BT:

Inntektene sviktet stort i fjor, men Bergens Tidende kunne glede seg over et solid redaksjonelt år. Foto: Birgit Dannenberg

Halve overskuddet forsvant i 2014

Annonsesvikten førte til et svært krevende år, men journalistikken blomstret som aldri før i Vestlandets største mediehus.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det ferdige årsregnskapet for Bergens Tidende foreligger nå og viser at omsetningen falt med 12 prosent fra 2013 til i fjor, fra 739,8 til 650,7 millioner kroner. Annonseinntektene på papir falt med hele 22 prosent.

De digitale annonseinntektene - spesielt på mobilplattformen - fortsatte imidlertid veksten og utgjorde i fjor 25 prosent av de totale annonseinntektene.

BT kuttet BT kostnadene med 27,8 millioner i fjor. Dette ga et driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger på beskjedne 10,1 millioner, mot 71,4 millioner året før.

Dette er nøkkeltallene i millioner kroner:

Mediehuset Bergens Tidende
 20142013
Inntekter650,7739,8
Kostnader640,6668,4
Driftsresultat10,171,4
Netto finans107,6165,8
Resultat før skatt117,7237,2

Netto finansinntekter brakte årsresultatet før skatt opp i 117,7 millioner. Det er 119,5 millioner kroner svakere enn året før, noe som innebærer en halvering.

Som man ser av tabellen falt netto finansinntekter kraftig i fjor, sammenliknet med året før. Dette forklarer administrerende direktør Siv Juvik Tveitnes slik:

– I 2013 solgte vi hovedkontoret til BT, Krinkelkroken AS, og fikk dermed gevinst på salg av aksjene. Denne inntekten hadde vi ikke i 2014.

Siv Juvik Tveitnes, administrerende direktør i Bergens Tidende og
Stavanger Aftenblad. Foto: Bjørn Åge Mossin

 

Journalistisk gullår

“Samtidig som journalistikken har et av de beste årene i BTs historie, fører fallet i annonseinntektene til en svært presset økonomi og store omstillingsprosesser preget selskapet gjennom året”, heter det i BTs årsrapport. Det er med andre ord det redaksjonelle innholdet i 2014 de ansatte, ledelsen og eierne har størst grunn til å glede seg over.

BT vant Skup-prisen for første gang siden 1996, for historien om Janne. I tillegg vant redaksjonen en rekke priser lokalt og internasjonalt i 2014. Andre eksempler på BTs respekterte journalistikk i fjor er dekningen av politiets mangelfulle etterforskning av Monica-saken, og avsløringen av at flere asylbarn enn forventet var sendt ut av landet som følge av kommunikasjonssvikt mellom Justisdepartementet og Politidirektoratet.

BT satset offensivt på nye nettetableringer i 2014. Mediehuset kjøpte 51 prosent av iLaks.no i mars og lanserte maritime.no i oktober.

Les Journalistens dekning av BT her

Sluttpakker og underskudd

Ifølge regnskapene brukte BT 31,4 millioner kroner på 27 frivillige sluttpakker, ni gavepensjoner og andre omstillingskostnader i fjor. Året før viste samme post en kostnad på 3,0 millioner.

Også inngangen til 2015 ble tøff for BT. Første kvartal endte med driftsunderskudd på 5 millioner kroner. Mediehuset krabbet seg såvidt på plussiden igjen med et tilsvarende stort driftsoverskudd i andre kvartal.

Lavere gjeld

BTs samlede gjeld ble kraftig redusert i løpet av 2014, fra 632,6 millioner kroner ved inngangen av året til 407,4 millioner. Ifølge årsrapporten økte langsiktig gjeld med 70 millioner kroner, i stor grad på grunn av omstillingskostnader og økte pensjonsforpliktelser. Den kortsiktige gjelden ble imidlertid redusert kraftig, spesielt ved at gjeld til “Foretak i samme konsern” gikk ned fra 338 millioner i 2013 til 31 millioner ved siste årsskifte.

– Dette gjelder konsernbidrag. Konsernbidrag for inneværende år avsettes mot kortsiktig gjeld og utbetales påfølgende år etter at generalforsamlingen er avholdt, forklarer Tveitnes.

Våren 2014, på grunnlag av 2013-regnskapet, overførte derfor BT 326,6 millioner kroner i konsernbidrag til eieren Schibsted. 11,3 millioner kroner av årsresultatet etter skatt på 112,0 millioner i 2014 gikk også til eieren i form av konsernbidrag. I 2015 ligger det an til at denne pengestrømmen fra BT til Schibsted blir betydelig mindre, 31 millioner kroner.

425 millioner på bok

Ved utgangen av 2014 hadde BT fortsatt godt med penger på bok, 425,5 millioner kroner. Midlene står på konsernkonto hos Schibsted. Dette er imidlertid 150 millioner mindre enn et år tidligere.

Ansvarlig redaktør Gard Steiro fikk utbetalt 2,2 millioner kroner i lønn i 2014. I tillegg fikk han utbetalt 149.000 kroner gjennom Schibsted-konsernets prestasjonsbaserte aksjekjøpsprogram. Både Steiro og Tveitnes opparbeidet en 2014-bonus på 252.000 kroner, som utbetales i år.

Schibsted Norges abonnementsaviser omfatter Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Samlet i 2014 oppnådde de fire mediehusene et brutto driftsoverskudd på 253 millioner kroner, ned fra 365 millioner året før.

Powered by Labrador CMS