Drammens Tidende ligger foran budsjett i jakten på nye abonnenter

Mens amerikanske medier forteller at andelen omsetning fra digital brukerbetaling er forsvinnende lav, holder norske medieledere på det de mener vil være en viktig inntektsskilde for fremtiden. Så langt er vi i Norge ikke med på den amerikanske søken etter en alternativ kontantstrøm.

En annen studie gjennomført at Reuters Institute som ble publisert på forsommeren viser at en forholdsvis stor andel nordmenn viser betalingsvilje for journalistikk på digitale plattformer. 27 prosent av alle spurte nordmenn har betalt for journalistikk på nett. En god del flere enn i Polen og Finland som kommer på neste plassering.

Les også: Personaliserte nyheter bekrymrer nordmenn

Foran budsjett

Drammens Tidende var tidlig ute med nettbetaling. Mediehuset fungerte som et av tre pilotprosjekter i Edda Media. Sjefredaktør Kristin Monstad sier at de så langt har gjort gode erfaringer, spesielt etter at de satte full fart på betalingsstrategien i august i fjor. 

I midten av august i år hadde Drammens Tidende 25.600 betalende abonnenter. Det er fire prosent mer enn målsettingen og 1.670 flere enn ved utgangen av juli i fjor. Monstad legger ikke skjul på at flere av disse er såkalte rabattkunder og hun ønsker ikke å oppgi nøyaktig hvor mange det er snakk om.

– Vi følger nøye med og tallene viser jo at svært mange blir med videre og betaler full pris, sier Monstad.

Av de betalende abonnentene er like under 5.900 digitale abonnenter, medregnet de som holder papir i helgene men er digital i ukene.

– Vi har tro på digital leserbetaling, og gleder oss over at svært mange av Amedias aviser lykkes med dette. Vi har lest den amerikanske undersøkelsen, men det er svært godt grunnlag for videre vekst, spesielt i lokalmarkedet, sier hun. 

Monstad forteller at de også synes å se en utflating i kurven som måler abonnenter som sier opp komplettabonnement. – Totalt sett har vi over tid hatt langt flere som starter et abonnement enn som stopper, totalt drøyt 1400 flere startere enn stoppere, men det varierer en del på komplett. De to siste ukene var det flere som startet et komplettabonnement enn som stoppet, men for to uker siden var det motsatt. Troen har de likevel ikke lagt fra seg.

– Det er ingen tvil om at komplett gir mer penger, men så har vi så sterk vekst på det digitale området at vi håper og tror at vi kan kompensere en god del av inntektsbortfallet.

I første halvår økte de digitale abonnementsinntektene med 399 prosent. Dermed ligger DT foran budsjett så langt i år.

- Vi ligger både foran budsjett og fjoråret akkumulert i juli i år på abonnementsinntektene. I juli måned 2016 var 11 prosent av opplagsinntektene rene digitale abonnement, forteller Monstad.

Vil ha mer aktivt salg

Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen sier til Journalisten at mens annonsekronene blir færre, er inntektene på abonnement holdt stabilt. Dette skyldes ifølge Ljøstad at de i mediehuset har utvidet det digitale abonnementstilbudet.

– På den måten har vi klart å bryte den magiske grensen ved å ha flere abonnenter i år enn i fjor. Og vi opplever vekst i rene digitale abonnenter, sier Ljøstad. 

Det betyr at inntektsmønsteret endres. En digital abonnent legger igjen færre kroner enn den analoge. Samtidig reduseres også kostnadene ved overgang fra papir til digitalt. Når kostnadsbesparelsen på trykk og distribusjon slår inn, er han ikke helt sikker på. Ljøstad sier at et grep for å sørge for vekst videre er å sørge for mer aktivt salg på abonnement

– Vi må jobbe mer aktivt på dette området enn vi til nå har gjort. Det har vært en åpenbar skjev ressursbruk i alle aviser på dette, mens vi har jobbet aktivt med annonsesalg har abonnenement vært et mottak. Her har vi mer å hente.

I første halvår utgjør inntektene fra digitale abonnement i overkant av 12 prosent av Fædrelandsvennens totale abonnementsinntekter. Da regnes de som har tilgang digitalt i ukedager og på papir i helgene med.

Strammer tilgangen

Tor Olav Mørseth i Adresseavisen sier til Klassekampen at de har en jevn vekst av digitale

abonnenter. Han sier til Journalisten at det er vanskelig å isolere hvor stor del av brukeromsetningen som kommer fra digitale abonnenter siden flere av abonnementene gir tilgang både til avisen og det digitale.

Han forteller videre at de krever betaling for stadig mer av innholdet som publiseres digitalt. Adresseavisen har ikke de nøyaktige tallene for fjoråret, men Mørseth forklarer i en epost at de definitivt har økte andelen som koster penger.

– Målsetttingen er omlag en tredjedel, men per nå ligger vi noe lavere, skriver han. Mørseth forklarer at det er trafikken som styrer hva som krever betaling, ikke andel.

Demper fallet

Til Klassekampen sier sjefredaktør Øyulf Hjertenes i Bergens Tidende at de digitale inntektene demper bortfallet av papirinntektene. Han fortalte i DN på forsommeren at BT ifjor fikk 6.300 flere nye digitalabonnenter. Ifølge tall fra Mediebedriftenes Landsforening falt papiropplaget med 11.457 eksemplarer. 

Fram til utgangen av fjoråret kostet komplettabonnementet 329 kroner i måneden. Dersom samtlige som falt fra hadde det, tapte BT i overkant av 3,7 millioner kroner i analoge brukerinntekter hver måned. Samtidig økte de digitale brukerinntektene med 1,3 millioner. Fortsatt et stort sprik. Her må det tas høyde for at tallene ikke er eksakte. Det kan blant annet være noen rabatter med i prisingen.

Hjertenes skriver i en epost at dette fort blir som å sammenligne epler og pærer. I skrivende stund har BT rundt 2.000 flere abonnenter enn ved samme tid i fjor. Antall digitale abonnenter har i samme periode økt med 10.000.

– For øyeblikket er veksten i digitale abonnement større enn fallet på komplett. Og så er det

selvsagt rett at digitalabonnenter betaler mindre enn komplettabonnenter. Men vekst digitalt, pluss prisøkninger på komplett, gjør at vi samlet sett forventer å marginalt øke lesermarkedsinntektene våre i 2016. Det er de store utfordringene i annonsemarkedet som har påført et voldsomt inntektsfall, ikke lesermarkedet.

I sommer rekrutterte BT 2.000 nye digitale abonnenter i en kampanje. Da første måned, som var rabattert, var gått valgte 80 prosent å bli med videre.

Snart kommer Vipps

Morgenbladet har lenge ønsket å få betaling via Vipps på plass. Det kommer i løpet av denne uka, forteller digitalansvarlig Yvonne Svae-Grotli i Morgenbladets markedsavdeling.

– Det er noe som har vært ønsket av flere av våre lesere. Vi vet at mange bruker Vipps, sier Svae-Grotli.

Betalingen leveres gjennom Partikkel, som er løsningen Morgenbladet bruker for at leserne kan kjøpe enkeltartikler for 19 kroner. På Partikkel kan man også bruke mCash og Paypal, samt kort gjennom Paypal, for å betale for kjøp.

På enkelte leseres oppfordring vil Morgenbladet også innføre en mulighet for å kjøpe enkeltartikler uten Partikkels krav om å logge inn via Facebook. Men da må du lese artikkel med en gang uten mulighet for å kunne komme tilbake senere, logge inn og lese den igjen.

– Det forsvinner noe funksjonalitet, men vi tester det for å se om det er noe som brukerne ønsker. Det ideelle ville være å kunne koble det til vårt eget system, men det er krevende teknisk, så vi klarer ikke å gjøre alt vi ønsker å gjøre ennå.