Fædrelandsvennen er 140 år

– Det blir overskudd i Fædrelandsvennen i år, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad. Mobilen spraker lett. Kanskje er det på grunn av all kaken han nettopp har spist. Mediehuset har overlevd i alt seks konkurrenter og feirer sine første 140 år.

Markedet i Kristiansand med omegn har vært plundrete for mediehuset. Det er blitt bygget så mye eiendom at prisene har sunket og Fevennen har fått lav annonseinngang i en ellers viktig del av annonsemarkedet.

Fra 2001 til 2014 er inntektene i mediehuset falt. I fjor gikk driften i null. Mot 25 millioner kroner i pluss i 2013. For tjue år siden hadde avisen over 47.000 eksemplarer i opplag hver eneste dag. Det var før internett. Nå er papiropplavet nede i 33.774. Og Fædrelandsvenne var den første store dagsavisen som lanserte nettbetaling i Norge.

Mer om Fædrelandsvennen kan du lese i vår dekning her.

Godt avissalg

Ifølge Ljøstad har kostnadskuttene i fjor slått inn på bunnlinjen slik det var ventet. Han forteller om en sterk kostnadskontroll. Samtidig er det oppstått positive overraskelser.

– Særlig salget av annonser i avisen går bedre enn vi hadde trodd. Og så klarer vi å holde ganske bra stand digitalt. Annonsemessing er vi glade for at vi har klart å få mye ut av det lokale markedet i år, men den overordnede tendensen er her som i resten av landet.

Så det er medvind i jubileumsåret. Og oppoverbakkene føles kanskje ikke like bratte. I august flytter mediehuset tilbake til sentrum av Kristiansand, etter å ha holdt seg i ytterkanten av byen i mer enn 40 år. Slikt skaper god stemning.

Samtidig er veksten på mobiltrafikk formidabel. 60 prosent fra i fjor til i år, slår Ljøstad fast. Det er ti år til det virkelig store jubileet. Ljøstad er klar på hvilke utfordringer som ligger i tiden som kommer.

– Det er lett å svare på. Det store målet mitt er å klare å bidra til at Fevennen kommer over i en bærekraftig digital økonomi. Fortsatt er det papiret som bærer oss. Vi har en knallsterk digital posisjon på Sørlandet. Vi kan si som alle andre – vi har flere lesere enn noen gang, men vi må få flyttet inntektene. Det er revolusjonen vi står overfor nå. Det er utrolig spennende å være med på også, sier han.

Se Fædrelandsvennens intervju med sine fire siste redaktører

Må endre kompetansen

Redaktøren legger til at han i hele sin karriere har tråkket i sine forgjengeres fotspor. Nå, med digitaliseringen, kan han tråkke opp sin egen løype. Det er inspirerende.

Da Hans Christian Vadseth i 2008 tok over som sjefredaktør etter Finn Holmer Hoven hadde Fædrelandsvennen over 200 ansatte og mellom 70 og 80 medarbeidere i redaksjonen. To år etter tok Ljøstad over roret. I dag er det 100 ansatte i mediehuset. Halvparten av dem er i redaksjonen.

Han sier det er umulig å si om bemanningen har nådd bunnen. Men kuttene i fjor var så kraftige at de er på grensen til det Ljøstad vil kalle forsvarlig. Samtidig er det et behov også for å rekruttere slik at kompetansen utvikles. Til en ny type innholdsformidlere. Gjerne teknologer.

Men først mer kake, og så flytte inntekter.