NRK siterte parodi-konto – slik skal de unngå lignende feil i fremtiden

Fergus Bell forklarer at en av utfordringene med falske nyheter er at det er et udefinerbart begrep. Foto: Felixfeatures på Twitter.

NRK siterte parodi-konto – slik skal de unngå lignende feil i fremtiden

7 av 10 medieledere globalt tror falske nyheter vil styrke redaksjonelle medier.

(Saken er oppdatert med at alle redaksjonelle medarbeidere i NRK mottok mailen, ikke bare Nyhetsdivisjonen).

Tirsdag publiserte NRK en nettsak om at den amerikanske presidenten Donald Trump manglet tillit til sikkerhetsrådgiver Michael Flynn. Nederst i saken siterte allmennkringkasteren Flynn fra en Twitter-konto i hans navn. Denne kontoen var merket som en parodi-konto.

NRK var raskt ute med å rette opp feilen og beklage med en presisering i nettsaken. Etikkredaktør Per Arne Kalbakk forklarer at det var en tabbe, og at det er i tråd med rutinene å skrive en presisering inne i saken.

Per Arne Kalbakk. Foto: Glenn Slydal Johansen

Samme dag som feilen skjedde sendte etikkredaktøren ut en e-post til alle redaksjonelle medarbeidere med en guide for hvordan å avsløre falske nyheter. Men det var helt tilfeldig at skrivet kom ut samme dag som tabben. 

I e-posten lister Kalbakk opp en rekke metoder NRKs journalister kan bruke for å faktasjekke kilder. (Se tiltak nederst i saken). 

– Hvordan skal man kombinere faktasjekk med å være først ute med nyheten? 

– Det er en utfordring. Kravet til hurtighet og konkurransen med andre medier er stor. Det handler om å erkjenne at vi ikke er først om det vi skriver ikke er riktig.

Han sendte ut e-posten for å bevisstgjøre og lære bort hvilke kilder som bør sjekkes, og at man må være mer varsom med kilder fra sosiale medier enn de som er publisert i et redaksjonelt medium. Det har også vært etterspurt fra redaksjonene. 

Styrke posisjonen

Ifølge en fersk rapport fra Reuters Institute tror 70 prosent av medieledere globalt at falske nyheter vil bidra til å styrke posisjonen for redaksjonelle medier. Rapporten er på 37 sider og tar for seg hovedtrender for bransjen i 2017.

Noen av synspunktene som kommer fram i undersøkelsen er at fenomenet «kan gjøre godt for å tvinge plattformer til å løse problemet ved å fremme pålitelige nyhetskilder».

Kalbakk tror også det er en mulighet for at falske nyheter kan bidra til å styrke posisjonen, men det er helt opp til mediene selv å forvalte den muligheten. 

– Vi må jobbe i tråd med våre prinsipper for faktasjekk. Vi kan ikke gjøre tabber, det vil ikke styrke oss. I USA ser vi en økning i antall abonnenter i seriøse medier, som blant annet New York Times. Det er fint å se, og det er opp til oss å vise leserne at vi er den tilliten verdig. 

Ikke nytt 

Fergus Bell jobber med verifisering av nyheter.
Foto: Privat

Britiske Fergus Bell har erfaring som sosiale medier-redaktør i nyhetsbyrået Associated Press (AP), og har bred erfaring med verifisering av nyheter. Han mener at en måte å gjenvinne tilliten til leserne på, er å opplyse om hvordan vi faktasjekker. Ikke bare skrive at opplysningen er faktasjekket. På den måten kan leserne selv dobbeltsjekke opplysningene. 

– Det er svært viktig å gjenvinne tillit. Nå som leserne har tilgang til de samme digitale verktøyene som oss, må vi vise dem hva vi publiserer og hvorfor, sier Bell til Journalisten.

Han understreker at dialog med leserne er viktigere enn noengang.

Da Journalisten spør NRKs Per Arne Kalbakk om hva han tenker om Bells forslag på brukerinvolvering, sier etikkredaktøren at dette er noe som diskuteres i NRK i disse dager. Han forklarer at de ser på måter å tydeliggjøre metodene, særlig på nett. 

– Det er ikke et konkret forslag, men vi jobber med hvordan vi kan tydeliggjøre hva journalister gjør i forhold til andre som ytrer seg på nett.

Les også: Tidligere Skup-vinner mener bransjen har tatt for lett på falske nyheter (se debatt om fenomenet)

Ikke skrive mer

Fergus Bell er overfor Journalisten klar på at det å skrive mer om falske nyheter ikke vil bekjempe fenomenet. Feil informasjon har alltid vært der, forskjellen er at det kommer oftere og på andre plattformer enn tidligere. Falske nyheter er ikke et nytt begrep

– Bare fordi noe finnes der ute, betyr ikke at vi må skrive om det, sier Bell. 

En av utfordringene er at dette med falske nyheter er et udefinert begrep. Det brukes ikke bare til feilaktig informasjon, som blant annet lages for å styrke noens politiske budskap eller konspirasjonsteori, men om klikkjournalistikk, satire og faktafeil. 

En annen utfordring mener Bell er at algoritmene vil luke ut falske nyheter fra journalistenes nyhetsfeed. Fordi vi ikke vil klikke på disse sakene, er det mindre sannsynlig at de dukker opp hos oss.

Kalbakk er enig med Bell i at begrepet brukes til for mye. Han presierer at i NRK brukes begrepet falske nyheter om nyhetssaker som er bevisst funnet på eller forvrengt med hensikt om å spre usannheter.

SLIK KAN DU AVSLØRE FALSKE NYHETER

Google nettstedet. Googler du «whois» får du opp tjenester som viser registreringsinformasjon om nettsteder. En enkel måte å finne ut mer om et ukjent nettstedet er å søke etter organisasjonens navn i anførselstegn. Da vil du få opp om organisasjonen er nevnt i andre artikler og på andre nettsteder, som kan hjelpe deg med å fastslå dens troverdighet. 

Hvem er det egentlig som sier dette? Hvis en sak ikke har noen åpne kilder er det all grunn til å være på vakt, ifølge Per Arne Kalbakk. Det samme gjelder hvis saken viser til «talspersoner» som ikke identifiseres nærmere, eller det er til nå ukjente kilder fra nyhetsområder som er bredt dekket. Nyhetssaker der kilder kun har fornavn er ikke noe godt tegn. 

Sjekk kommentarfeltet. Ofte kommenterer lesere om de oppfatter nyheten som falsk. Dette kan være med å gi en indikasjon, sier Fergus Bell.

Les «About»-siden. Noen ganger forteller nettstedene rett ut at de driver med for eksempel satire. Hadde for eksempel NRK sjekket «About»-siden til Twitter-kontoen de siterte Michael Flynn på, hadde de sett at det var en parodi-konto med en gang. 

Hva slutter url-en på? Hvis nettadressen til nettstedet slutter med noe annet enn det vanlige .com eller med endelsen for det aktuelle landet, som .no, kan det være grunn til å sjekke nøyere. 

Stemmer tittelen? Noen ganger holder det å lese gjennom saken. Da oppdager du at det ikke står noe i teksten som samholder med den oppsiktsvekkende tittelen, som også vises på Facebook.

Bruk faktasjekkere. Det finnes nettsteder som faktasjekker for deg. Eksempler på slike tjenester er snopes.com, politifact.com, truthorfiction.com og factcheck.org.

Vær Varsom-plakaten. De seriøse norske nyhetsnettstedene følger Vær Varsom-plakaten. Står det nederst på nettsiden at denne følges kan du stole på innholdet, for i Vær Varsom-plakaten heter det blant annet at pressen skal være kritisk i valg av kilder, og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. 

Rett opp feil på en skikkelig måte. Om skaden allerede har skjedd, mener Kalbakk det er viktig å rette opp på en skikkelig måte, og gjøre publikum oppmerksomme på det. 

(Kilder: Fergus Bell, Stanford Alumni, Aftenposten, Per Arne Kalbakk i NRK) 

Annonser

Les også

Men det er ikke enighet om hvordan NRK skal finansieres. Senterpartiet har stilt seg helt på sidelinjen, og Arbeiderpartiet gjør det samme når det gjelder finansiering.

MEDIEDEBATT: Rekruttering fra de samme miljøene forsterker den journalistiske bias i større grad enn journalistenes stemmegivning.

Morgenrutinen:

Mener mediene har en del å gå på når det kommer til å behandle begge politiske sider likt.