Foto: Justin Morgan/Creative Commons

Robotjournalistene: 5 grunner til å ønske dem velkommen

Robotjournalistene kommer. Her er fem grunner til å ønske dem hjertelig velkommen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Denne bloggen ble først publisert på sidene til HeltDigitalt. Der ligger det også lenker til mer bakgrunnsmateriale. Gjengitt med artikkelforfatterens tillatelse.

Det er gått fem år siden den første roboten tok sine ustødige og stakkato skritt inn i journalistikkens verden. Året var 2010, og The Big Ten Network eksperimenterte med automatisert journalistikk. Målet var å dekke baseball og softball-kamper med roboter. Et drøyt år gikk før det virkelig tok fyr. I september 2011 publiserte en robot et fullverdig kampreferat på 60 sekunder, uten at teksten hadde vært innom menneskehender. Med tittelen «FINAL: WISCONSIN 51, UNLV 17» viste selskapet Narrative Science at automatisert journalistikk ikke var science fiction, men noe som måtte tas på alvor.

Kan en robot vinne Pulitzer-prisen?

Skeptikerne fryktet en truende horde av roboter som ville automatisere hele bransjen og gjøre tusenvis på tusenvis av journalister arbeidsledige. Hhvorfor var de skeptiske? Jo, sakene robotene produserte så skremmende bra ut. Ja, så skremmende at Steve Lohr i The New York Times omtalte utviklingen i en sak med tittelen: «In Case You Wondered, a Real Human Wrote This Column».

Grunnleggerne av Narrative Science, Kris Hammond og Larry Birnbaum, var i 2011 så brennsikre på teknologien at Hammond slo seg på brystkassen og uttalte: «In five years a computer program will win a Pulitzer Prize – and I’ll be damned if it’s not our technology». Dette var i 2011.

Spyr ut millioner av artikler i uken

Fire år er gått. Robotene er fortsatt ikke i nærheten av en Pulitzer-pris, men de er blitt flinkere. Mye flinkere. Og effektive. Det foregår et kappløp om å perfeksjonere automatiseringen av journalistikken, og utviklingen drives frem i et voldsomt tempo av to konkurrerende selskap: Narrative Science og Automated Insights. Sistnevnte har gjennom Wordsmith-plattformen vunnet innpass hos store aktører som Associated Press (AP), Yahoo! og Comcast. Hver uke spyr Wordsmith-plattformen alene ut flere millioner artikler.

Roboter med egen byline

Journalist og programmerer for The Los Angeles Times, Ken Schwencke, programmerte i 2013 en robot til å overvåke jordskjelvaktiviteten i California. Roboten «Quakebot» varsler ham om jordskjelv via mobiltelefonen, og produserer og publiserer korte nyhetsmeldinger etter skjelvene. Med Schwenckes byline.

Skjermdump fra Twitter

Roboten gjør i dag en så god jobb at den selv har byline. Journalistene som bidrar får kun en støtte-byline nederst i saken.

Flere løftet øyenbrynene da Associated Press sommeren 2014 varslet at de kom til å satse på automatisert journalistikk – i første omgang for å produsere alt av saker om regnskapstall og børsmeldinger. Et år senere publiserer robotene nesten 50 saker for AP – hver dag. Og antallet kommer bare til å øke i tiden fremover. AP har etter innføringen ikke kuttet i redaksjonelle årsverk, og de melder om at automatiseringen har frigjort ca. 20 prosent av journalistenes arbeidstid.

LES OGSÅ: Opplev nyhetene med VR

Slår konkurrentene med automatisert journalistikk

Januar 2015: Noen få minutter etter at Apple sendte ut børsmelding om sine økonomiske forventinger for 1. kvartal 2015, hadde AP publisert en sak. Samtidig satt finansjournalistene i konkurrerende mediebedrifter å hamret løs på tastaturet for å få ut en linje. De ble grundig slått. Du ser at saken er skrevet av en robot ved å se på den lille skriften nederst: «This story was generated by Automated Insights». Eksemplene er mange.

Så hvorfor skal du ikke være skeptisk og hoppe i skyttergraven? Vel, her er fem grunner til å ønske robotene velkommen:

1. Frigjør tid til viktige saker

Robotjournalistikken gir journalistene tid til å jobbe med mer komplekse saker. Når de enkle sakene kan produseres av datamaskiner, blir det mer tid til å gå i dybden, analysere og grave. Ja, utføre samfunnsoppdraget.

2. Frigjør tid til de riktige spørsmålene

Mens datamaskinene spyr ut enkle nyhetsmeldinger, får journalistene jobben med å kontakte kildene og stille de riktige og kritiske spørsmålene. En datamaskin vil ikke kunne reflektere og si hvorfor eller hvordan noe skjer – kun rapportere at det skjer.

3. Får ut nyhetene raskere – uten feil.

Om kilden er troverdig kan nyheter bli publisert mye raskere enn om mennesker skulle skrive dem. Naturlig nok må mennesker fortsatt kvalitetssikre journalistikken, men én ting slipper de å lete etter: Skrivefeil.

4. Vil gjøre nyhetene mer personlige

Etter at du har skrevet en sak, kan robotjournalistene hjelpe med å personalisere nyhetene til leseren. Om ikke lenge vil nyhetene være tilpasset deg. Teknologien er allerede i bruk, og dette gjør nyhetene mye mer personlige og relevante for leseren. Du kan skrive en sak om et selskap som børsnoteres. Dataprogrammet vil sørge for å tilpasse saken slik at lesere med god kjennskap til aksjer, får nyheten servert med en språkdrakt de er fortrolig med. Lesere som aldri har satt sin fot i en aksje, får en mer jordnær presentasjon med flere forklaringer og mer normalisert språk.

5. Sikrer mangfold

Robotene kan sørge for at selv mindre mediehus kan dekke begivenheter og saker de ellers ikke ville hatt kapasitet til. Enten ved at robotene skriver sakene selv, eller at de frigjør tid for journalistene til å dekke sakene. Det være seg fjerdedivisjonskampen i landhockey, regnskapstall for alle bedriftene i dekningsområdet, nyetableringer, postjournaler osv.

Fortsatt skeptisk? Bra! Det er journalistenes rolle å være skeptiske og stille kritiske spørsmål. Også til utviklingen av eget fagfelt. Selv vil jeg ønske robotjournalistene hjertelig velkommen og ta dem imot med åpne armer. Datamaskiner har aldri har stilt meg kritiske spørsmål. Det betyr bare én ting: Det vil alltid vil være behov for gode journalister.

Paradoksalt nok kan automatiseringen av journalistikken og robotjournalistene være en del av redningen for mange mediehus. Ikke fordi konsernene kan kutte i redaksjonelle årsverk, men fordi robotene kan frigjøre tid til å skape det unike og fantastiske innholdet som leserne forventer – og fortjener – og er villige til å betale for.

 

 

 

Powered by Labrador CMS