En gang var Anders W. Hagen journalist i DN. Nå er han etterforsker i Kripos. Ikke ulikt mener han

Anders W. Hagen forlot journalistikken til fordel for Kripos. Foto: DN.

En gang var Anders W. Hagen journalist i DN. Nå er han etterforsker i Kripos. Ikke ulikt mener han

Tolletaten er blant de som ser verdien i journalisters kompetanse på research og søk i åpne kilder.

Tidligere har Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) rekruttert gravejournalister. I 2012 gikk en tidligere Skup-vinner fra Aftenposten til sikkerhetstjenesten. Året før rekrutterte PST en annen gravejournalist. 

Nå er det Tolletaten som styrker etterretningssenteret ved å ansette journalister. Ett av satsningsområdene er å styrke internettetterretningen og øke innsatsen mot internettrelatert smugling.

Fungerende avdelingsdirektør Jørn Ferner Bergersen forteller at det å ansette journalister er metodisk interessant.

– Undersøkende journalister er gode på å kartlegge kilder for informasjon, identifisere og stille rette spørsmål, enten det er snakk om skriftlige eller muntlige kilder.

Bergersen presiserer at de ikke bare ser på journalister, men også ansetter andre med kunnskap og bakgrunn fra for eksempel etterretning og analyse. Han sier også at det er nyttig å få inn noen som ser ting med nye øyne. 

Allerede ansatt journalist

I november i fjor forlot Christina Quist VG til fordel for Tolletatens etterretningssenter. 

Christina Quist på jobb i Tolletaten. Foto: Privat

Quist sier til Journalisten at jobben i Tolldirektoratet går ut på mye av det samme som hun gjorde i researcharbeidet som journalist. Hun bruker søk i åpne kilder og internett til blant annet å avdekke kriminelle nettverk og trender.

Hun trekker fram arbeidet med å avdekke våpenhandel via både det åpne og mørke nettet som et eksempel på hva arbeidet går ut på. 

Hun får dermed brukt de samme journalistiske verktøyene hun brukte som krimjournalist. Før dette var hun inne i et vikariat i VG, og søkte stillingen i Tolldirektoratet uten store forventninger om å få jobben.

– Det er kjempepositivt at man ser verdien av journalister også andre steder. 

Informasjonsarbeid

Tidligere journalist i Dagens Næringsliv (DN), og tidligere Skupdiplom-mottager Anders W. Hagen, er også blant dem som har forlatt journalistikken. I 2015 startet han i Kripos som operatør i seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte. 

Han forteller at den viktigste «journalistiske» kunnskapen han bruker i den «nye» jobben er evnen til å finne hvilken metodisk tilnærming han skal bruke for hver sak.

Akkurat som i journalistikken krever hver oppgave sitt eget valg av metoder, verktøy og tilnærminger. Og så liker han å være nysgjerrig og finne ut av ting, og det passer i både journalistikk og i Kripos.

– Hvorfor tror du journalister er verdifulle i etterretningsarbeid?

– Journalistikk og etterforskning/etterretning er til syvende og sist informasjonsarbeid. Journalistikk og etterretning er to ikke ulike metoder for å avdekke, innhente, dokumentere og analysere informasjon. Gode journalister er proffe informasjonsforvaltere, og har mange av de samme ferdighetene som gode etterrettere og etterforskere. En av de større forskjellene er kravene politiet stiller til dokumentasjon og det som kalles «notoritet» eller etterprøvbarhet. Her vil mange journalister ha mye å lære om hvordan man sikrer, bevarer og deler den informasjonen man forvalter.

Også motsatt

Samtidig forteller Hagen om mange politifolk han har møtt på den korte tiden han har jobbet i Kripos som han tror ville gjort det godt som gravende journalister.

– Ikke bare ville de vært gode på facts og dokumentasjon, mange har også sans for gode og dramatiske historier. Så det er mange paralleller, men til syvende og sist er politiansatte og journalister folk som er motivert av å finne ut av og avdekke uheldige forhold i samfunnet.

Han har ikke savnet journalistikken mye de siste to årene. Til det har det vært for mange kule oppgaver i Kripos. Men han savner de gode kollegene han ikke møter så ofte lenger. 

– Når jeg ser medier som lykkes med god journalistikk så blir jeg fortsatt stolt på vegne av journaliststanden. Men det hender jeg også blir konfrontert av mine kolleger med spørsmål om dårlig eller tendensiøs journalistikk i norske medier. Da har de som regel et poeng.

Den største forskjellen på å jobbe i Kripos og DN, er ifølge Hagen dagsrytmen. Det er ikke er noen deadline på slutten av dagen, eller noe som må ut med en gang. Men nå begynner han å bli vant til det også. Og rapportskriving er forskjellig fra artikkelskriving, viser det seg. 

– Den største likheten er at både i DN og i Kripos er kollegene noen av de absolutt beste på det de gjør her i landet. Så jeg var og er privilegert.

Annonser

Les også