet, uthuler kildevernet.

«Et uunngåelig minimum»

Menneskerettsdomstolen i Frankrike krever at etterforskningsmetoder som rammer kommunikasjon mellom journalist og kilde på en slik måte at kilders identitet kan avsløres, eller som kan medføre at kilder blir mer tilbakeholdne med å formidle informasjon til journaliser, må begrenses til «et uunngåelig minimum».

Dette gjelder ikke bare der journalisters kommunikasjonskanaler er avlyttet, men også der samtaler mellom journalist og kilde fanges opp som utilsiktet konsekvens av etterforskningen.

Kildevern

For at Norge ikke skal krenke menneskerettighetene, har Norsk Journalistlag to konkrete forslag til forbedringer i lovverket, som et steg i riktig retning:

For det første må det uttrykkelig innføres begrensninger i adgangen til å bruke kommunikasjonskontroll og datalagring i den hensikt å avdekke en kildes identitet.

Dette kan gjennomføres ved at kildevernet blir et moment i vurderingen av om den aktuelle etterforskningsmetoden er i tråd med menneskerettighetene.

For det andre må det innføres begrensninger i adgangen til å bruke materiale fra kommunikasjonskontroll og datalagring som bevis i en rettssak når dette er egnet til å avsløre en kildes identitet.

Spørsmålet må bringes inn for retten dersom noen ønsker å bruke informasjonen som bevis, ellers må opplysningene slettes.

Av hensyn til kildevernet legger norsk lov allerede i dag begrensninger på bruken av ransaking og beslag. Det er ingen grunn til å gi større adgang til bruk av kildeavslørende materiale som hentes inn via kommunikasjonskontroll og datalagring.

Ina Lindahl Nyrud er advokat i Norsk Journalistlag.

Powered by Labrador CMS