Samtidig er har Det Nye lansert nettstedet De Nye - som minner særs lite om et tradisjonelt journalistisk nettsted, verken hva gjelder presentasjon eller til dels innhold. Hele nettstedet er nå en blanding av kommersielt og redaksjonelt innhold for å skape inntekter.
På 15 år har Hjemmet gått ned over 100.000 i opplag. Nedgangen er enda brattere for Se og Hør. Samtidig gikk ukebladet i 2003 fra en til to utgaver i uken.
Tidligere klubbleder Tone Rudberg i Aller Media opplever at massive nedbemanninger fører til at mye i ukepressen dreier seg om gjenbruk og republisering.
Hun satt i klubbstyret da Aller gjennomførte den første runden med nedbemanning i 2009. Da var de rundt 190 medlemmer i redaksjonsklubben. Etter de to store rundene i 2015 er de nå nede i noen og femti.
– Den trykte ukepressen er på vei inn i solnedgangen på grunn av inntekts- og annonsesvikt, sier Rudberg.
I Aller Media har transformasjonen mot digital journalistikk vært i gang lenge, det gjelder både de tradisjonelle ukebladene/-magasinene og underholdnings- og kjendisblader som Se og Hør.
Rudberg mener nettstedene blir stadig viktigere, og om ikke lenge; viktigere enn de trykte publikasjonene.
Hun viser til at journalistene leverer mer og mer til alle plattformer. Derfor tror hun det blir viktig for faget framover at produksjonen av original kvalitetsjournalistikk blir opprettholdt. Ett sted må det gode innholdet lages før det deles på ulike plattformer og publikasjoner.
Hun mener at om dette blir ivaretatt, er det håp om at den digitale transformasjonen i stor grad dreier seg om å ta i bruk andre verktøy snarere enn noe prinsipielt nytt.
– I motsatt fall er det grunn til å være bekymret. Jeg er også bekymret for den helt tydelige utviklingen fra fast ansatte journaliststaber til frilansere og midlertidig ansatte, som ikke har tid eller økonomi til å lage så grundig journalistikk som ønskelig.
Gullalder for journalistikk
Konserndirektør Ingrid Skogrand i Aller Media mener konkurransen om leserne handler om tid. Konkurrentene er i dag alt fra Netflix til sosiale medier. Hun understreker at det er viktig å følge lesernes mediebehov.
– KK på papir vil fra sommeren av komme ut hver fjortende dag, i stedet for med ukefrekvens. Denne endringen gjør vi for å følge lesernes behov. Til tross for at ukepressen har vært gjennom en stor omveltning de siste årene, det er viktig fokusere på spennende digitale vekstmuligheter. KK er i så måte et godt eksempel - en 140 år gammel merkevare som i dag er Norges største nettsted for kvinner, sier Skogrand.
Hun erkjenner utfordringene bransjen har med å finne en god forretningsmodell for journalistikken, men mener også at bransjen har hatt godt av omstilling.
– På papir har vi tre inntektskilder; løssalg, abonnement og annonse. Digitalt har vi stort sett bare annonseinntekter. Det er klart det er et krevende inntektsbilde. Men trolig vil vi se vekst i brukerbetaling i årene framover. Vi må ikke slutte å tro på verdien av innholdet vårt. Vi må bare tenke nytt om hvordan vi presenterer, distribuerer og pakketerer det.
Dessuten mener Skogrand at det er mye å glede seg over.
– Det vil være krevende å få lønnsomhet på papir fremover, men totalt sett er det en gullalder for journalistikken. Vi når ut til så mange flere med innholdet vårt. Det må vi ikke glemme.
Annonse
Digital tidsalder
Over tid har magasinene gått fra å levere tradisjonell journalistikk og bidra i den offentlige debatten, til å gi kvinner inspirasjon og historier fra hverdagen. Ukepressen har styrket sin kvinnesatsing og har i større grad de siste årene valgt ut egne målgrupper innad i kvinnesegmentet, for eksempel ved å peke seg inn mot kvinner over 40 år.
Livsstilsjournalistikk har alltid vært viktig for ukebladene. Imidlertid forklarer førsteamanuensis Brita Ytre-Arne for Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen at det for en tid tilbake var en politisk bølge i kvinnemagasinene, men så kom avisenes helgemagasiner og tok over denne dekningen og det tilhørende annonsemarkedet.
– I motsetning til papiravisene er ikke ukepressen i veldig konkurranse med nettaviser. Det er fortsatt papirproduktet leserne vil ha, men flere av magasinene sliter med å holde seg i den digitale tidsalder, sier hun.
Ytre-Arne påpeker også at flere tidligere redaktører trer ut av det etablerte for å satse i egne plattformer. De slutter i jobbene sine for å starte blogg og etablere seg i sosiale medier, som for eksempel Instagram.
Innholdsansvarlig for reise og helse-stoff Jane Holma i Norsk Ukeblad sier til Journalisten at det har vært viktig for ukepressen å styrke seg i konkurransen med andre medier som i større grad driver med samme type journalistikk.
Hun viser, i likhet med Ytre-Arne, til at flere aviser i større grad satser på historier som kunne vært på trykk i et ukeblad. Hun peker også på konkurransen med bloggerne.
I tillegg forklarer Holma at ettersom de har blitt langt færre journalister, jobber de nå smartere enn før. Det er færre ledd i produksjonsprosessen. Hun forklarer at tidligere gikk sakene blant annet gjennom to korrekturlesere før publisering. Nå er prosessen mer strømlinjeformet.
– Vi leverer de samme, gode historiene som før, mener hun, og påpeker at ukepressen har fått et større fokus på inntekt og kunnskap om målgruppen.
