Andreas Trygstad er er journalistikkstudent ved Universitetet i Nordland og tilkallingsvikar/frilanser for Avisa Nordland. Foto: Privat

Norges beste journalist=utdanning?

KOMMENTAR: Læreplanen til journalistikkutdanningen ved Universitetet i Nordland er inne på svaret. Synd de mangler kompetanse.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Hvordan skal Norges beste journalistutdanning være? Hva bør morgendagens journalister kunne? Vi skal ikke lenger enn til Universitetet i Nordlands nye læreplan for å finne svarene.

Læreplanen trenger virkelig inn i roten av hva bransjen etterspør: kompetanse på flere digitale plattformer og digitale verktøy. En praktisk og fremtidsrettet utdanning.

Les også: Drep meg, herre konge - men ikke med vekttall

I teorien er det både gull og grønne skoger, læreplanen høster skryt fra nord til sør, men følges det godt nok opp?

Nylig lyste universitetet ut en stilling som foreleser/forsker, hvor stillingsannonsen stilte krav om at søkere måtte ha doktorgrad, mens journalistisk erfaring ikke er et krav. Her er et utdrag fra en artikkel i Avisa Nordland den 15.10:

«… stillingsannonsen stilte krav om at søkere måtte ha doktorgrad. Derimot var det ikke noe eksplisitt krav om at kandidatene skulle ha journalistisk erfaring.»

Forelesere med fersk erfaring fra bransjen må vike til fordel for høyt utdannede akademikere, uten at det stilles krav til journalistisk erfaring. I en så praktisk rettet utdanning setter jeg spørsmålstegn ved om det gagner studentene eller universitetet mest. Med en ny studieplan som ser flott ut på papiret, gir det en syrlig bismak når praktiske og pedagogiske forelesere siles ut fordi de ikke sitter med en doktorgrad.

Høgskolene har i mye større grad en praktisk tilnærming til faget, som gjenspeiler seg i forelesernes bakgrunn. Universitetenes krav til forskning går på bekostning av det praktiske utbyttet for studentene.

Studentene i Bodø: Vi mister en av våre beste lærere

Utdanningen skriker etter kompetanse innen radio, TV og internett. Dette er læreplanfestede grener av utdanningsløpet. Jeg mener det er kritikkverdig at universitetet deler ut vitnemål som beviser denne kompetansen, når foreleserne selv ikke besitter den praktiske kompetansen de skal formidle.

Det er dessverre status for den praktiske kompetansen. Det står ikke i stil med den fremtidsvisjonen læreplanen representerer.

Man kan stille det fundamentale spørsmålet om journalistikken som fagfelt hører hjemme på et universitet, eller om den er et så praktisk håndverk at det bør underlegges høgskolene. På universitetsnivå er det mye som tyder på at journalistikken ikke lenger er et håndverk.

Til tross for at universitetet er en institusjon som er mye tuftet på forskning, bør det være rom for å se individuelt både på journalistikken og andre profesjonsutdanninger. Journalistutdanningen hadde tjent på å være et profesjonsstudium hvor forskning tas ut av ligningen.

Les også: Vi blir ikke gode nok av å gå her

Universitetet i Nordland har potensial til å være Norges mest fremtidsrettede journalistutdanning, om planen blir fulgt og kravene fra studentene blir innfridd. Studentene og bransjen ber om praktisk kunnskap, universitetet kan uteksaminere morgendagens journalister, men da må de høre på stemmene fra bransjen og studentene.

Artikkelforfatteren er journalistikkstudent på andre året ved Universitetet i Nordland og tilkallingsvikar/frilanser for Avisa Nordland

Her finner du Journalistens dekning av Universitetet i Nordland

Powered by Labrador CMS