Hvem er seksualforbryteren? TV 2 har sjekket 450 dommer fra i fjor

Da mediene begynte sin dekning av overgrepene i Köln, satte Kadafi Zaman og Jonas Fabritius Christoffersen i TV 2 seg ned og begynte på et prosjekt som endte med å ta langt mer tid enn planlagt. Sammen med kollegene Ane Rostad Stokholm, Ola Haram, Finn Erik Robstad og Alexander Klanderud har de gått gjennom 450 dommer fra norske tingretter i fjor som omhandler seksuelle overgrep. Alt fra blotting og voldtekter, til grove overgrep mot barn.

Målet var å undersøke oppfatningen om at det er innvandrere og flyktninger som står bak de aller fleste voldtektene.

– Vi tenkte at; ok, det eneste målbare i et slikt tilfelle er dommene, sier Kadafi Zaman. Men rundt bordet på taket på TV 2-huset i Oslo sentrum slås det fast at det er store mørketall. I alt er det levert inn 5.700 anmeldelser for brudd på straffelovens paragrafer 192 til 204. Disse får man ikke innsyn i.

Her finner du straffelovens 19. kapitel som omhandler seksualforbrytelser.

– Vi begynte egentlig med Oslo tingrett og fikk alle dommene som omhandlet

seksuelle lovbrudd. Da vi så på Oslo begynte vi å tenke vi det ble for snevert, Norge er mer enn Oslo, forteller Zaman. Dermed ba de om en liste fra domstoladministrasjonen over dommer etter de aktuelle paragrafene. Deretter var det å kontakte hver eneste tingrett for å bestille de aktuelle dommene.

Stor identifiseringsjobb

I alt er 399 personer dømt i sakene de har gått gjennom. Ni av dem kvinner. 75 av dommene er ikke rettskraftige. Dette er presisert i databasen. De frikjente er ikke med, heller ikke de som i ettertid er blitt frikjent i lagmannsretten. Bosted, alder, kjønn og nasjonalitet er sortert ut. Hvilke paragrafer hver enkelt har brutt, har de holdt igjen i databasen.

Selv om det er vanlig å få innsyn i dommer fra tingretten, betyr ikke det at alle tingrettene har vært like behjelpelige. Noen svarte på dagen, andre tok det flere dager. Christoffersen forteller at enkelte dommene kom gjennomsladdet fra domstolen, og at de dermed også fikk et omfattende ekstraarbeid med å finne ut hvem de domfelte er og hva slags bakgrunn de har.

– Det var vanskelig å finne ut av hvem disse personene er.

Men alle er blitt identifisert underveis i arbeidet. Slik at de kan være sikre på blant annet nasjonalitet. Men heller ikke dette var gitt. Underveis har redaksjonen blant annet vært i dialog med Statistisk Sentralbyrå (SSB) for å definere innvandrer. Og har valgt å benytte seg av deres definisjon; personer som selv har flyttet til landet, eller hvor begge foreldre er innvandrere. Kadafi Zaman ble i redaksjonen modellen for den ene generasjonen innvandrerbefolkning.

– Det er egentlig bare en brøkdel av informasjonen vi har som er gjort tilgjengelig, forteller Jonas Fabritius Christoffersen. – Vi har flere variabler enn dem som er publisert, men som vi har sett på i hver sak.

– Og så har vi tonet ned beskrivelsene. Dommene er svært detaljert. Det står hva overgrepspersonen har gjort mot offeret. Det vi har gjort er ekstremt nøkternt. Vi kunne refert mer enn vi gjorde, sier Zaman.

– En årsak til det er at det ikke skulle være en belastning for ofrene at saken omtales i basen, legger Christoffersen til.

Ingen voldsomme konklusjoner

Tilbakemeldingen fra pårørende og ofre har til nå vært gode. Noen har takket TV 2 for å etablere basen. Redaksjonssjef Hanne Taalesen forteller at arbeidet oppfattes som nybrottsarbeid. Så langt er det ifølge teamet ingen forskere som har gått inn og gransket problemstillingen TV 2 tar for seg. Derfor er hun og de andre også opptatt av å understreke at arbeidet TV 2 nå har gjort ikke er forskning, men en undersøkelse - eller øyeblikksbilde - av 2015 som sier noen om dette året isolert. 

– Man kan ikke trekke noen voldsomme konklusjoner av dette, forklarer Finn Erik Robstad.

– Det var en mulighet til å se på hva det faktiske bildet for i fjor var, legger Hanne Taalesen til.

Ane Rostad Stokholm forteller at de også har fått tilbakemeldinger fra ofre hvor gjerningsmannen ikke er dømt. Som er lettet over at det rettes et så massivt fokus mot et område det er knyttet mye skam til. Også fra fagfolk.

En helvetes debrief

Å følge slike rettssaker kan være jævlig nok. I dette tilfellet har journalistene lest gjennom 450 dommer hvor nesten 400 personer er dømt for seksuelle overgrep av forskjellig karakter.

– Som far selv er det mye stygt å lese i disse dommene. Det gjorde skikkelig inntrykk, forteller Robstad.

– Når du dekker én konkret sak blir det noe helt annet. Når du leser hundrevis ser du hvor mange syke folk det er, sier Zaman.

– Og så ser vi at de store sakene som omtales ikke er så unike likevel. Det er så mye mer. Vi kunne omtalt barneovergrep hver dag og vel så det, sier Christoffersen.

Les også: «Jeg ønsker at folk skal forstå dette, hvor grusomt det er»

Debriefingen skjer i pausene mellom lesingen. Det blir mye fy faen, forteller de.

– Det blir mye banning og mye oppgitthet over at dette faktisk har skjedd, forklarer Robstad. – Det ble litt slik. Man måtte ta en pause, en kaffe og si fy faen. Og så fortsette å lese igjen.

Les også Journalistens intervju med Aftenpostens krimreporter og rettskommentator Inge D. Hanssen om det å dekke saker av grov karakter.

Overgrepsdømte stilte til intervju

I den offentlige debatten får overfallsvoldtekter mye oppmerksomhet. Det er denne type overgrep pressen lager saker på. Men konklusjonen til gruppen er at det er innenfor hjemmets fire vegger de fleste overgrepene skjer. 

– Det skjer så mye i norske hjem.

Stokholm har intervjuet to overgrepsmenn. En mann i tjueårene. Den andre over 60. Begge stilte krav til anonymisering for å stille til intervju, mens den ene av de to også krevde at det ikke ble fortalt hvor mange år straffen er på av frykt for at det skal kunne identifisere ham.

– Man må prøve å legge egne fordommer til side i møte med dem. Det er jo egentlig det yrket vårt handler om. Det er mennesker vi treffer i alle slags faser i livet og i alle samfunnets lag. Vi må møte dem med åpent sinn, selv om de har gjort de mest grusomme ting. I utgangspunktet var de skeptiske til å la seg intervjue. For å komme forbi den forsvarsmuren alle mennesker har, er det viktig at fordommene ikke gjennomsyrer intervjuet, sier Stokholm.

Mennene makter ikke forklare hvorfor de har begått overgrepene, og de leter etter svarene. Dette er overgripere som i retten har erkjent straffskyld. Hun opplevde de to som ærlige.

Toner ned beskrivelsene

Materialet de har behandlet er følsomt. Mennesker er utsatt for brutale handlinger, være seg av vilt fremmede eller nære familiemedlemmer. Hvordan håndtere dette uten at det går på kompromiss med presseetikken.

– Det handler blant annet om nivået vi legger oss på i beskrivelsene av sakene. Hvor grafisk vi lar språket bli. Vi toner dette ned også av hensyn til offerne, slik at det ikke blir belastende for dem.

– Begreper har vi også diskutert omgående. Vi har bevisst brukt seksualforbrytere, ikke sexforbrytere for dette handler ikke om sex. I omtale av overgrepsbilder av barn bruker vi ikke barneporno. Vi har hatt mange gode runder på dette. Som også er viktig for troverdigheten for et slikt prosjekt, sier Taalesen.

Nøkternhet har vært viktig.

Mange har diskutert arbeidet i ettertid. Derfor har redaksjonen også vært opptatt av at det skal være 100 prosent dekning for arbeidet deres. Metode og feilmarginer.

At det presiseres at det er mørketall og at dette ikke er forskning. Da burde empirien strukket seg over flere år.

– Ja, vi vinkler på at én av fire er innvandrere. Men vi skal ikke dømme om det er lite eller mye. Når vi vinkler på et slikt tall er vi bevisste på at vi dagen etter forteller at 98 prosent av dem som forgriper seg mot barna sine er norske. Vi har lyst til å gå bredt ut og tegne det store bildet. Det handler om så mye mer enn de 11 overfallsvoldtektene som noen ble dømt for i fjor, forklarer Taalesen.

Gammelt møter nytt

Særlig er det Christoffersen og Zaman som har arbeidet fram prosjektet. Disse to har jobbet med utelukkende dette i nesten to måneder. De andre journalistene har løst andre oppgaver ved siden av. Og mellom de to er det ifølge førstnevnte det gamle som møter det nye.

Les også Kadafi Zamans egen blogg om hvordan de arbeidet for å få ut alle data her.

Zaman er den tradisjonelle krimjournalisten som har et omfattende kildenettverk, men også den som foreslo å sette opp hele arbeidet i Word. Nå har han også lært seg regneark.

– Han har blitt et råskinn på Excel, sier Christoffersen.

Selv om tre utviklere har vært med på prosjektet, er det heller basert på vennetjenester og dugnad.

– Vi føler dette er et prosjekt hvor vi har klart å samarbeide på tvers av redaksjonene i huset og at vi har fått uttelling på TV og på nett, legger redaksjonssjefen til.

Hun forteller at de med dette prosjektet også har brutt med den tradisjonelle

publiseringstanken i TV 2 ved at den beste saken kommer på 21-nyhetene. Denne saken brøt de klokken 17 på ettermiddagen på nett og så i drypp gjennom hele kvelden og den sterke reportasjen på hovednyhetene.

Over en halv million har lest sakene på nettet, forteller hun.

– Det som er godt å se er at gravejournalistikk er interessant for publikum. Folk vil lese om dette.

– Så redaksjonelt økonomisk forsvarer det seg?

– Ja. Dette har tatt to måneder, men dette viser at folk er opptatt av kvalitetsjournalistikk. Det er viktig for oss.

– Det er hyggelig å se at dette engasjerer. Vi har andre saker som engasjerer mer, men som kanskje ikke er brukt like lang tid på, skyter Christoffersen inn.

Utvider neppe tidsrommet

Hva med å utvide perspektivet og gå lengre tilbake i tid slik at det er mulig å konkludere.

– Utgangspunktet var å skape et verktøy gjennom denne oversikten, men vi er nødt til å oppdatere de sakene vi har i den. Men det blir vanskelig å opprettholde noe på lengre sikt. Det blir altfor arbeidskrevende, forklarer redaksjonssjef Hanne Taalesen. – Det tror jeg vi dessverre ikke har kapasitet til. Det ville tatt et år om vi skulle det.

I den tiden mediene er inne i nå, mener Zaman det er veldig bra at de har hatt mulighet til å gjøre prosjekter som dette.

– Det er stort produksjonspress … og vi er ikke mange.

TV 2 har så langt ikke laget en sammensetting av de nasjonale tallene. Dette på grunn av produksjonen av reportasjer til TV og til nett.