Uenige med regjeringen om medieeierskap

Onsdag ble det kjent at regjeringen foreslår å fjerne medieeierskapsloven. Ifølge Dagens Næringsliv skal medieeierskapet på sikt, om de får flertall på Stortinget, reguleres av konkurranseloven. I tillegg vil Konkurransetilsynet overta overvåkning og behandling av medieeierskapet fra Medietilsynet.

– Dette er noe bransjen har etterspurt. Ved fusjoner og oppkjøp er det i dag slik at man både må forholde seg til konkurransetilsynet, men også til medieeierskapsloven og medietilsynet. Dette er dobbelt opp, og det er unødvendig byråkrati, sier Widvey til DN.

Mediepolitisk talsmann Arild Grande i Arbeiderpartiet er skeptisk til regjeringens forslag. Det største av opposisjonspartiene vil neppe støtte regjeringens endring til lovforslag.

Kritiske

– Vi vil være kritiske til en slik løsning, sier han til Journalisten. - Vi mener at journalistikk, nyhetsproduksjon og medieeierskap er noe mer enn å selge bleier, sier han og sikter til forslaget om at eierskapet skal reguleres av konkurranseloven.

Han utdyper at det er viktig å ha et regelverk som ikke bare håndterer medieeierskapet ut fra et konkurranseperspektiv, men også fra et demokratisk perspektiv. Derfor vil Arbeiderpartiet, slik også statsråd Widvey gjør, lansere forslag til endringer i medielovgivningen under Nordiske Mediedager i Bergen.

Grande understreker at det er viktig med et sterkt meningsmangfold. Når medieeierskapet internasjonalt blir stadig mer konsentrert, blir det en stadig sterkere ensretting av meningene. Arbeiderpartiet vil i sitt forslag gå motsatt vei av regjeringen og se etter om det er huller i dagens lovgivning som kan tettes. Han hinter til at dagens lov ikke har klart å forhindre svekkelse av mediemangfoldet.

I Sør-Trøndelag, der Grande kommer fra, er Adresseavisen dominerende. Mediehuset eies av Polaris Media, hvor Schibsted i dag er største aksjonær. En endring i eierskapsloven vil kunne bety at Schibsted kan kjøpe hele Polaris.

– Det er lenge kjent at her er det potensielt store strukturendringer på trappene. At dette ikke har skjedd så langt, har dagens lovverk sikret. Det må vi sikre videre. Vi ser samtidig at en del lederartikler går igjen i flere aviser, det bidrar til den sterkere ensrettingen som vi må motarbeide.

Vil sikre mangfoldet

Kulturminister Thorhild Widvey sier til Journalisten at forslaget er i tråd med det alle de borgerlige partiene tidligere har tatt til orde for. Og at forslaget vil føre til en forenkling siden mediebransjen da bare vil måtte forholde seg til ett lovverk og ett tilsyn.

- Det er ikke slik at det ikke skal være vurderinger av dette også i fremtiden. At de har vondt av forslaget er ikke noe nytt. De har ikke klart å gjennomføre endringer som medfører forenkling i løpet av de åtte årene de satt ved makta.

Widvey sier at hun ikke har oppfattet motstand mot forslaget hos regjeringens samarbeidspartnere Venstre og Krf. Hun sier at regjeringen også har lagt særlig vekt på å opprettholde mediemangfoldet. Med endringen i konkurranseloven mener hun dette ikke vil svekkes.

Når tilsynet vurderer selskaper som skal fusjonere, så skal tap av mangfold også ses på som en svekkelse av kvaliteten i tilbudet til forbrukerne. Det skal da kunne stanse fusjonen.

Har ikke fungert

Dagbladet har i alle år vært kritisk til liberalisering av medieeierskapslovgivningen. Sjefredaktør John Arne Markussen sier til Journalisten at han forslaget er i tråd med det regjeringen har nedfelt i programmet sitt og er ikke overrasket at det kommer nå.

– Vi kan vel også fastslå at loven og forvaltningen av den ikke har fungert i særlig grad. Det er absolutt på sin plass med en vurdering av ordningen.

Han er likevel uenig i forslaget fra regjeringen. Han sier at det er behov for en medieeierskapslov fordi det å forvalte medieeierskap er noe annet enn en aktør i oppdrettsnæringen.

- Jeg forstår det med konkurranseperspektivet, og det er viktig, men det går på samfunnsoppdraget og demokratiperspektivet. Eierskap har betydning for mangfoldet. Det er ikke likegyldig hvem som eier mediene eller om vi har få eiere.

– Forslaget innebærer vel at Schibsted kan få kontrollen i Polaris Media. Hvilke tanker gjør du deg om det?

– Har ikke Schibsted allerede kontrollen i Polaris, parerer Markussen og sikter til at nest største eier i Polaris, Nwt Media, kontrolleres av familien Ander som også er storaksjonær i Schibsted.

Tøffere som liten

Dagsavisen har de senere årene lansert nye lokale utgaver i Drammen og Moss. Også Trondheim har stått på trappene, men den kan tenkes det ikke blir noe av, slik Journalisten fortalte mot slutten av april.

Eneleder Eirik Hoff Lysholm sier til Journalisten at forslaget fra regjeringen ikke overrasker på noe nivå. Dette er noe de har sett hele veien. Han opplever at Schibsted utøver sin enorme markedsmakt på en fin måte i dag, men det gjenstår å se hva en lovendring vil kunne føre med seg.

– Med en endring i loven vil det ikke bli lettere å være minst og stå utenfor konsernene som har monopol på trykk og distribusjon i de store byene.

Heller ikke Lysholm mener dagens lovverk har fungert særlig.

– Dette har vi sett komme. På mange måter stod slaget da Edda Media ble solgt og Konkurransetilsynet varslet Amedia kunne bli nødt til å selge ut noen av titlene (Varden, Tønsbergs Blad, Drammens Tidende og Fredriksstad Blad, red.anm.) . Da oppkjøpet likevel gikk gjennom uten at alle avisene måtte selges, så vi hvordan terrenget ble.