Erik Stephansen synes Nettavisen blir tatt mer seriøst

Nyhetsredaktør Erik Stephansen sier til Journalisten at han opplever at Nettavisen blir tatt mer på alvor enn for noen år siden, av publikum, politikere og næringsliv. Han gleder seg over det han oppfatter som ønskede resultater av en langsiktig satsing på en tydeligere nyhetsprofil.

– Mitt prosjekt har vært å få opp egenproduksjonen, å lage gode egensaker. Et av målene våre er antall siteringer på NTB. Den statistikken viser at antallet økte fra 275 i 2013 til 511 i 2015, altså en tilnærmet dobling. Det er vi litt stolt av, selv om dette bare er ett av mange kriterier man kan bruke. Men det er et bevis på at vi lager gode egensaker som vi blir sitert på i mange andre aviser landet rundt.

Redaksjonen holder for tiden på med en omfattende omlegging, ved å fordele de ansatte på en enhet for korte, kjappe saker i nyhetsbildet og en enhet for egne saker.

Fikk mye kritikk

Nettavisen fikk mye negativ oppmerksomhet som pionér i Norge på å skape inntekter fra content marketing, også kjent som innholdsmarkedsføring. Denne kommersielle pionérvirksomheten i kampen om å skaffe inntekter som kan finansiere god journalistikk, innebar en del grenseflytting med påfølgende kritikk i bransjen og fellelser i PFU.

Stephansen peker på at grensene har vært hårfine og flytende, men at Nettavisen har rettet seg etter PFU. Nå er mediehuset også blitt enig med Forbrukerombudet om tydelig merking av reklame.

Les også: Enig med Nettavisen - fortsatt forhandlinger med VG

Imidlertid får Nettavisen stadig kritikk for å fyre opp nettrollene i form av spisset, populistisk journalistikk og tvilsomme nettavstemninger.

– Hvorfor er dette så viktig for dere å fortsette med dette?

– Vi har gjort det fordi vi mener det er viktig å engasjere leserne. Derfor har vi også jobbet mye med både avstemningene og kommentarfeltet. Vi tror at folk tenker en gang til gjennom det de har lest hvis vi klarer å lage en god problemstilling.

Enkle og dumme

Stephansen legger til at utfordringen er å lage avstemninger som er interessante. Mye av kritikken mot Nettavisen går på at avstemningene er for enkle og for dumme.

– Det er ikke noe problem å innrømme at en del av avstemningene har vært dumme. Men jeg synes de aller fleste holder mål.

Nyhetsredaktøren understreker at avstemningene kun er uhøytidelige målinger på reaksjonene til de som har lest de aktuelle artiklene. Han påpeker at heller ikke de seriøse meningsmålingene alltid treffer så godt.

– Dessuten mener vi at kommentarsystemet vårt, der folk kan være anonyme så lenge vi i redaksjonen kjenner identiteten deres, er svært vellykket. Vi modererer debattene på enkelt vis ved hjelp av egne ansatte og kan stenge folk ute hvis de går over streken. Det tror vi har en oppdragende effekt, og vi har fått stoppet den verste sjikanen mot kvinnelige debattanter og folk med en annen etnisitet.

Les mer om Nettavisen og kommentarfeltet her: Dagbladets falliterklæring

Motstemmer

Da Nettavisen startet med omleggingen hadde redaksjonen en teori om at det er 50 til 100 nettroll her i landet som har 20 til 30 kontoer hver, og at det dermed egentlig er ganske få som står bak terroriseringen i kommentarfeltene.

– Den teorien er styrket. Vi vil påstå at Nettavisen ikke har det verste kommentarfeltet i Norge i dag.

Stephansen forteller at Nettavisen i tillegg har jobbet mye med å hente inn motstemmer i kommentarfeltet for å skape bedre debatt. Også ved at egne medarbeidere engasjerer seg der. Han tror Nettavisen - som har fått støtte fra Fritt Ord til dette arbeidet - i dag er den norske redaksjonen som får flest kommentarer.

I gjennomsnitt kommer det inn 1.511 kommentarer hver dag, året rundt. Enkelte dager er antallet mellom 2.000 og 3.000.