Ideen fra Frode Buanes førte til at skattelistene ble gjort tilgjengelig før pressen flere timer tidligere enn planlagt. Foto: Martin Huseby Jensen

Skulle du egentlig jobbet med skattelistene i natt, men måtte på jobb i går kveld i stedet? Da kan du takke Frode Buanes

Og det er ikke første gang Frode Buanes benytter seg av kredittopplysningsselskapene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Det var gøy da jeg kunne lese at Skattetaten jobbet med å finne lekkasjer. Samtidig som jeg fikk litt dårlig samvittighet for kollegene rundt om som egentlig skulle på jobb klokken 4 om natten, men som måtte møte på jobb tidligere på kvelden siden offentliggjøringen ble fremskyndet som følge av vår dekning, sier Frode Buanes. Han er reportasjeleder i Dagens Næringsliv.

Sent i går kveld fikk han snapchat fra en tidligere kollega i Bergens Tidende som var på vei til jobb, fem timer før planen. Torsdag kveld fikk Dagens Næringsliv ekstra oppmerksomhet etter at de allerede klokken 19 publiserte den første skattelistesaken sin. Hva hadde skjedd? Tallene skulle jo ikke slippes før åtte timer senere.

NTB kastet seg rundt og fikk fatt i sjefredaktør Amund Djuve som kunne fortelle at nei, det var ingen lekkasje hos Skattedirektoratet. Mediehuset hadde kjøpt tallene fra et kredittopplysningselskap.

Sjekket seg selv

Mannen som kom med ideen heter Frode Buanes og forlot Bergens Tidende for DN i begynnelsen av året. Han er ikke fremmed for den uvanlige metoden. Allerede i 2012 benyttet han seg av selskapet AAA Soliditet til å hente ut informasjonen de fleste redaksjoner venter på til midt på natten for å skrive om de rike i Bergen.

Buanes forteller at han så tidlig som i 10-tiden i går formiddag sjekket om det var mulig å kjedittsjekke seg selv. Tallene sjekket han opp mot sin egen ligning for å se om de stemte. Da det var på plass samlet de seg i DNs redaksjon for å finne ut av hva de kunne gjøre av journalistikk basert på tall fra kredittopplysningsselskapets tall.

Å lage topplister lot seg ikke gjøre, ei heller å fortelle hvem som er landets rikeste. Det ville blitt ganske så dyrt all den tid det koster noen kroner å hente ut opplysninger om enkeltpersoner.

– Gjennom kredittsjekkene vi foretok hentet vi kun ut ligningstall for personene, ikke for eksempel betalingsanmerkninger.

Ingen grunn til å vente

Buanes forteller at alle redaksjonene i DN bidro. Blant annet med hvilke navn det skulle hentes informasjon om.

– Vi kunne vinne konkurransen om å være først ute. Vi visste det var en mulighet og da var det ingen grunn til å vente.

Buanes sier at det tross alt er ordinært journalistisk arbeid som ligger til grunn. Og så antar han at det neste år neppe blir like lett å få ut tall fra kredittselskapene. Og at mediene er tilbake til den situasjonen de har ment å være i de siste årene.

– Det er mer kuriøst for journalister enn det er viktig, både at vi slo alle andre og deler av dekningen.

Powered by Labrador CMS