Ifjor publiserte norske medier 1.400 artikler om rumper. Hvorfor det?

Marta Breen tar for seg medienes rumpefiksering i sin nye bok. Foto: Martin Huseby Jensen

Ifjor publiserte norske medier 1.400 artikler om rumper. Hvorfor det?

Da er det kanskje ikke så rart at Marta Breen er oppgitt og gir ut bok om medienes fiksering.

Oppdatert presisering i faktaboks.

Spaltist og forfatter Marta Breen har lenge vært opptatt av norske mediers tilnærming til kvinner. Det begynte da hun skrev boka “Piker, vin og sang” for ti år siden. Under arbeidet opplevde hun at kvinnelige artister fikk langt flere intime og personlige spørsmål enn sine mannelige kolleger. Mens sistnevnte fikk detaljerte spørsmål om arbeidet, ble kvinnene av flere musikkjournalister spurt om eget utseende og drømmen om barn og familie.

– Jeg tenkte at kanskje det bare var slik i musikkbransjen, men det viser seg at dette er gjennomgående også innen politikk og idrettsjournalistikk.

Det er fokus på utseendet og mer intime spørsmål – om de har skrevet dikt eller kjærlighetsbrev. Selv om de besitter høye embeter. I intervjuer med kvinner fra alle samfunnsområder er det slik. Breen utdyper med at kvinnelige intervjuobjekter tvinges til å reflektere over det å være kvinne i nær sagt alle sammenhenger.

(Saken fortsetter under bildet)

Fra boken

I morgen kommer altså boka «Den store rumpefeiden» som har lånt navnet etter mediedebatten i kjølvannet av Vibeke Løkkebergs film «Åpenbaringen» fra 1977 med Marie Takvam i hovedrollen. Med seg har Breen illustratør og serieskaper Jenny Jordahl.

Størst på rumper

Da er vi tilbake ved utgangspunktet, eller tittelen om du vil, medienes rumpefiksering.

Mest rumpefiksert på nett

1. Side2       573 artikler*

2. Klikk.no    518 artikler

3. KK.no      469 artikler

4. TV 2.no   430 artikler

5. Dagbladet.no 390 artikler**

 

*Tar vi med Nettavisen og Side3 står mediehuset Nettavisen for 881 artikler.

** Tar vi med kjendis.no har Dagbladet publisert 621 artikler

Tallene er hentet fra Retrievers totale søk, ikke fjoråret.

Kilde: Retriever/Atekst

Hun har merket seg at Dagbladet, Nettavisen og KK.no er veldig klikkorienterte mot kvinners rumpe (sjekk faktaboks).

– Men det kan vel ha nyhetsverdi å skrive om rumpene også?

– Nei. Det er ytterst sjelden at dette har nyhetsverdi. Tarmen og det som går nedover kan selvsagt være et aktuelt område for forskningsjournalistikk. Men disse rumpenyhetene er veldig innholdsløse. Det er bare tullete påskudd for å vise fram flere avkleddde damer i mediene.

Egentlig er boken overskuddsmateriale fra en mer seriøs bok som kommer til høsten. Og det har ifølge Breen ikke skortet på eksempler boken kan illustreres med. Absolutt hele boken kunne ha vært fylt med bilder av rumper og titler fra norske medier.

– Det må være noen som har rumpeansvar i disse redaksjonene, sier hun. Breen legger til at det ikke bare er rumpene som fascinerer.

Interessert i mediekritikk? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

Overrasker 70-tallsfeministene

Ikke overraskende er norske redaksjoner også opptatt av pupper og lår, og … i grunn de fleste kvinnelige kroppsdeler. Men, sier hun, det er en økende tendens til at også guttene utsettes før kroppspress gjennom mediene. 

Breen holder rundt 150 foredrag i året rettet mot ungdom og deres foreldre om hvordan blant annet medievanene slår inn på kostholds– og treningsvaner blant unge mennesker. De voksne som ser eksemplene hun viser fram blir ofte overrasket over utviklingen. Før visste foreldrene i større grad hva slags inntrykk de unge fikk gjennom mediene, men i dag lever de voksne og de yngre i to parallelle medieverdener.

Det finnes ingen
grenser for hvordan
kvinner fremstilles

Særlig reagerer feministene som kjempet på 70-tallet. De forteller at dette var en kamp de trodde de hadde tatt den gangen. Og i mange år etterpå ble dette sett på som en teit og pinlig måte å avbilde kvinner på.

– Men nå er det helt ute av kontroll. Det finnes ingen grenser for hvordan kvinner fremstilles, slår Breen fast.

Hun viser til Marte Michelets forslag til endringer i Vær Varsom-plakaten på begynnelsen av 2000-tallet. Der ble det foreslått noen retningslinjer med tanke på framstilling av kjønnsroller.

Les plakatforslaget her.

Det ble avvist den gang. Kanskje burde forslaget igjen bli gjenstand for diskusjon, mener Breen.

– Mediene burde styrke de unges selvbilde, ikke bryte det ned.

Norsk rumpemester

Gunnar Stavrum og hans Nettavis ligger på rumpetoppen blant norske medier. Etter en bloggpost fra Marta Breen, skulle Nettavisen droppe umotiverte sex-bilder for to år siden.

Halvannet år seinere var lite skjedd.

… og ikke nødvendigvis bare av menn som vil se bilder av rumper

– De leser i hvert fall bloggen min. Og de viste en form for vilje til å endre på ting, men jeg synes ikke de er så veldig gode til å gjennomføre.

Gunnar Stavrum synes ikke Nettavisen har så mange umotiverte nakenbilder.

Gunnar Stavrum.
Foto: Martin Huseby Jensen

– Men vi har aldri sagt at vi ikke skal skrive om jobb og nakenhet. Det hadde vært noe annet om vi hadde brukt en halvt avkledd kvinne som blikkfang i flåttartikler. I mitt bilde er det ikke noe galt i å skrive om kropp og nakenhet.

Han antar det i stor grad er overlapp mellom de tre seksjonene Nettavisen betår av. Altså at samme artikkel telles flere ganger.

– Dette er vel et typisk tegn på at stoffet leses av mange, og ikke nødvendigvis bare av menn som vil se bilder av rumper, men også kvinner som vil ha treningstips. Stoffet engasjerer. Det handler om hva leserne ønsker og ikke de som skriver bøker.

Annonser

Ledige stillinger:

Søknadsfrist
31.07.2017
Søknadsfrist
01.08.2017
Søknadsfrist
04.08.2017

Les også

I Mosulkrigen har journalister sluppet ekstremt tett på, mener NRKs Kristin Solberg.

Nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes sier alle systemer fungerer igjen.

Morgenrutinen:

Men de beste sakene finner Bergensavisens redaktør i samtale med fellow bergensere | bysborgere.