DNs kritiske dekning av stiftelse brøt ikke med god presseskikk

Klagen som behandlet av PFU tirsdag kom fra advokat Dag Sagstad på vegne av Olof Nylins stiftelse og seg selv som styreleder og forretningsfører for stiftelsen. Den gjelder tre saker Dagens Næringsliv (DN) publiserte i mars og april om situasjonen i stiftelsen. DN skrev blant annet at stiftelsen lånte bort halve egenkapitalen til Heje-fondet før det gikk konkurs, og at det var advokat Harald Røer som forvaltet begge stiftelsene.

Klagerne mener DN bryter Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 ved å gå lenger i tittel enn det er dekning for når avisen skriver «Lånte bort halve stiftelsen». Med tittelen «Gransker Nylin-stiftelsen» mener klagerne avisen bryter punkt VVPs 3.2 om kontroll av opplysninger. Og i saken «Personlig kupp», om styrelederens kjøp og salg av en leilighet med stor gevinst, mener klagerne at DN blant annet bryter med bestemmelsene om kontroll av opplysninger, å gjengi sitater presist, saklighet og omtanke, samt imøteågelsesretten.

Klagerne mener også at de har besvart avisens spørsmål, men uten at vesentlige detaljer av disse svarene har kommet med.

DN tilbakeviser har avvist klagen punkt for punkt. Blant annet mener avisen at det var dekning for å bruke begrepet «granskning» når Stiftelsestilsynet åpnet tilsyn i saken. DN svarer også at klagerne har fått kommet rikelig til orde i sakene, og at de er gjengitt på en vesentlig og relevant måte.

“Gransking” er innenfor

En viktig del av klagen dreier seg om avisens tittel- og begrepsbruk. I sin uttalelse sier PFU forstår at det rent juridisk kan være forskjell på «gransking» og «tilsyn», men mener at å omtale Stiftelsestilsynet tilsyn hos stiftelsen som gransking ikke kan innebære brudd på god presseskikk.

“Når det gjelder påstanden om at stiftelsen hadde lånt bort halvparten av sine verdier ser utvalget at å referere til bokført verdi ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde av stiftelsens reelle tilganger. På den annen side er markedsverdi en langt mer usikker verdifastsettelse, og allerede i ingressen opplyses at det er halvparten av egenkapitalen det er snakk om, og i artikkelen er det også vist til regnskapet”, heter det i uttalelsen.

Styrelederen mener tittelen “Personlig kupp” er belastende og ukorrekt. Men utvalget kan vanskelig se at en verdistigning på 128 prosent på fire-fem år på en leilighet ikke skulle kunne karakteriseres slik, uansett begrunnelser i markedsutvikling og oppgradering. Klagerne har også gjort et poeng i DNs bruk av ordet “venner” men utvalget slår fast at det ikke avvise at også tidligere klasse- og studiekamerater kan falle inn under kategorien.

Redigeringsrett

At DN ikke har gjengitt alt av klagernes svar via e-post kan ikke alene være i strid med god presseskikk, mener PFU.

“Det må ligge under journalistikkens redigeringsrett å velge i slikt materiale, på samme måte som i muntlige intervjuer. Det er forståelig at klager mener avisens bruk av hans e-poster ikke er tilfredsstillende. På generelt grunnlag vil utvalget understreke at redaksjonens valg av tilnærming, i journalistikken gjerne kalt vinkling, ikke kan bestemmes av andre enn redaksjonen selv. I det foreliggende tilfellet mener utvalget at redaksjonen kunne vært mer romslig ved å ta med mer av klagerens kommentarer. Utvalget vil likevel konkludere med at det som er særlig relevant er gjengitt”.

I en av artiklene var ordet «all» i et sitat utelatt, noe redaksjonen også beklager. Utvalget mener det hadde vært en fordel om redaksjonen hadde rettet opp den aktuelle setningen i nettversjonen, og gjerne også klargjort dette i papirutgaven.

Etter en samlet vurdering fant et enstemmig PFU at Dagens Næringsliv ikke har brutt god presseskikk.

– På grensen

Varamedlem Frode Hansen (redaktørene/Dagbladet) ga uttrykk for at DN i det alt vesentlige har tatt med alle de faktiske opplysningene klageren har kommet med. Men både han og flere av PFU-medlemmene uttrykte skepsis mot DNs presisjonsnivå i deler av dekningen.

– I saken med tittel “Tilsynet krever forklaring” skriver DN at stiftelsen har gitt et “misvisende svar” i ingressen. Men det er en vesentlig meningsforskjell mellom misvisende svar og et misvisende bilde, slik tilsynet skriver i meldingen til avisen. Dette burde kanskje gitt samtidig imøtegåelse, sa Hansen.

Dette sa Anne Weider Aasen (redaktørene/TV 2) seg enig i.

–  “Misvisende svar” er feil. Det blir ikke korrekt slik det står i ingressen. Jeg opplever at DN beveger seg på kanten hele veien og kunne vært rausere med å gjengi mer fullstendige svar fra klageren. Men de lander totalt sett innenfor.

Liv Ekeberg (journalistene/Agderposten) sluttet seg til det.

– DN er opp mot en grense mot hva som ikke er greit. Men samtidig er det viktig at DN med sine ressurser en slik sak om en av landets største veldedighetsstiftelser. I det store og hele er dette god journalistikk.

Utvalgsleder Alf Bjarne Johnsen (journalistene/VG) viste til at det svares opp i artikkelen hva stiftelsestilsynet mener er misvisende.

– Så jeg reagerer ikke så hardt på forskjellen mellom misvisende svar og misvisende bilde.

PFU valgte å påpeke at DN burde ha opplyst i artikkelen “Tilsynet krever forklaring” at redaksjonen hadde gjort forsøk på å få klageren i tale for å innhente hans kommentar til saken, men uten å oppnå kontakt. Johnsen utdypet at DN i den aktuelle saken kunne ha delt med leserne hva stiftelsen som angrepet part tidligere hadde opplyst til redaksjonen.