«I angst har journalister og eksperter udekket og åpent kjempet mot vindmøller»

Pål Nisja-Wilhelmsen, direktør for forretningsutvikling og innovasjon i Nettavisen. Foto: Paul Weaver/nabilder.no
Kommentar:

«I angst har journalister og eksperter udekket og åpent kjempet mot vindmøller»

Nettavisens innovasjonssjef om innholdsmarkedsføring.

Den blodige stormen de siste månedene i norsk medieverden har dreid seg om utlagte selvskudd. I angst har journalister og eksperter av ymse karakter fra medieverden udekket og åpent kjempet mot vindmøller.

Fra den ene flanken har journalistlag og medienestorer ment at vernet mot reklamens vold var i ferd med å bli revet ned. Så kommer sverdet fra den andre siden. Selve medienes forening for reklame - Inma, stikker i Kampanje sverdet så langt inn i ryggen på sine egne som det er mulig.

I en verden hvor granatene glir sakte på bånd mot den sikre avisdød er det noen som går mot det ukjente. Hvem som begynte, og hvem som gjorde hva blir på historiens avishaug mindre viktig.

Det er bare å si til ungdommen, til studenter som nå er under utdannelse og til dem som så gjerne ser at det fortsatt er en norsk presse om noen år – at vi går mot det ukjente for å fravriste det svar.

Og lyset i tunnelen er ikke et tog.

Etter å ha besøkt Trondhjems Journalistforening til debatt om innholdsmarkedsføring på årsmøtet deres, og så en uke etter møte Møre og Romsdal Journalistlag til debattsamtale om det samme, er inntrykket av vi sitter i samme båt. Vi vil samme sted, og vi har troen på at vi sitter i en god båt.

Medier vil overleve. Journalistyrket har livets rett. Reklame og journalistikk er ikke det samme, og vil aldri bli det.

I en verden hvor det ikke er VG som konkurrerer mot Nettavisen, hvor det ikke blir BA mot BT og hvor det ikke lenger er snakk om at Oppland Arbeiderblad lever i en monopolsituasjon, så hjelper det ikke å gjøre som strutsen.

Konkurrentene er ikke lenger de på andre siden av gaten. Det er Facebook og Google, Apple og Microsoft, Alibaba og Amazon. Internasjonale giganter, ikke lokale helter.

God reklame er avhengig av god kontekst. God journalistikk er virkelig god kontekst. Derfor er det dyrere å annonsere i Vogue enn i National Enquirer i USA. Derfor er en annonse mer verdt på Morgenbladet enn på et tilfeldig amerikansk forum. Rent økonomisk, fordi det vil lønne seg så vil godt innhold overleve.

Formen på reklame vil forandre seg og utvikle seg. Vi har neppe sett slutten på det, og kan debattere om vi tror på annonsefrie aviser eller ei. Selv NRK klarer seg ikke uten sine sponsorpenger.

For lokale, regionale og nasjonale medier er det store utfordringer, sterke omstillinger og nye hverdager. Visstnok skal det kunne være en kinesisk forbannelse, selv om kildene er uenige, å si «må du leve i interessante tider.»  Vi gjør det.

Vi lever i tider hvor medieverdenen forandrer seg, men ikke i en verden hvor redaktører og journalister blir mindre viktige eller en verden hvor reklame plutselig ikke virker lenger. Det som skjer er at flere leverer innhold, interaksjonen med leserne er ikke på armlengdes avstand lenger og kravene er større. For reklamen så gjelder det fortsatt det samme som før, den kreative tanken og den gode historien selger.

Eller som David Ogily sa: Jo mer innholdsrik din reklame er, jo mer selger den.

Det samme gjelder for aviser og medier.

Så får det være et klart skille på innholdet, hvem som gjør hva og hvorfor.

Felles er at alle vil ta vare på, om ikke skjønnheten så det iboende sterke i å ha en fri presse.

 

 

Annonser

Les også

BILDET:

Med fotoutstillingen «Jeg elsker» ønsker fotografen å bryte tabuer.

Pressen frykter etterfølgeren ikke blir god nok og vil føre til mindre innsyn.

For bilder på søkemotoren Bing betaler Microsoft fra 195 kroner og oppover. Les hva seks skandinaviske fotografer fikk da Microsoft kjøpte bildene deres.