Frykter at algoritmestyrte forsider vil svekke den felles opplevelsen av dagsorden

Anki Gerhardsen. Arkivfoto Journalisten

Frykter at algoritmestyrte forsider vil svekke den felles opplevelsen av dagsorden

Anki Gerhardsen frykter at samfunnsdebatten skal forvitre når algoritmer gjør sitt inntog i norske nettaviser. Aftenpostens utviklingsredaktør tror de kan gjøre den bedre.

Vil skreddersydde nettaviser som tilpasses preferansene til den enkelte brukeren føre til en bredere samfunnsdebatt eller kan det gjøre at den forvitrer? Debattant og mediekommentator Anki Gerhardsen frykter det siste, mens redaktører som har testet algoritmer er uenige.

Problemstillingen ble nylig reist av Anki Gerhardsen på Facebook, og innlegget har fått mange kommentarer.

Utviklingsredaktør Eirik Winsnes i Aftenposten er enig i Gerhardsens premiss om at det er redaktørene som skal styre forsiden av avisene, men mener algoritmene kan hjelpe redaktørene til å gjøre dette på en enda bedre måte

Utviklingsredaktør Eirik Winsnes mener at
en del begreper blandes sammen i debatten
om algoritmer.

Han opplyser at Aftenposten de siste månedene har gjort en del begrensede eksperimenter med automatikk og ulike algoritmer på forsiden. Det jobbes nå med hvordan denne teknologien best mulig skal tas i bruk i et helhetlig forsideprodukt. Det vil fortsatt bli testet mye fremover, opplyser han.

Sammenblanding av begreper

Winsnes mener at mange begreper blandes litt sammen i denne debatten. Han forklarer at man på den ene siden kan bruke data til å automatisere arbeidet med å sette sammen en forside - og fortsatt servere den samme forsiden til alle brukerne. 

– Så kan man personalisere deler av forsiden, altså personlig tilpasse deler av innholdet. En algoritme er jo litt forenklet sagt kun en oppskrift, og oppskriftene kan jo variere. Vi jobber både med algoritmer som finner frem de viktigste nyhetssakene brukerne våre har gått glipp av, og algoritmer som finner de mest relevante sakene brukerne har gått glipp av, sier Eirik Winsnes i en epost til Jourrnalisten.

Felles dagsorden

Hovedbekymringen til Anki Gerhardsen er at vi ikke lenger får en felles opplevelse av dagsorden og hun viser til at hun vil vite hva den enkelte avis synes er viktig, ikke hva hun selv synes. Ifølge Winsnes er disse bekymringene ubegrunnet.

– For oss er det svært viktig å beholde Aftenposten som en fellesarena der brukerne våre blir eksponert for de sakene vi mener er de viktigste. Vi tror vi kan utføre dette samfunnsoppdraget på en enda bedre måte ved å bruke data og algoritmer, blant annet til å koble vesentlig innhold sammen med riktig bruker, sier Winsnes, og nevner følgende eksempel:

– Hvis du er innom oss to ganger i uken er det helt sikkert mange vesentlige og relevante saker du går glipp av mellom de to besøkene. Algoritmer kan hjelpe oss å finne disse sakene, og dermed bidra til at du blir bedre opplyst enn du blir i dag. Slik kan data og algoritmer også bidra til å motvirke filterbobler og ekkokammer.

Aftenpostens utvikling skjer sammen med produkt- og teknologimiljøene i Schibsted. Winsnes understreker samtidig at selv om teknologien vil være tilgjengelig for alle, vil den brukes forskjellig.

Han minner om at mediehusene i Schibsted har forskjellig profil og publikum, og hver redaktør må naturligvis selv bestemme og definere hvordan teknologien kan brukes best.

Noe Gerhardsen syns bør diskuteres mer er at vi burde være mer opptatt av hvordan teknologien virker inn på medienes prioriteringer, og det faktum at teknologien i seg selv blir en aktør.

– Du skal være over gjennomsnittet opptatt av forholdet mellom teknologi og redaksjonelle valg for å skjønne hvordan ting fungerer, sier Anki Gerhardsen til Journalisten, og minner om at mange lesere ikke engang ser forskjell på innholdsmarkedsføring og journalistikk.

Redaktør Stig Jakobsen i avisen iTrømsø sier de har hatt gode erfaringer med bruk av algoritmer så langt.

Først ute

iTromsø var den første nettavisen i Europa med automatiserte forsider. Der har teknologien vært i bruk siden oktober 2015.

Redaktør Stig Jakobsen i iTromsø sier at selv om noen av sakene som leserne får se er skreddersydd ut fra deres egne preferanser, kan viktige nyheter overstyres slik at alle får den samme informasjonen.

– Det er som med de gamle avisene med flere deler, der begynte gjerne familiemedlemmer lesingen med forskjellige deler av avisen, ut fra hva de var interesserte i, selv om de til slutt hadde bladd seg gjennom alt. Med algoritmer blir den effekten noe av det samme. Det betyr ikke at leserne ikke får tilgang til de samme nyhetene med automatisering, det kommer bare i en annen rekkefølge, sier Jakobsen.

Han avviser at algoritmer gjør at redaktørene nærmest blir overflødige, og slik sett blir også presseetikken ivaretatt.

– Redaktørene må gjøre vurderinger hele veien og vi har gjort mange justeringer siden vi startet.

Flere leser

Ifølge Jakobsen har deres lesertall vist at flere faktisk leser nyheter etter at de begynte med algoritmer, fordi hver enkelt leser vet at de vil finne innhold som interesserer dem. Han forteller at de første seks nyhetene som leseren kommer til gjerne er en miks av algoritmens valg.

Jakobsen forteller videre at det er kommentarstoffet som er mest populært hos dem etter at de begynte med algoritmer.

For iTromsøs sin del har løsningen kun blitt testet ut på mobilutgaven av avisen, fordi den grafiske løsningen er lettere å få til der. Han viser til at det stort sett kun er deg selv som har adgang til din egen mobil, i motsetning til PCer, som gjerne flere i familien deler. Dermed blir det lettere å skreddersy preferansene.

Annonser

Les også

Vil ha ytterligere justering for dem som tjener under en halv million

Skal sørge for at NRK i nord tar eierskap om nasjonale fagområder. Særlig på nyhetssiden, sier distriktsredaktør. 

Hvis du ønsker å forlate en presset mediebransje er det ikke nødvendigvis lettere å få en relevant lærerjobb. Men mange synes å spesialisere seg i den retning likevel.