Tynn valgprognose i Dagsavisen

Faksimile av Dagsavisens grafikk 24. juli
Doremus:

Tynn valgprognose i Dagsavisen

KOMMENTAR: Dagsavisen bekymrer seg basert på en prognose-modell med helt åpenbare svakheter, mener Doremus.

Sist fredag advarte Dagsavisen på sin forside om at store deler av Oslos befolkning risikerte å bli stående uten representanter fra sin bydel i det nye bystyret:

Artikkelen forteller oss at:

Etter valget risikerer hver 10. Oslo-boer at bydelen de bor i ikke er representert i bystyret.

• Halve Groruddalen er ute • Ligger an til et knapt flertall for Oslo Vest

og understreker videre at hele østre halvdel av byen havner i underskudd ifølge siste meningsmåling:

Skal man tro den siste målingen (…) vil representantene i bystyret fordele seg slik at 29 bor i øst og 30 bor i vest. Samtidig bor 60 prosent av befolkningen i bydelene som her defineres som østkanten.

Det opplyses videre at dagens bystyre har en «noe likere» fordeling, med 27 fra vest mot 32 fra øst. Det vil si at øst pr. i dag har 54,2 % av representantene.

Hvis vi tar utgangspunkt i befolkningstallene for 1. januar 2011, så var befolkningen ved sist valg fordelt med 42,7 % i vest og 57,3 % i øst. Da fremstår en 46%/54% fordeling av bystyrerepresentanter som særdeles nær opptil en perfekt proporsjonal fordeling mellom vest og øst.

32 representater, mot ‘optimalt’ 33,8, kan vanskelig ses på som noe stort avvik. Især når befolkningstallene kun regner totalbefolkningen, og ikke tar hensyn til hvor mange som av ulike grunner ikke har stemmerett i kommunevalget.

Forverring….kanskje?

(Drøftingen av Dagsavisens oppslag er først publisert på Doremus’ blogg)

Men Dagsavisen advarer altså om at østkantfolket kan tape terreng ved årets valg, med utgangspunkt i siste Oslo-måling fra Norfakta. Først langt nede i artikkelen (eller faktaboksen) nevnes det at denne utregningen fullstendig ser bort fra forekomsten av personstemmer, og baserer seg på at f.eks. Aps forventede 21 mandater vil gå til de 21 øverste plassene på Oslo Aps valgliste.

Så får riktignok Jan Bøhler slippe til og påpeke at «Utenom de ti som er kumulert, er det usikkert hvem som blir valgt inn (…) og rekkefølgen blant dem som er ukumulert kan forandres bare ved ett kryss.»

Men det som ikke presiseres eller kvantifiseres i artikkelen, er hvor ekstremt lite treffsikker Dagsavisens forenklede modell er. Som Bøhler er inne på, er rekkefølgen på de ukumulerte kandidatene fullstendig irrelevant for hvem som blir valgt. Hvis f.eks. Høyre får inn totalt 19 representanter – altså de 10 forhåndskumulerte pluss 9 ukumulerte kandidater – så vil dette være de 9 som fikk flest personstemmer, helt uavhengig av hvor på listen de er plassert. Med mindre det skulle være personstemmelikhet mellom to kandidater – noe som er fullstendig usannsynlig i en kommune på Oslos størrelse.

Og hvis vi går tilbake til resultatene fra valget i 2011, finner vi at velgernes personstemmer på de ukumulerte kandidatene slett ikke overlappet med partienes nominasjonsrekkefølge. Av totalt 59 representater i bystyret, ble 20 av dem – altså mer enn 1 av 3 representanter – krysset inn fra plasser lavere nede på listen (og ville dermed ikke ha kommet med på en liste satt opp etter Dagsavisens modell).

Det er også verdt å nevne at av de 39 representantene som har kommet inn ‘i samsvar med listerekkefølgen’, sto totalt 24 på kumulerte plasser for partier som fikk inn alle sine kumulerte representanter (Ap, H og V) – hvilket betyr at det var i praksis umulig for dem å fortrenges av kandidater lavere ned på listen. Av de kandidatene som velgerne faktisk hadde mulighet til å flytte på ved hjelp av personstemmer, var det altså under halvparten (43%) som klarte å «forsvare» sin høye plassering på listen. Bøhler forteller da også at man i Oslo Aps nominasjonsprosess «i liten grad har vært opptatt av rekkefølgen» utover de kumulerte, nettopp fordi den praktiske betydningen for hvem som blir innvalgt er minimal.

Faksimile: Dagsavisen

Sjekke kartet mot terrenget

Når man lager en forenklet modell for å predikere et eller annet - det være seg valgresultat, morgendagens vær, eller børsutvikling - bør den første testen være å anvende modellen på en tidligere hendelse og se hvor godt modellens resultater overensstemmer med den faktiske fasiten. Når Dagsavisens modell har en treffrate på bare 66% for valget i 2011, så burde det være rimelig åpenbart at man ikke kan bruke den til å spå helt marginale variasjoner (f.eks. en tilbakegang på tre østkantrepresentater) for høstens valg.

Det kunne vært et interessant utgangspunkt for en artikkel dersom man gjorde en opptelling av de 20-30 kandidatene som står på mer eller mindre «sikre» plasser, noe som formodentlig ville vist at flere bydeler var klart underrepresentert/fraværende i dette underutvalget, Man kunne også gjøre et legitimt poeng ut av at bydeler som Bjerke og Stovner er helt avhengige av personstemmer hvis de skal bli representert i byrådet, og at de heller ikke har noen kandidater som fremstår som «sikre kort» til å bli krysset inn.

Man kunne da også godt tilføye at en av grunnene til at Bjerke bydel risikerer å stå urepresentert, er at den eneste i dagens bystyre som ble innvalgt fra Bjerke – Venstres Toril Berge Flatabø – fortsatt står på sikker plass, men i mellomtiden har flyttet noen kilometer sørover til Østensjø bydel.

Men det blir høyst useriøst å lage et stort oppslag, med spådommer om totalfordelingen mellom øst og vest og detaljerte diagram brutt ned på hver enkelt bydel, ene og alene på grunnlag av resultatene fra en ‘prognose’ som har så åpenbare og utslagsgivende feilkilder. Uansett om man skriver at Bjerke/Stovner «risikerer […] å stå uten representanter«, og lar Bøhler få slippe til med sine innvendinger, skapes det et inntrykk hos leseren om at artikkelen bygger på en mer eller mindre troverdig prognose. Da holder det ikke å servere konklusjoner ut fra en modell som i stor grad ikke treffer bedre enn ren gjetning.

 

Annonser

Les også

MEDIEDEBATT: Norge eksploderer i et pinlig sinne fordi en av idrettsheltene straffes som alle andre. Johaug er ikke et offer, hun er tatt i doping.

MEDIEDEBATT: – Vi må være ærlige. Klagestormen mot NRK handler i virkeligheten om å skape en front mot islam. Det bør mane til ettertanke for politikere som stadig kommer med dulgte advarsler om «press mot norske verdier».

Journalistlaget vil spare mer penger på ledelsens valg, men de ansatte påpeker at lokalene er for små.