Eldre bilder kan ikke bare klippes ut av en kontekst, og republiseres uten en nærmere etisk vurdering

Ingrid Nergården Jortveit oppsummerer ukas PFU-saker.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Politisk kommentator i Bergens Tidende, Mathias Fischer, er andre vara for Venstre til Stortinget. Kan han være det – og samtidig skrive for Bergens Tidende, spurte klager. Utvalget mente det i dette tilfellet var greit, blant annet fordi Fischer har meldt seg ut av Venstre og vil være en uavhengig representant dersom han må møte i Stortinget.

Men så lenge han har denne bindingen, som han ikke kommer seg ut av før etter valget til høsten, mente utvalget også at BT måtte opplyse om vervet i hans kommentarer om stortingspolitikk, jf. VVP 2.3, om å vise åpenhet om bakenforliggende forhold.

Les også: – Bergens Tidende har brutt sitt løfte til leserne

Arkivfoto

Vær på vakt når du henter bilder fra avisens fotoarkiv. Det har vært enkelte fellelser på dette i det siste. Eldre bilder kan ikke bare klippes ut av en kontekst, og republiseres uten en nærmere etisk vurdering.

Finnmark Dagblad ble felt for gjenbruk av arkivfoto i tirsdagens møte. Avisen skulle lage en bildeserie til nett, som viste Finnmark-ungdom på 90-tallet, og hentet blant annet opp et bilde som viste to mindreårige jenter som danset mens de bare hadde BH på seg overkroppen.

PFU viste her både til punkt 4.3, om personlige og private forhold, og punkt 4.1, om omtanke i innhold og presentasjon. Les uttalelsen her.

Les også: Arne Reginiussen kaller PFU et presteskap

Merking av lenker

Journalistisk omtale kan ha reklameverdi for dem som omtales, men dette er ikke ensbetydende med skjult reklame og derfor brudd på god presseskikk. Utvalget har mange ganger uttalt at det er greit å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser.

Avgjørende for det presseetiske, er hvorvidt omtalen er, og fremstår som, journalistisk motivert og ikke som reklame. Budstikkas nettmagasin, Botrend, fikk imidlertid kritikk fra utvalget på grunn av en artikkel om vaser.

Utvalget tvilte ikke på at artikkelen var journalistisk motivert, men mente at artikkelens samlede helhetsinntrykk gjorde det nødvendig med en klarere merking av to lenker som gikk til kommersielt innhold. Det ble vist til VVP punkt 2.6, om å tydeliggjøre skillet mellom redaksjonelt og kommersielt innhold.

Utvalget mente også Botrend kunne gjort mer for å tydeliggjøre for publikum at innlegg er redaksjonelle, når de blir fremmet på Facebook under vignetten «Sponset». Utvalget minnet om viktigheten av at mediene også ivaretar sin troverdighet og tillit i sosiale medier.  Les hele saken her.

Les også: Pressens Faglige Utvalg synes det oftere bør tydeliggjøres i redaksjonelt innhold hva det lenkes til

Rett til å svare

Det er redaktøren som bestemmer hva som skal publiseres, og ikke publiseres, i egen avis. Ingen kan forlange å få et leserinnlegg på trykk. Men blir man angrepet på redaksjonell plass, da har man rett til å komme til orde, jf. VVP punkt 4.15 om tilsvarsretten.

Redaktøren har imidlertid rett til å avgjøre innhold og omfang, slik at innlegget ikke blir for langt eller kommer med nye krenkelser som en redaktør står ansvarlig for. Imidlertid må den som har tilsvarsrett få tydelig beskjed om de endringer som må til, slik at vedkommende forstår hvilke krav tilsvaret må oppfylle.

Finansavisen ble felt i en slik sak.

Etterlatt inntrykk

Det kan oppleves urettferdig å bli navngitt og bli en sentral del av en artikkel som etterlater seg et inntrykk av at noe klanderverdig har skjedd, uten at det avdekkes at det er gjort noe kritikkverdig.

VG gikk fri i en slik sak på torsdag, men to av utvalgets medlemmer tok dissens, og mente VG gikk for langt i å skape et inntrykk av at klager hadde gjort noe klanderverdig. Det ble vist til 4.1 i VVP.

Flertallet i utvalget mente imidlertid at VG hadde dekning for det som ble presentert, og at klager fikk komme til orde og forsvare seg.

Les også: Følelser førte VG innom kritikk og brudd før utvalget delte seg

Tiltale versus dom

Det er ellers god presseskikk å omtale rettsavgjørelser i rettssaker avisen tidligere har dekket, jf VVP punkt 4.5, om forhåndsdom.

Haugesunds Avis handlet i tråd med presseetikkens krav og omtalte rettsavgjørelsen, men utvalget mente avisen kunne vært tydeligere med å fortelle hva mannen ikke ble dømt for, i og med at tiltalen (som var bredt omtalt tidligere) var av en helt annen karakter enn den endelige dommen.

Les også: Haugesunds Avis holdt seg innenfor god presseskikk i omtale av SOS Rasisme-dom

Identifisering

Flere saker på tirsdagens møte gjaldt identifisering. Dagbladet gikk fri i en slik sak.

Utvalget mente at en tolk som tolket et politiavhør, og der omtalen stilte spørsmål til hennes habilitet, måtte finne seg i å bli identifisert. Utvalget mente blant annet at en anonymisering ville kunne kaste mistanke mot andre tolker i dette miljøet som ikke ville ha mulighet til samtidig imøtegåelse. Det ble også pekt på at det omtalte ikke gjaldt straffbare forhold.

Også avisen Lindesnes gikk fri i en identifiseringssak. Lindesnes identifiserte en ung drapsmann, noe pårørende reagerte på. PFUs praksis viser at identifisering er mer akseptabelt jo mer alvorlig forbrytelsen er.

Til vurdering kom også at identifiseringen skjedde på det tidspunktet dom hadde falt og saken fortsatt var aktuell. Generelt minnet utvalget om at det ikke nødvendigvis ville være akseptabelt å identifisere etter at en dom var sonet. Her ble det vist til muligheten for å bli ferdig med en sak, noe som er særlig relevant når det er snakk om unge lovbrytere.

Og anonymisering

I en sak mot VG gjaldt spørsmålet graden av anonymisering. Omtalen gjaldt en person som var pågrepet og siktet i forbindelse med en 14 år gammel drapssak.

Selv om utvalget mente VG hadde publisert opplysninger, som samlet sett, ville bidra til å identifisere den siktede for den krets som fra før måtte kjenne vedkommende, mente utvalget at en slik begrenset identifisering var akseptabel.

Påstander – ikke fakta

TV 2 gikk fri en sak om Aloe Vera-drikker. Klagerne, to produsenter, mente TV 2 brakte feil påstander om disse drikkene, men utvalget mente TV 2 hadde godt nok grunnlag for å omtale det på den måten de gjorde, og produsentene fikk imøtegå påstandene. Les mer her.

Tittel uten dekning

«Offentlige tilskudd for å påvirke regjeringens politikk», var tittelen på en artikkel på iLaks.no som handlet om organisasjonen Norske Lakseelever mottok offentlige tilskudd. I  artikkelen ble det imidlertid ikke fortalt hva denne påstanden i tittelen var bygget. Dette er ikke god presseskikk, sa PFU og viste til punkt 4.4. i VVP. Les mer her.

Powered by Labrador CMS