Presseklage til skattemyndighetene førte fram

I ett brev til Skattedirektoratet klager Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag på at mediene den siste tiden har mistet tilgang til historisk adresse- og navneinformasjon fra Folkeregisteret.

Fødekommune/-land, fødested og flyttet fra kommune er blant detaljer som ikke lenger er tilgjengelig når mediene søker i Evry, Infotorg og andre tjenester som tilbyr opplysninger fra Folkeregisteret.

Presseforbundet er blitt kontaktet av flere medier, deriblant VG, TV 2, NRK, Adresseavisen, Aftenposten og Dagbladet. Alle mener de dette er et stort problem.

Ifølge brevet fra presseorganisasjonene oppgir Skatteetaten at det ikke har vært innstramninger av regelverk eller praksis, men at distributøren har utlevert flere opplysninger til mediene enn mandatet tillater. Derfor er distributøren pålagt å endre sin praksis

I klagebrevet heter det at disse endringene «får alvorlige konsekvenser for medienes mulighet til å drive undersøkende journalistikk, og dermed avdekke og omtale viktige saker».

Ikke sensitiv

Jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund sier til Journalisten at det her ikke er snakk om sensitiv informasjon, men opplysninger som er nødvendig for å drive med undersøkende journalistikk. Dersom den aktuelle personen journalisten søker på befinner, eller har befunnet, seg på institusjon så er det snakk om sensitive opplysninger som mediene ikke skal ha tilgang til.

 – Det er informasjon vi trenger for å sjekke fakta, ikke for å drive med grafsing. Mediene skal kunne kontrollere at det de skriver er rett. Og at den de skriver om faktisk er rett person. Dette er det virkelig ikke bare pressen som tjener på, men også samfunnet siden mediene på denne måten kan sjekke fakta.

Foss er overrasket over at direktoratet med ett pennestrøk fratar pressen rettigheter de har hatt over tjue år. Uten å si fra. Juristen viser til at det i høring til ny Folkeregisterlov foreslås at mediene skal ha tilgang til historisk informasjon.

«Departementet foreslår at slike opplysninger som utgangspunkt skal være underlagt taushetsplikt. Historiske opplysninger om navn og adresse foreslås imidlertid unntatt fra taushetsplikt. Slike opplysninger kan være nødvendige for brukerne av registeret, og anses ikke som spesielt beskyttelsesverdige.» heter det i notatet på side 27.

Den historiske informasjonene er fortsatt å få tak i ved å kontakte Folkeregisteret. Men da vil informasjonen sendes per brevpost. I dag er den digitalt søkbar for redaksjonene.

– Det er et spørsmål om tid, og det er også er spørsmål om det kan oppstå ulik praksis når terskelen blir hevet på den måten det nå er gjort, sier Foss.

Viktig verktøy

Nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet sier til Journalisten at han mener endringene vil få alvorlige konsekvenser for medienes mulighet til å drive undersøkende journalistikk.

– Adresse- og navnehistorikk er en del av helt vesentlige verktøy vi bruker, for eksempel for å kontrollere identitet, gjenfinne personer eller kartlegge nettverk. Jeg er også enig i at tilgang til historiske opplysninger har avgjørende betydning både for å kunne grave frem og kartlegge saker av stor samfunnsmessig betydning, men også for å kunne kontrollere faktiske opplysninger og dermed for muligheten til å gjengi korrekt informasjon.

For Dagbladets del har verktøyet i flere tilfeller vært verdifullt. Blant annet i SOS Rasisme-saken avslørte Dagbladet massivt medlemsjuks. Søk etter historiske data på oppførte medlemmer i SOS Rasisme, blant annet på «Flyttet fra kommune» var en viktig metode som gjorde det mulig å avsløre hundrevis av falske medlemmer. Også i serien “Barna som ble igjen” kartla Magasinet og Dagbladet for første gang omfanget av barn i Norge som har opplevd at en forelder dreper den andre. Historiske data fra Folkeregisteret var sentralt i dette arbeidet.

Direktoratet snudde kjapt

Bare et par dager etter at de tre presseorganisasjonen sendte sitt klagebrev til Skattedirektoratet, svarer myndighetene med å åpne funksjonaliteten igjen.

«Departementet har vurdert saken slik at det er grunnlag for en utvidet fortolkning, særlig sett hen til at det ikke dreier seg om taushetsbelagte opplysninger, og det i utkastet til ny lov om folkeregistrering er foreslått at de omtalte opplysninger gjøres allment tilgjengelig. Skattedirektoratet har etter dette besluttet at det til undersøkende journalistisk virksomhet kan utleveres opplysninger om en navngitt identifiserbar persons adresse- og navnehistorikk. Skattedirektoratet vil orientere sin distributør om denne beslutningen slik at søkefunksjonaliteten gjenopprettes.»

– Det er en naturlig og helt riktig avgjørelse, slår nyhetsredaktør Hansen fast.

– Dette er veldig bra håndtert at de har snudd så fort. Det er helt i tråd med det vi har ment hele tiden. Det er naturlig at mediene har tilgang. Dette er viktige, men ikke-sensitive opplysninger, sier Kristine Foss.