Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen i samtale med generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening før kjennelsen i Høyesterett ble opplest. Foto: Glenn Slydal Johansen
Arbeiderpartiet vil styrke kildevernet
Mener PSTs beslag av Ulrik Imtiaz Rolfsens filmmaterialet viser at kildevernet må styrkes og ber regjeringen utrede en ny lov om medieansvar.
Familie- og kulturkomiteen på Stortinget holdt tirsdag høring om et forslag til ny medieansvarslov fra Arbeiderpartiets (Ap) fire representanter i komiteen.
Forslagsstillerne mener det er mangler i dagens lovverk både når det gjelder redaktøransvaret og vern av pressens kilder. Forslagsstillerne peker blant annet til Rolfsen-saken, der Politiets sikkerhetstjeneste (PST) beslagla råmaterialet til filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsens dokumentarfilm om rekruttering til terror, som et eksempel på at kildevernet i dag er under press.
Les også: Arbeiderpartiet frykter svekket kildevern
Ønsker etterforskningsforbud
Ap-representantene foreslår å styrke kildevernet ved å som hovedregel gjøre det forbudt å etterforske hvem som er medienes kilder, slik reglene er i Sverige.
De mener det også er nødvendig å gjøre det straffbart for redaktører og journalister å oppgi kilder som er lovet anonymitet. I dag opererer norsk presse med et selvpålagt kildevern gjennom Vær varsom-plakaten, men domstolene har anledning til å pålegge en redaktør eller journalist å røpe kildeopplysninger.
– Et lovfestet, styrket kildevern (…) er etter forslagsstillernes mening nødvendig i en tid med stadig mer overvåking og systematisk innsamling av persondata, skriver representantene i forslaget.
Tydeligere redaktøransvar
Forslagsstillerne ber også om at redaktøransvaret gjøres teknologinøytralt. I dag er redaktøransvaret begrenset til kringkasting og papiraviser, mens elektroniske medier ikke er beskrevet i loven.
De ber også om at en ny lov tydeliggjør redaktørens strafferettslige ansvar for krenkende og lovstridige ytringer i større grad enn i dagens lovverk, der også andre kan straffes for ytringer i publikasjonene redaktøren styrer, og der en redaktør kan slippe straff dersom «det ikke legges ham noe til last».
– Det vil gjøre det enklere for den som mener seg krenket, å finne fram til den ansvarlige. Forslagsstillerne etterlyser også en bedre regulering av ansvaret for såkalt brukergenerert innhold, som nettavisenes kommentarfelter.
Høyre positiv
Høyres representant og saksordfører i saken, Kårstein Løvaas, sier Høyre støtter en teknologinøytral utforming av det strafferettslige redaktøransvaret.
– De øvrige forslagene er langt på vei utredet, og vi må se på disse resultatene, samle trådene og be departementet komme tilbake til Stortinget på egnet vis, sier Løvaas.
