– Denne saken var en lett sommersak

Featureredaktør Gry Egenes i Dagens Næringsliv. Her under Skup tidligere i år. Foto: Marius Nyheim Kristoffersen
DN-plagiat:

– Denne saken var en lett sommersak

Featureredaktør Gry Egenes i Dagens Næringsliv sier det ble stilt spørsmål ved «Klagemuren» før den kom på trykk.

Etter at DNs magasinsak om kundebehandlere stod på trykk lørdag, er det blitt kjent at journalist Daniel Butenschøn plagierte materiale fra den amerikanske komikeren og skribenten David Sedaris.

I etterkant er det også blitt kjent at journalisten også flere ganger tidligere har plagiert andres materiale uten å oppgi kildereferanse. Blant plagiatene er skildring av scener som er oversatt fra originale kilder i utlandske medier.

Både Dagens Næringsliv og journalisten selv har beklaget jukset.

To erfarne journalister behøver ikke å ettergås

Fiksjon?

DNs featureredaktør Gry Egenes har selv ikke vært involvert i denne saken på grunn av ferieavvikling. Hun sier til Journalisten at det ble stilt spørsmål, sjekket og endret flere ting i reportasjen før den kom på trykk.

– Men det er jo ikke sånn at man setter seg ned og spør om hver eneste centimeter i artikkelen er korrekt, som man gjør med en vanskelig avsløringsdokumentar. Det er klart at alle redaksjoner har forskjellig gjennomgangssystemer, avhengig av hvor vanskelige og kontroversielle sakene er. Og i utgangspunktet burde ikke dette vært en vanskelig og kontroversiell sak. Dette burde vært en helt enkel sak å lande, sier Egenes.

– Den saken var en lett sommersak hvor man tenker at to erfarne journalister ikke behøver å ettergås.

Det er Davis Sedaris’ fortelling «Standing by», som stod på trykk i magasinet The New Yorker i august 2010, og er en del av novellesamlingen «La oss utforske diabetes med ugler» som Butenschøn har oversatt fra.

Opphavsmannen David Sedaris, som også er kjent fra NPRs This American Life, har tidligere vært gjenstand for debatt om hvorvidt hans fortellinger overhodet kan kalles sannhet eller fiksjon. Ifølge en artikkel som ble publisert i Washington Post i mai 2012 karakteriserer NPRs nyhetsredaktør Ellen McDonnell Sedaris fortellinger som «en blanding av fakta og fantasi».

– I min klare etterpåklokskap kan du kalle det fiksjon, sier McDonnell til avisen.

Vi har en revisor-gjennom­gang hvor vi går gjennom kilde-materialet

Rutiner

DNs featureredaktør sier det er helt uakseptabelt å dikte opp situasjoner og personer med mindre det er snakk om satiresjangeren.

– Og det er selvfølgelig ikke akseptabelt å bruke andres sitater på den måten det er brukt her, sier hun om Klagemuren.

Gry Egenes mener at Dagens Næringsliv har gode rutiner for store dokumentarer.

– Vi har det som vi kaller en revisorgjennomgang hvor vi går gjennom kildematerialet. Og det normale for meg er at en som er sitert er en som journalisten har snakket med. Og en man bare har sitert fra en annen avis, der blir det gjort klart. Det tror jeg et det normale for alle redaktører. Og vi har ikke noe rare regler, vi har en helt alminnelig policy på det, som alle andre har.

Sluttsjekken for sakene som Egenes beskriver som vanskelige saker og dokumentarer består av at journalist, reportasjesjef, featureredaktør og eventuelt fotograf setter seg ned og går gjennom saken setning for setning før den går i trykken. Der sjekkes og diskuteres blant annet fakta, kildebruk, samtidig imøtegåelse og hvordan scener er blitt researchet, og at sammenhenger opplysninger står i er riktige.

– Når det gjelder scener i dokumentarer spør vi hvem som var tilstede og hvem som så det. Det blir som en faktasjekk. Det å konstruere en scene er en kunstsak. Vi sjekker at vi har faktagrunnlaget til å skrive scenen slik som vi skriver den.

På spørsmål om det også gjelder saker som Klagemuren, svarer Egenes slik:

– Vi er grundigere når en sak er kontroversiell og kan skade andre mennesker enn vi er med saker som mer er underholdning. Men det burde ikke være noen tvil om at det er vår policy at scener skal være korrekte.

På spørsmål om hvor grensen går for hvilke saker som sjekkes grundig og ikke, sier Egenes at hun regner med at journalister gjør reelle intervjuer.

– Når en erfaren featurejournalist beskriver en scene regner man med at det er noe den featurejournalisten har sett selv. Eller har laget den basert på etterprøvbare fakta.

Uforståelig

Redaktøren sier at saken med Butenschøn er trist og uforståelig, fordi hun mener det var unødvendig å ta scener fra en annen journalist.

– Dette er ting som er helt unødvendig å ta fra andre. Dette er ting som en flink featurejournalist kan jobbe fram. Dette er ikke vanskelige ting. Daniel Butenschøn har skrevet mange viktige artikler som vi ikke har fått klager på.

Man vil i minst mulig grad sitere andre

Søker originalstoff

Om sitatpraksisen i avisen sier hun at de følger det normale, nemlig å sitere andre dersom det er nødvendig, og eventuelt bruke sitater fra andre steder for å oppfylle samtidig imøtegåelse dersom redaksjonen ikke får tak i angrepne kilder.

– Jeg opplever at vi har en helt alminnelig holdning til sitatpraksis. Men det er klart det ligger i featuresjangerens natur at man oppsøker originalt stoff, og ikke minst hvis man jobber med avslørende stoff så vil man jo jobbe fram originalstoff, og sånn sett i minst mulig grad sitere andre. Det er helt alminnelig at man ønsker selv å ha kontakt med det som er primærkildene i en sak.

Det skal gjøres på en skikkelig måte

Bygger videre

At journalister og medier bygger på hverandres materiale, mener hun er helt normalt.

– Jeg så senest i går at Aftenposten og Wall Street Journal delte en sak om muslimsk bademote. Så selvfølgelig gjør vi det. Virkeligheten utvikler seg og blir beskrevet ved at vi leser hverandre og går videre på hverandres materiale. Men det skal gjøres på en skikkelig måte.

Les mer om denne saken:

Flere plagiater fra tidligere DN-journalist

Samme rastapassasjer på Rygge og i Denver?

Butenschøns Tinius-jobb i fare

Les mer om Dagens Næringsliv

Annonser

Les også

MEDIEDEBATT: Norge eksploderer i et pinlig sinne fordi en av idrettsheltene straffes som alle andre. Johaug er ikke et offer, hun er tatt i doping.

MEDIEDEBATT: – Vi må være ærlige. Klagestormen mot NRK handler i virkeligheten om å skape en front mot islam. Det bør mane til ettertanke for politikere som stadig kommer med dulgte advarsler om «press mot norske verdier».

Journalistlaget vil spare mer penger på ledelsens valg, men de ansatte påpeker at lokalene er for små.