En lykkelig frilanser er en som har et ønske om å ha frihet, mener Klaudia Lech

Klaudia Lech har base i Los Angeles, USA. Foto: privat

En lykkelig frilanser er en som har et ønske om å ha frihet, mener Klaudia Lech

– Frilanslivet er ikke for alle. 

Fotojournalist Klaudia Lech er blant dem som har jobbet seg sakte, men sikkert oppover som frilanser. Hun mener det viktigste du kan gjøre som frilanser er å ta sjanser. For selv om du ikke vinner alle, blir du en langt mer interessant fotograf av det. Det er noe hun hele tiden forsøker å minne seg selv på.

– Det har vært veldig viktig for meg at fotoredaktører har hatt trua og gitt meg sjanser selv om jeg var ung og uerfaren. Det er en god tradisjon i Presse-Norge for det, så jeg håper nyutdannede i dag også opplever at de får muligheter, selv i disse nedgangstider.

Handler om frihet

Lech, som blant annet leverer til VG, tror en lykkelig frilanser er en som har et ønske om å ha frihet. Og for å ha frihet som frilanser må du ha mange nok klienter. Hvis ikke er du ekstremt sårbar om en avis brått strammer inn frilansbudsjettet. 

I tillegg til at man må være «on top of the game» hva gjelder håndverket, mener Lech det er lurt å være klar over hva det egentlig betyr å være frilanser. Du driver tross alt din egen bedrift. For å få sjappa til å gå rundt må man ha god disiplin, god økonomistyring, nettverksferdigheter, god forhandlingsevne, og ikke minst evnen til å ha is i magen og tåle at kalenderen ikke er lagt opp i lang tid fremover.

– Jeg mener også det er viktig å tørre å stikke nesen frem og sette deg selv «out there». Å være frilanser kan være helt fantastisk, men det er ikke for alle. Forsøk å naviger deg på hvilket område det er behov for deg på. Spør utgavesjefer og redaktører hva de savner.

Dyrk interessene dine

Hun råder unge som ønsker å jobbe frilans til å dyrke interessene sine. 

– Fotografer den tørre politikeren i Nord-Norge som om det var Obama, så vil du en dag kanskje fotografere Obama.

I tillegg er det å kunne levere på mange plattformer viktig i dag. Når Lech er på en nyhetshendelse for, for eksempel VG, må hun sende bilder og video fortløpende, poste på instagram og snapchat. Kanskje også ta et bilde med 360-kamera, og tenke tidløse bilder som kan stå som serie etter at nyhetshendelsen er over. Den moderne journalisten har minst tre hender, mener hun. 

Hun forstår at det kan være tøft å være ung og uerfaren og skulle heve røsten, men hennes erfaring er at de fleste journalister setter veldig pris på en fotograf som vet hva hun vil og tør å si det. 

– Absolutt mulig å lykkes

Stine Welhaven jobber i New York. Foto: Privat

Stine Welhaven ble frilanser for å ha muligheten til å jobbe hvor som helst i verden og kunne fordype seg i noen få saksområder. Hun trives veldig godt med det, men savner samholdet i en redaksjon.

Som frilanser lever du av ryktet ditt og bylinen din. Det aller viktigste er at du konsekvent leverer topp kvalitet og er en profesjonell og hyggelig samarbeidspartner, mener hun. Og så skader det naturligvis ikke å markedsføre seg selv i sosiale medier.

– Det er sikkert mange unge journalister som sitter uten jobb og tenker at de skal starte frilans. Har du noen råd til dem?

– Det er absolutt mulig å lykkes, men en frilanskarriere er ingen enkel løsning i dette markedet. Tenk grundig gjennom om det virkelig er dette du vil og hvor realistisk det er å lykkes. Spør deg selv om du har stayerevne, tålmodighet, toleranse for usikkerhet og er villig til å skrive kjedelige saker bare for å tjene penger.

Etablere kunderelasjoner

Å lykkes som frilanser handler om målrettet og hardt arbeid. Welhaven anbefaler å tenke på frilanskarrieren som en langsiktig prosess. I starten må du ha nok å gjøre slik at du får den inntekten du ønsker. Når du har etablert deg, kan du være mer kritisk og takke nei til oppdrag du ikke har så lyst til å løse.

– Mitt mål var å få etablerte, langvarige kunderelasjoner. Ideutvikling og innsalg tar mye tid og krefter så frilansingjobbingen ble langt mer forutsigbar og effektiv når kundene begynte å komme til meg med saker de vil ha løst.

Hun startet med å lage en oversikt over saksområder hun ønsket å dekke, en oversikt over hvilke medier som kunne ha behov for stoff og hvem som eventuelt kunne introdusere henne for redaktører og utgavesjefer. Welhaven betraktet hvert oppdrag som en slags audition. 

Jobbe effektivt

Hun forklarer at markedet er tøffere nå etter flere runder rundt opphavsrett, enkelte publikasjoner som har forsvunnet og generelt begrensede budsjetter.

– Ofte må man jobbe mer effektivt for å klare å levere kvalitet og samtidig opprettholde en akseptabel timelønn.

Hennes inntrykk er at man står sterkest dersom man kan levere både bilde og tekst til saker. Det sparer tid og krefter både for oppdragsgiveren og deg.

Klaudia Lech. Foto: privat

 

Annonser

Les også

MEDIEDEBATT: Den liberale pressemodellen er i krise, skriver idéhistoriker Kjetil Jakobsen. Her forklarer han hvor den kommer fra, og hvorfor.