Mener Aftenposten taler med to tunger

Kaja Bettine Kirsebom kritiserer Aftenposten for dobbeltmoral. Foto: Johanne Nyborg

Mener Aftenposten taler med to tunger

På den ene siden slipper de unge jenter til som forteller om kroppspress. På den andre siden skriver avisen om hvordan å få idealvekten.

«Har Aftenposten tatt en seriøs vurdering på hva slags totrynet signaleffekt de sender sine lesere, og særlig de unge, ved å pushe klikk-slankesaker ved siden av nyhetsstoff og kommentarer om ungdommer som rammes av spiseforstyrrelser? Har avisen gjort noen vurdering rundt at det ikke ser særlig bra ut når disse sakene ofte havner rett ved rett ved siden av hverandre i på avisens nettsider?» skriver Kaja Bettine Kirsebom i Natt&Dag.

Forfatteren viser til artikler på Aftenpostens nettsider om hvilke pålegg man skal holde seg unna, hvor mye du kan spise for å få i seg så og så mange kalorier. Samtidig som unge jenter forteller om vektproblemer på debattsidene for unge Si-D.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

«Hvordan forventer Aftenposten at disse unge leserne skal klare å skille fra forbrukerstoff og nyhetsstoff fra hverandre? Tenker de at hver sak har en underforstått mottaker? At slankeartiklene fra forbrukerseksjonen godt nok kommuniserer at «denne saken er for tante som faktisk trenger å kvitte seg med de ekstra kiloene, og ikke for tenåringer med dårlig selvbilde»?»

Ingen dobbeltkommunikasjon

– Jeg synes det er flott at Kirsebom er så engasjert i Aftenpostens journalistikk, og synes det er hyggelig at hun mener vår debattside for unge er viktig. Kirsebom har selvfølgelig helt rett i at det følger et stort ansvar med å ha en egen debattseksjon for ungdommer, og det ansvaret er vi oss bevisst, skriver Håkon Borud på chat til Journalisten.

Håkon Borud. Foto: Martin Huseby Jensen

Han ønsker debatt om avisens journalistikk, men er ikke enig i kritikken.

– Vi dobbeltkommuniserer ikke, og dobbeltmoralsk kan det neppe være å ha ulike typer journalistikk i våre produkter.

Reaktøren mener at om man følger Kirseboms logikk kan Aftenposten ikke skrive om moter fordi enkelte ungdommer skriver om motepress. Ikke dekke forbrukerøkonomi om pensjonsordninger fordi enkelte som nærmer seg pensjonsalderen skriver om hvordan de blir presset ut av arbeidslivet. Og heller ikke skrive om ulike utdanningsvalg fordi ungdom skriver om karakterpress.

– Men, har ikke Aftenposten - og mediene forøvrig, et ekstra ansvar med tanke på tenåringer som er i en sårbar situasjon?

– Vi har et ekstra ansvar for alle som er i en sårbar situasjon. Også tenåringer. Og det ansvaret er vi oss bevisst.

– Vi er opptatt av hvordan Aftenpostens journalistikk mottas, Kirseboms kritikk er en påminnelse om hvor viktig det er å vise aktsomhet. Jeg tror imidlertid Kirsebom undervurderer ungdommen når hun uttrykker sin bekymring. De aller fleste av våre unge lesere ser trolig forskjell på et leserinnlegg på Si-D og en redaksjonell nyhetssak.

Avhengig av hvordan det leses

I teksten vises det til at Aftenposten har Ingeborg Senneset som medarbeider. Hun har tidligere vikariert som ansvarlig for Si ;D og har selv kjempet med alvorlige spiseforstyrrelser. Senneset skriver til Journalisten at det er verdt  huske at god informasjon kan bli brukt på dårlige måter.

Ingeborg Senneset. Foto: Kathrine Geard

– Det betyr ikke at man skal unngå å informere, men man kan gjøre mange grep for å redusere skadeomfanget.

Hun mener at den refererte brødskive-artikkelen også kan gi nyttig informasjon. Det avhenger av hvordan den brukes. Senneset viser til at det er flere debatter som går parallelt. Som hvor stor påvirkningskraft artiklene deres har og hvilke hensyn en redaksjon skal ta.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

– Jeg har tidligere skrevet om blader med sykelig tynne eller retusjerte modeller på fronten, og til og med der er det er begrenset hvor viktige de er for at folk blir syke. Men noe vi og andre medier kan skjerpe oss på, om man først skal skrive om vektproblematikk, er å inkludere de som sjelden får mange linjene, og lage artikkelen «Slik går du opp i vekt».

– Uansett: Skal man lage slike slik-saker, kan man hekte på en hale jeg savner – nemlig «på en sunn måte». Og da mener jeg ikke sunn som i grønnsaker eller fettprosent, men sunn som i ikke å bli sin egen fiende. For mange er det allerede, og man – og nå snakker jeg generelt – bør søke å unngå å dytte over kanten de som er på vippen.

Annonser

Les også

Avisen offentliggjorde graderte dokumenter fra Riksrevisjonen tidligere i år.

MEDIEDEBATT: Regjeringen ville temme NRK, men etterlater seg en statskringkasting som er sterkere enn noensinne, skriver Gunnar Stavrum.

Den tidligere journalisten, kommentatoren og redaktøren i NRK, Steinar Mediaas, er død. Han ble 70 år gammel.