Filmskaper i kjønnshårkrangel med Det Nye

Emilie Blichfeldt opplever at hun var en nyttig idiot for utseendeindustrien etter å ha stilt opp for Det Nye.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Med ønske om «å gå i dybden på det smale skjønnhetsidealet» presisert i invitasjonen fra Det Nye, stilte filmskaper Emilie Blichfeldt til reportasje i bladet.

I en kronikk i Aftenposten gir hun uttrykk for ikke ble slik hun hadde ønsket. Hun skriver at hun og tre andre kvinner ble stilt spørsmålet «Når så du sist ei jente med pels på leggene eller busk under trusa?» i introduksjonen av teksten. Videre omtales hår under armer som jungel og kjønnshår som busk.

«I en sak som skal skape forståelse for det å ikke fjerne kroppshår, velger bladet å bruke ord som inngår i hetsen mot kvinnelige kroppshår. De bildene journalisten skaper, er standard progranda for hårjerning og har ingenting med naturlig kroppshår å gjøre. Håret på mitt og andre kvinners venusberg er ikke en hindring bestående av kvist og kvast. Det er dusk, ikke busk. Og Det Nye kan ikke dy seg.» skriver Blichfeldt i Aftenposten. Hun legger til at artikkelen avsluttes med gode råd om hvordan å barbere seg.

Blichfeldt mener det er åpenbart at bladet føler et ansvar for å svare på kritikken mot utseendeindustrien. Det Nye forsøker nå å fremstille skjønnsidealet bladet promoterer som et av flere alternativ.

I sommer ble Det Nye og flere andre kvinneblader utsatt for sterk kritikk fra Kadra Yusuf og Mari Grinde Arntzen.

Les også: Retter sterk kritikk mot magasinbransjen

De to mente blant annet at kvinnebladene ikke hadde feste i virkeligheten og var dårlige forbilder for unde kvinner. Aller-redaktør Ellen Arnstad mente på sin side at kvinnebladene er langt mer enn drømmefabrikker og langt på vei avfeide kritikken. Men det gjorde ikke Magnus Reitan som er toppsjef for både Narvesen og 7Eleven. Han har tidligere sagt til Journalisten at det er lettere å finne etnisk mangfold i internasjonale enn norske kvinneblader.

Blichfeldt skriver i sin kronikk av Det Nye må bedømmes ut fra hva de faktisk gjør, ikke på det de sier de gjør. Hun viser til at når redaktør Karine Thyness sier hun vil åpne bladet så er det på seksjonen for skjønnhet med bilder av produkter.

«Budskapet er klart: Skjønnhet er ikke noe du har. Det er noe du kjøper. Seksjonen består av reklamer og “redaksjonell omtale” av produkter, men det er nesten umulig å skille det ene fra det andre. Den “redaksjonelle omtalen” er kun lett omskrivning av produsentenes reklame med tillegg av siklende, begeistrede kjøpsanbefalinger.» skriver filmskaperen.

Blichfeldt skriver at en kroppspressutøver som Det Nye bør være settes under press gjennom kritikk av det de bedriver. I dag tror redaksjonen de kan fortsette som de har gjort fram til i dag. Filmskaperen har et par råd til hvordan de kan gjøre ting annerledes.

• Døp om skjønnhetsseksjonen til utseendeseksjonen.

• Innfør standard journalistiske kriterier i seksjonen

«Og en siste oppfordring: Ta en naken krypetur i et buskas, slik at dere opplever forskjellen på busk og dusk.»

 

Powered by Labrador CMS