Fra sommeren halverer KK antallet utgivelser

Konserndirektør Ingrid Skogrand i Aller Media sier de må følge brukerne. Foto: Aller.

Fra sommeren halverer KK antallet utgivelser

Vil komme ut hver fjortende dag mens opplaget til det 143 år gamle magasinet faller med 9,9 prosent. Se grafikk med tallene for hele ukepressen. 

 Dette forklarer konserndirektør Ingrid Skogrand i Aller Media er et resultat av at leserne til KK blir mer lavfrekvente på papir - og hyppigere digitale brukere.

– Vi ser synkende opplagstall på papir. Samtidig ser vi at lesertallene holder seg. Det viser at merkevaren KK fortsatt er svært attraktiv, sier Skogrand.

I 2015 hadde KK et opplag på 32.225. Samtidig har kk.no hatt en voldsom vekst. Det siste året har nettstedet hatt en vekst i brukere på hele 20 prosent.

Aller-konsernet la ned flere av sine titler i fjor, deriblant Henne som Ellen Arnstad i sin tid lanserte. Fortsatt gir de ut den gamle kvinnen KK. Magasinet har allerede rukket å leve i 143 år, en alder det står respekt av. KK gikk ut av fjoråret med et snittopplag på 29.032 blader på sine 49 utgaver. Det er en tilbakegang på 9,9 prosent. Flere opplagstall finner du senere i artikkelen.

– Vi må ta leseren på alvor, og de er blitt noe mer lavfrekvente på papir. Vi ser at disse travle damene ikke har behov for ukeutgivelse, sier hun. 

Skogrand forklarer at kk.no er en digital suksesshistorie. Det er viktig for KK å beholde og vokse i sin digitale posisjon og fortsette å være størst innen kvinnesegmentet.

LES OGSÅ: Dagbladet øker opplaget

Ingen simsalabim

Endringen medfører ingen nedbemanning i redaksjonen eller store endringer i produktet, men utgaven som skal komme hver fjortende dag vil være et større KK som skal være mer mangfoldig og blant annet med mer helsestoff. 

– Det er ingen simsalabim rundt dette. Endringen er i takt med lesernes behov. Samtidig har vi gjort en brukerundersøkelse som gjør at vi spisser oss enda mer mot leserne våre på papir. De sier blant annet at de ønsker seg mer helsestoff, og det skal vi gi dem.

Tidligere har printredaksjonen og nettredaksjonen vært skilt, nå skal disse samarbeide for å skape enda mer godt stoff til både nett og papir.

– Det er en spennende endring. Før har vi brukt printstoff digitalt, nå skal vi også teste digitale klikkvinnere i papirutgaven. Dessuten jobber vi mer systematisk med å oppnå lengre lesetid på digitale saker, ikke bare jakte sidevisninger. En ting er i hvert fall sikkert; den 145 år gamle merkevaren KK holder tritt med utviklingen og vel så det. Dette er vi rimelig stolte av, sier Skogrand.

Nedover og nedover

Blant kvinnebladene er Tara den virkelig store taperen. 7.596 falt opplaget gjennom fjoråret til et snittopplag på 35.548 blader. Det er en tilbakegang på 17,6 prosent. Selv om Tara er den største publikasjonen i segmentet målt i opplag er det likevel ikke gode nyheter for Bonnier som også gir ut Stella. Sistnevnte gikk tilbake 18,9 prosent til 21.857 eksemplarer. Det svenskeide konsernet leverer generelt svakt i markedet blant norske kvinneblader. Flaggskipet Costume falt med 13,2 prosent, eller 4.442 eksemplarer, til et opplag på 29.321.

Blant Egmonts kvinneblader er Elle den store taperen. Egmont har varslet at konsernet ikke lenger vil produserer bladet på lisens. Elle falt med 16,3 prosent eller 4.550 eksemplarer til 23.436 blader. Elle gikk ut av 2015 større enn Det Nye, men endte som mindre etter siste årsskifte. Det Nye mistet 7,1 prosent eller 1.818 eksemplarer av opplaget og endte med snittopplag på 23.827 eksemplarer.

Egmont-eide Kamille er forøvrig det eneste magasinet i klassen kvinneblader som økte i fjor. Opp beskjedne 216 blader til 34.780 blader. 

Tøft i Se og Hør

I klassen aktualitet er Se og Hør på tirsdag fremdeles størst med god margin. Hver uke selger Aller-magasinet 109.444 blader. Det er likevel ikke lystige tall da opplaget er falt med 5.747 siden utgangen av 2015. Enda mindre lystig er tallene til Se og Hør Ekstra. Bladets opplag faller med 9 prosent til 41.037 eksemplarer. Her og Nå faller prosentmessing litt mindre enn hovedutgaven til Se og Hør. Egmont-bladets opplag reduseres gjennom fjoråret med 4,6 prosent til 65.136 eksemplarer. 

- Vi er fornøyd med at Se og Hør er Norges mest leste ukeblad igen. Så skal vi jobbe for å stabilisere opplaget igjen, sier nyslått sjefredaktør Ulf André «Uffe» Andersen til Journalisten.  

Størst av alle ukebladene er fortsatt Hjemmet som med en tilbakegang på 1 prosent nesten er stabilt. Opplaget i fjor var på 143.687 blader, hvilket er 1.495 færre enn året før. Blant bladene som sorterer i kategorien voksen kvinne er det Allers som går mest tilbake målt i prosent. Ned 9,4 prosent, eller 4.840 blader, til et opplag på 46.776. Familien faller mest målt i antall blader. Ukebladet hadde ved utgangen av fjoråret et opplag på 86.061 eksemplarer 7.188 færre enn året før. Mens Norsk Ukeblad endte på 65.648 blader i fjor, 5,5 prosent eller 3.787 færre enn i 2015.

Løftet av sparkel og sandpapir

Oppussingen i norske hjem synes å slå ut i opplaget. Samtidig som boligprisene når nye høyder i Oslo, når også interiørsegmentet i magasinpressen topper. Og det langt bedre enn i de andre klassene. 

Vinneren er Egmont-eide Hageliv og uterom som øker opplaget med fomidable 9.118 eksemplarer til 24.752. En vekst på 58,3 prosent. Vekst har Egmont også i Lev Landlig som ifjor hadde et opplag på 39.503 blader. En vekst på 6.287 blader eller 18,9 prosent. Det Nye Interiør leverte en vekst på 6.082 eksemplarer til et opplag på 28.545. Tradisjonsrike Bonytt holdt tritt i 2016 og økte opplaget med 9,9 prosent til 38.492 eksemplarer. Magasinet som ble etablert i 1941 la på seg 3.458 eksemplarer.

I motsatt ende i segmentet er Boligpluss som så 10.843 eksemplarer eller 37,3 prosent av opplaget fordufte fra 2015 til utgangen av fjoråret. Bonnier-magasinet leverte et opplag på 18.209. 

Fri Flyts Terrengsykkel, Aller Medias Vakre Hjem og Interiør og Bonniers Stella er også blant bladene som faller opp mot 20 prosent i opplag fra 2015.

Men ikke all vekst skjer innen boligsegmentet Aftenposten Historie hadde ifjor et opplag på 33.370 blader. Det er en økning på 2.587 eksemplarer, hvilket er en vekst på 8,4 prosent.

Totalopplaget for norske magasiner er nå på 1,9 millioner eksemplarer, noe som er en tilbakegang på 4,5 prosent for sammenlignbare titler. Det sa Helge Holbæk-Hanssen fra Mediebedriftenes Landsforening under presentasjonen av tallene tirsdag.

- Gruppene voksne kvinner og bolig og interiør er størst. Det er matbladene som øker mest for tiden. Vi finner også vekst i bolig og interiør. De tradisjonelle manns- og kvinnebladene går tilbake, sa Holbæk-Hanssen.

Annonser

Les også

MEDIEDEBATT: Den liberale pressemodellen er i krise, skriver idéhistoriker Kjetil Jakobsen. Her forklarer han hvor den kommer fra, og hvorfor.